Martine - livet som medisinstudent

Bedre sent enn aldri? Jeg er rimelig treig men her kommer i hvertfall endel av spørsmålene som gjaldt medisinstudiet. Måtte dele de i to siden det var så utrolig mange spørsmål, så resten kommer etterhvert! :)

 

Tok du opp noen fag? I såfall hvilke og hvor gjorde du det?  Tok opp 2 fag, samfunnslære og 2mx fra 2.klasse på vgs. De leste jeg på egenhånd og meldte meg opp til eksamen som privatist..

 

Kom du rett inn på medisinstudiet etter videregående? Isåfall, hva hadde du i snitt? Nei, jeg kom inn tre år etter videregående..

 

Hvilket snitt hadde du når du kom inn på medisinstudiet? Rent snitt uten tilleggspoeng var ca 5.4

 

Har du alltid vært god på skolen? Ja, jeg har vel egentlig alltid vært det. Har alltid vært veldig glad i skolen, og likt å gjøre det bra. Var en skikkelig lesehest allerede tidlig på barneskolen, vi dro på biblioteket hver uke og lånte med flere bæreposer med bøker som jeg pløyde meg gjennom.. Har en fordel i at jeg liker realfag og tar matte veldig lett.. Og da blir det jo morsomt også! Men jeg har alltid jobbet hardt med skole, så resultatene har ikke kommet gratis ;)

 

 

Drømmer om å bli lege, og jeg går å ungdomsskolen, og er veldig, veldig lite motivert, så det går virkelig dårlig med mine karakterer. Har det skjedd med deg før, eller har du alltid vært god på skolen?

Ja, umotiverte perioder har jeg hatt.. Og det har jeg til tider nå også på legestudiet. :) Kan ikke alltid være like flink og motivert, det tror jeg er umulig.. Som regel jobber jeg det inn senere ved å ta noen skikkelig skippertak før prøver/eksamen! Jeg hadde i hvertfall noen fag 2.klasse på vgs som ikke gikk helt strålende karaktermessig, en kombinasjon av at jeg var umotivert og at det var så mange forskjellige fag at jeg ikke klarte å gi 100% i alle.. Jeg synes generelt det hjelper å tenke på målet for å klare å motivere meg igjen.. Kanskje det hjelper for deg også? Hvis det virkelig er en drøm bør det være nok motivasjon i seg selv å tenke på hva du oppnår ved å skjerpe deg :)

 

Har du noen motivasjonstips eller tips for å få gode karakterer? Som student gjelder det egentlig å velge et studie man virkelig brenner for, da kommer motivasjonen helt gratis. :) Men på ungdomsskole og videregående (og enkelte områder selv også på drømmestudiet) må man jo gjennom endel på skolen som ikke er spesielt spennende eller givende. Da synes jeg det hjelper å prøve å gjøre noe litt koselig ut av det, ha noe godt å spise/drikke ved siden av, ligge under et varmt teppe mens man leser, eller feks ta med seg boka ut på en kafe hvis man klarer å konsentrere seg selv om det er litt folk rundt. Hvis man generelt sliter med å holde på konsentrasjonen når man leser så synes jeg det hjelper å bestemme seg på forhånd at man SKAL lese effektivt så og så lenge, og vite at man har noe å glede seg til i lesepausene. Ellers gjelder det å ikke gi seg før man har jobbet nok med stoffet at man virkelig skjønner det..

 

 

Hvordan ble du så bra i skolen? Har du noen tips på hvordan man kan forbedre seg i skolen (hva gjorde du?) Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare her jeg. Jeg har alltid likt skolen, og også vært flink på skolen. Kanskje har jeg tatt ting lett? Men jeg har jo alltid også vært skikkelig flittig og jobbet mye med skole.. Har ingen "oppskrift" på hvordan man blir skoleflink desverre.. Annet enn å bruke mye tid på det og jobbe hardt..

 

Hadde vært morsomt om du kunne fortelle hvor mange % score du har fått på eksamenene dine? :) Vet jo at man må ha 65 % for å få bestått. Jeg husker faktisk ikke hva jeg har fått på alle jeg. Det har jo ikke noe å si videre,  det blir ikke lagret noe sted (så vidt jeg vet?) så det blir ikke til at jeg tenker så mye på det. Score på 9.sem eksamen var 80, 8. semester 90. Lengre tilbake husker jeg ikke. men det har i hvertfall alltid vært langt over grensen for å bestå!  :D

 

kan man dra på flere utvekslingsland i regi av UiO? hva med nmf? Ja, info om utveksling finner du HER, sommerutveksling HER :)

 

Hvordan fungerer det egentlig med prøver og eksamener til dere? Har dere noe underveis eller får dere veeldig mye en eller to ganger i året? Det varierer fra semester til semester. Men vi har alltid en avsluttende eksamen hvert halvår, noen semestre er den skriftlig, andre muntlig, og enkelte år har vi begge deler. Det er da pensum for hele det halve året så de eksamenene er rimelig store.. Ellers har vi noen år i tillegg noen tester som må bestås for å kunne gå opp til eksamen, typisk anatomitester. :)

 

 

 

Ville du studert medisin i utlandet hvis du ikke hadde kommet inn i Norge? - Nei, for meg var det aldri noe alternativ.. Da ville jeg heller brukt de ekstra årene det hadde tatt for å forbedre karakterene mine så jeg hadde kommet inn i Norge.. Har nok mye med at jeg hadde kjæreste og familie som jeg ikke hadde orket å bo så lenge borte fra.. Jeg kunne egentlig aldri tenke meg å studere noe annet sted enn i Oslo, hadde det vært en uoppnåelig drøm så tror jeg faktisk jeg heller hadde valgt et annet studie..

 

Isåfall hvis du ikke ville, hva kunne du da tenkt deg å blitt?  På videregående var jeg innom mange forskjellige yrker; advokat, bioingeniør, veterinær, arkitekt.. Skulle jeg valgt et annet yrke den dag i dag måtte det blitt veterinær eller jordmor - tror jeg hadde trives like godt i de to yrkene :)

 

Er studiet vanskelig (masse eksamen/mye stoff?) - Til det siste så er svaret JA! Det er enormt mye å lese, man blir jo egentlig aldri ferdiglest/ferdigutlært som lege.. Men jeg synes det er overkommelig mengde pensum i forhold til det man trenger for å bestå eksamen. Så hvis man likestiller mye pensum med at det er et vanskelig studie, så er det vel det da. Personlig synes jeg studiet er veldig greit, synes ikke det har vært så ekstremt eller vanskelig å komme seg gjennom så langt. Det er jo selvfølgelig noen tøffe eksamensperioder, men det er det vel på alle studier.. ;)

 

Ganske illustrerende, en fin "liten" bunke med bøker jeg brukte i 3.semester..

 

Vet du noe om hvordan det er å være medisinstudent i Polen (f.eks i Poznan)? Nei..

Har du tenkt på å melde deg inn i Leger uten Grenser når du er ferdig? Ingen planer om det akkurat nå i hvertfall..

Hvor mye kommer du til å få i studielån når du er ferdig? Vet ikke, mellom 3-400 000 tror jeg.. Nok i hvertfall :S

 

Har du linker til andre som studerer medisin i norge eller i danmark? Vet ikke om noen i Danmark desverre. Men i Norge har du: Martine, Pia, Ingunn, Una.

I utlandet: Martha Christin (slovakia men ferdig nå), Ida (praha), Ann Cecilie (krakow).

 

Har du noen tips til hvordan man skal unngå å få helt panikk før eksamen? Hehe, mitt beste tips er å unngå å menge seg med de i klassen som blir superstressa og masete når eksamen nærmer seg. Det smitter så lett, og før eksamen tenker jeg mest på meg selv.. På selve eksamensdagen pleier jeg aldri å møte opp foran eksamenslokalet før rett før vi begynner, da sitter jeg heller i bilen eller et annet sted jeg kan være alene. Det slår ikke feil;  er alltid en gruppe mennesker som står der minutter før det begynner å spør hverandre og stresser på ting de ikke kan, og det er typisk detaljer som ikke er spesielt relevant.. Orker ikke sånt rett før jeg skal prestere!

 

Ellers spørs det helt på hvordan eksamen/hvor stort pensum er - hehe, og ikke minst hvor god tid man har på seg.. Hvis man har relativt god tid til å komme gjennom pensum så er det lurt å lage en slags plan (om ikke annet enn i hodet) over hva man bør komme gjennom hver dag.  Hvis man ligger så dårlig ann at man vet man ikke har sjans på å komme gjennom alt så synes jeg det er lurest å fokusere på tidligere eksamensoppgaver. Det ligger ute på nett på vårt studie i hvertfall, og da er det lettere å se hvor de legger lista, så man ikke bruker masse unødvendig tid på detaljer de ikke forventer at man skal kunne uansett..

 

 

Jeg begynner på Med. UIO nå i januar og vil sette stor pris på om du kan gi meg noen gode råd og tips med hensyn på bøker og litteratur for 1 og 2 semester?

Nå kommer jo desverre dette svaret sent da, men kanskje noen andre kan få nytte av det..

Man trenger ikke kjøpe inn noe før man begynner, pleier å bli gitt litt info ved studiestart om hvilke bøker som anbefales.. 1 semester kjøpte jeg alle bøkene mine brukte, og solgte dem etter året var over. Sånn sett gikk jeg i null i forhold til penger brukt. Det er ikke disse bøkene man ønsker/trenger å ta frem senere år for å si det sånn... Du trenger ikke anatomiatlas/stor anatomibok det første året, man kan jo kjøpe det iom at man uansett må ha det i hvertfall til 3.sem, men det er veldig lett å lese seg litt vekk første året. Den anatomien/fysiologien du lærer da er veldig grunnleggende og det kommer igjen i opptil flere semestere senere, så det er ingen vits i å stresse med detaljene enda.

Kan jo hende hvilke bøker som anbefales har endret seg siden jeg var fersk.. Men 1. sem hadde jeg: Human biology (men menneskekroppen er også en veldig fin bok, men den er stor i forhold til hva man trenger i 1.sem så man må greie å "sile litt", og den er altfor liten i forhold til hva man trenger senere år så den faller litt midt i mellom). Statistiske metoder i medisin og helsefag (skikkelig dårlig bok synes jeg, men det er den som var pensum for statistikkdelen) Brukte også Helse, sykdom og atferd, Den kliniske samtalen,  Medisinsk og helsefaglig etikk (disse bøkene kan du egentlig heller låne på biblioteket, det holder å lese de kapitlene pensum er fra 1 gang..) Det er disse bøkene jeg har nevnt her de fleste på kullet mitt brukte, i tillegg til medisinsk ordbok.

 

2. sem brukte jeg: Essential cell biology og Lippincott (anbefaler deg å holde deg langt unna The Cell og Molecular biology of the cell hvis ikke du har spesielt sterke interesser for cellebiologi og biokjemi ;)). Jeg brukte også Thompson & Thompson i genetikk, og lille Robbins i patologi. Histologibok synes jeg var vanskelig å velge, du burde bla litt i de forskjellige å se hvem du liker best - jeg gikk for Wheater's functional histology da jeg synes histo er et skikkelig kjedelig fag og ikke orket den svære danske Geneser (som blir anbefalt av lærerne, men mange av studentene endte opp med å kjøpe en annen i tillegg fordi den ble for omfattende..) 

 

♥ ♥ ♥

Er sorgen stadig like tung å bære, eller blir den lettere etterhvert? Den har blitt lettere å bære etterhvert.. Hvordan jeg har det nå kan ikke en gang sammenlignes med hvordan det var for 6 måneder siden.. Sjokket legger seg og jeg har på en måte akseptert hva som har skjedd.. Jeg synes fortsatt det er så forjævlig vondt at dette måtte skje oss, det finnes ingen mening i det.. Men jeg har akseptert at det bare er slik det gikk.. :`( Samtidig er det vanskelig, for plutselig kommer bølgedalene og det er ikke alle som forstår at sorgprosessen tar lang tid og at det er naturlig at vi i lang tid kommer til å måtte takle vonde dager..

 

 

Hvordan har det vært å takle hverdagen etter Felix' død? 

Det har vært vanskelig. Alt er vanskelig fordi det føles feil, det skulle ikke vært sånn - jeg skulle hatt permisjon jeg nå - ikke studert og vært i praksis. Det er også vanskelig fordi vi ofte møter på folk som ikke har fått med seg hva som har skjedd. Jeg må være forberedt på å takle det når jeg står i kassa på rimi og når jeg sitter på forlesningssalen og aner fred og ingen fare.. "du har vel en liten en hjemme du nå....." Det gjør at jeg ofte unngår perifert bekjente som jeg ikke er sikker på om vet eller ikke.. Jeg unngår å møte blikkene i butikken, det er bare ikke alltid jeg orker å ta sjansen på slike samtaler..

 

 

Hva ble satt som dødsårsak? De fant ingen dødsårsak, alt var er helt normalt på blodprøver, infeksjonsprøver, undersøkelse av morkake, obduksjon. De kaller det uforklarlig fosterdød når de ikke finner noen årsak. Det er sinnsykt vanskelig å akseptere at vi aldri får noe svar, men det er desverre ganske vanlig når barn dør i magen at de ikke finner noen forklaring.

 

Har dere valgt gravsteinen til Felix? Vi fant ut av vi ikke ville forhaste oss med gravstenen før frosten kom (kan ikke settes opp når det er frost så vi må vente til våren). Er så viktig at den blir akkurat som vi ønsker siden den skal stå der til minne om Felix for alltid.. Vi har bestemt oss for gravsten (blir en enkel hjertesten)  og omtrent hva som skal stå der, men vi har ikke bestilt enda :) Har lyst til å få gjort det nå i løpet av den neste måneden..

 

Foto: Tom Gustavsen

 

Men mest av alt ønsker jeg vel å vite.....hvordan går det EGENTLIG med deg (sånn bak "happy face" ditt?).

 Å, det er vanskelig å svare på. Vet vel kanskje ikke helt selv.. Det varierer fra dag til dag, noen dager er fulle av håp, andre er vanskelige.. Men generelt har jeg flest gode dager for tiden! Det å ha fått Basse har gitt meg så mye glede, og han er en skikkelig kosegutt som gir så mye trøst <3 I tillegg har han spesielt de første ukene holdt både hodet og kroppen opptatt døgnet rundt - og det er egentlig veldig deilig.. De vonde tankene og følelsene ble derfor skjøvet litt tilbake, og det tror jeg har vært den viktigste grunnen til at jeg holdt meg oppe før jul..  Nå etter eksamen som jeg har mye fritid og tid til å tenke hadde jeg egentlig regnet med at det skulle komme en liten nedtur.. Men jeg har det egentlig bra nå, jeg har ganske mye håp tross alt..

 

 

Jeg også lurer på hvordan det går med deg og Jonas? Nå som vi går inn i julehøytiden, så er jo det et velkjent fenomen at man blir påminnet om det man har opplevd og de man har mistet.. Misforstå meg rett, jeg vet at det ikke går et minutt uten at du tenker på Felix, men hvordan tror du at denne julen blir? Det eneste som er sikkert er vel kanskje at den ikke blir som dere hadde planlagt? 

Dette skrev jeg før jul..: I forhold til julen er det VONDT, jeg begynner å grine bare jeg tenker på det.. Det er som du sier (og som alle som har mistet noen sannsynligvis er kjent med..) en utrolig vond påminnelse om hva som skulle vært. Vi skulle feiret jul sammen, vi tre, for første gang. Jonas skulle feire med min familie for første gang, og verdens fineste Felix hadde vært 5 måneder og storsjarmør. Det mangler mange pakker under juletreet. Julekortet som jeg hadde sett for meg blir ikke sendt ut, ingen vil vel ha bilde av en død baby med juleposten..

 

Nå har vi jo kommet oss vel i gjennom julen. Og vi overlevde det også.. Vi hadde koselige stunder både på julaften og juledagene, og sånn sett gikk det kanskje bedre enn jeg trodde.. Vi var på kirkegården på formiddagen julaften, og jeg ble litt overveldet av hvor mye det gikk inn på meg. Jeg gråt og gråt og gråt! :`( Det var bare så trist å være der! Felix skulle vært med oss han, ikke ligget i en grav!

 

Håper ikke dette blir for direkte og "brått" spørsmål. Men angående sorgen du (og dere) bærer på. Siden du nå er legestudent, og snart lege.....og dermed kan komme bort i slike situasjoner igjen, at andre mister sitt barn.....hvilke råd gir du dem (om du har kommet med råd til dem)? Hva sier man liksom, og hva sier man ikke??

Hmm, jeg vet ikke helt hva du mener. Jeg har ikke i studiesammenheng enda møtt noen som har opplevd det samme, heldigvis for det - det hadde blitt litt for tøft så tett på. Som student føler jeg ikke foreløpig min rolle er å gi noen råd eller "blande" meg så mye inn føler jeg.. Men etterhvert får jeg jo den rollen..

 

Klarer ikke helt å skrive kort ned noen konkrete råd jeg, men det blir å møte de med stor forståelse og empati. Jeg synes det var viktig å føle at helsepersonell rundt meg visste hva de snakket om, kom med informasjon (man er jo HELT i sjokk og har jo ingen erfaring med det som skal skje..) og generelt var omsorgsfulle og gode. Det var så fint når de snakket om Felix med å bruke navnet hans, og jeg glemmer aldri jordmoren som kom inn morgenen etter fødselen og sa at hun hadde sett Felix og at han var så fin ♥ Små ord som betyr så uendelig mye, vi som er "englemammaer" får jo ikke oppleve det alle andre får med skryt og godord om de vakre barna våre, så de få som har sagt noe sånt blir for alltid husket..

 

Det man IKKE skal si er noe som helst å bagatellisere sorgen - komme med antydninger om at "det var bra h*n døde før han ble født, det hadde vært enda verre om dere rakk å bli kjent med h*n", "dere er jo unge, dere kan prøve igjen", "dere er jo heldige, dere har jo barn fra før" osv i den duren... De fleste slike utsagn er vel et forsøk på å trøste, men det blir så feil likevel!

 

 

Hva slags erfaringer rundt Felix's død føler du at du kan ta med videre når det gjelder studie og når du er ferdig studert, og som kan hjelpe deg til å bli bedre i hva du gjør?

Jeg har i hvertfall lært mye om sorgprossess og det å miste et barn. Det er erfaringer man ikke helt klarer å sette seg inn i før man har opplevd det selv.. Jeg kommer til å møte mennesker som bærer på sorg uansett hvilken type lege jeg tilslutt blir, og jeg tror det blir lettere for meg å møte de på en bedre måte etter å ha vært der selv.. Jeg vet mer om hva man absolutt ikke bør si, og hva som er bra å fokusere på.. Jeg vet om flere som ikke har blitt møtt med forståelse i det hele tatt fra sine fastleger om hvor vanskelig det er å takle hverdagen etter å ha mistet et barn, så selv om man kan tenke at det er en selvfølge å bli møtt med forståelse og empati så er det tydeligvis ikke det.. Er det almennlege jeg blir så kommer jeg aldri til å ta lett på svangerskapskontrollene, er det noen som helst mistanke om at noe ikke er bra så skal det sjekkes ordentlig opp! Jeg har jo også tenkt litt på det å kanskje spesialisere meg til fødselslege/gynekolog, kanskje blir det for vanskelig - men tiden vil vise.. I såfall kan det jo hende jeg plutselig en dag sitter der med ultralydapparatet og må gi verdens verste beskjed til andre vordende foreldre. Det vil jo aldri bli noen riktig måte å få sagt akkurat det, men jeg vet i hvertfall personlig hvordan jeg synes det ble gjort feil i vårt tilfelle, og dermed hvordan jeg ikke skal gjøre det..

 

 

Hvordan finner du tid og ork til å blogge midt i all sorgen? Har det fungert som terapi for deg å kunne skrive av deg, eller har du følte på plikten til å levere fordi du har hatt så mange lesere lenge?

Har absolutt ikke skrevet av plikt.. Dere har kanskje lagt merke til av det hender det går både en og to dager mellom innleggene her.. Før dette skjedde kunne jeg finne på å skrive innlegg bare fordi jeg følte jeg "burde", nå gjør jeg det kun når jeg selv orker/har lyst.. Bloggen har blitt så mye mindre viktig.. Og så om jeg mister lesere av det? Kunne egentlig ikke brydd meg mindre.. Men det har jo vist seg at leserne bare har strømmet på.. Samtidig har jo bloggen på en annen måte blitt mye viktigere, i form av at det jeg skriver om er mye viktigere, sårere og personlig. Skriver om min egen sorgprosess..

 

Det har fungert som terapi for meg. Det har lettet hjertet litt på de tyngste dagene. Og både jeg og Jonas har funnet enormt mye trøst i alle de gode kommentarene nære og fjerne har lagt igjen her det siste halve året.. Takk <3

 

 

 

Hva var det som gjorde at du valgte og dele sorgen med oss lesere? Jeg vil bare si at jeg synes det er en fin måte å få ting ut på, og du hjelper sikkert andre som har opplevd det samme!

 

Det har vært en slags terapi for meg bare det å skrive.. På vonde dager ble klumpen i brystet blitt litt mindre smertefull. Det har også vært en måte å sørge for at flest mulig kjente fikk vite hva vi har opplevd.. De verste opplevelsene jeg har hatt i høst er møtene med de som ikke vet... De som ikke har sett meg siden jeg var gravid, kommer for å gratulere, spør hvordan det går med den lille hjemme.. Så jeg er glad vi har fått redusert disse møtene til et minimum ved å være åpne om det som har skjedd. Men det finnes likevel nok av folk som ikke har fått det med seg... Det gir meg en god følelse av å tenke på at det jeg har skrevet her en dag kanskje kan hjelpe andre foreldre som opplever å miste barn.. Det har for meg betydd mye å kunne lese bloggene til andre englemammaer, det er noe med å ikke føle seg så alene i sorgen..

 

 

 

Jeg lurer på hva dere gravla Felix i?

Hvis du tenker på klær så hadde han på en veldig skjønn blå-og hvitstripete sparkebukse, og en hvit strikketgenser. Disse klærne kjøpte familien min første dagen etter vi fikk vite at Felix var død, mens jeg og Jonas var på sykehuset og ventet på at fødselen skulle komme i gang.. I tillegg hadde han mange tepper rundt seg som vi pakket han godt inn i, det blå sykehusteppet og et tjukt strikketteppe som lillesøsteren min hadde strikket til han mens jeg var gravid. Han hadde også en liten kaninbamse med seg i kisten som han hadde fått av lillesøsteren til Jonas. Han ble gravlagt i den nest minste hvite barnekista..

 

Hvilken oppfølging har dere fått fra helsevesenet? Har dere hatt utbytte av det? Fra sykehusets side har vi fått tilbud om sorggruppe. Den startet ikke før i oktober tror jeg det var, i og med at vi måtte vente på at gruppen skulle "fylles opp" av flere som hadde opplevd det samme (uff, det er jo bare grusomt i seg selv å tenke på..). Vi synes det var synd at det ikke startet opp noe før da, fordi det for vår del var de første månedene som var aller verst og da vi hadde hatt størst behov for å snakke med andre som virkelig forsto.. Men vi synes vi får veldig godt utbytte av det nå også, og vi møtes omtrent 1 gang i måneden, og det skal fortsette med noen ganger til utover våren! Vi har en kjempefin gruppe, med 5 andre par som har mistet barn. Og tro det eller ei, vi har det ganske så hyggelig på disse møtene. :)

 

Ellers har det ikke vært noe annen oppfølging fra sykehuset. Men vi hadde en fantastisk jordmor som tok i mot Felix, og hun har passet på oss litt i etterkant, hadde en samtale med henne noen uker etter fødselen for å snakke igjennom alt som hadde skjedd, hun var med oss på ettersamtalen der vi fikk obduksjonsrapporten,  og hun har også ringt og sendt litt meldinger for å høre hvordan det har gått med oss :) Fastlegen min har jeg vært hos i forbindelse med sykemelding etter fødselen. Og der har det vært åpent tilbud om at jeg bare måtte ringe hvis jeg skulle trenge en time så skulle hun klare å klemme meg inn på kort varsel (selv om hun vanligvis har endel ventetid for time)

 

Ellers er det lovnader om veldig tett oppfølging ved et nytt svangerskap. Og det håper jeg de holder når den tid kommer :)

 

 

Jeg får stadig vekk litt forskjellige spørsmål om hvordan jeg gikk frem for å komme inn på medisin. Kan godt svare på det, men vil bare understreke at det er 4 og et halvt år siden jeg begynte på medisinstudiet. Både hvilke tillegspoeng man kan få, måte å beregne karaktersnitt og hvor høyt karakternsitt man må ha for å komme inn er forandret siden da.. Grunnen til at jeg vil understreke det er at jeg tror at bakgrunnen for at veldig mange spør om dette er fordi de vil sammenligne med seg selv, kanskje se om de kan gå "samme vei" som meg for å komme inn.. Det går altså ikke, men jeg kan svare likevel i tillfelle noen fortsatt synes det er interessant.. :)

 

På videregående hadde jeg ingen tanker om at det var lege jeg skulle bli. Jeg var innom advokat, bioingeniør og til slutt veterinær. Derfor hadde jeg ikke jobbet målbevisst for å bare få 6'ere, og hadde heller ikke realfagene man trenger for å komme inn på medisin (bortsett fra 2mx - 2klasse matte). Men siden jeg i 3. klasse begynte for alvor å tenke på veterinærstudiet, tok jeg 2kj (2. klasse kjemi) som det den gang het i mitt siste år på videregående.

 

 

Jeg hadde likevel heldigvis ganske gode karakterer på videregående, har egentlig alltid vært glad i og flink med skolen. Året etter videregående bestemte jeg meg for å forbedre snittet på karakterkortet mitt for å ha en sjans om å komme inn på veterinær. Jeg gadd ikke bruke tusenvis av kroner på privatskoler, så jeg fikk ved hjelp av rådgiver på skolen en ordning slik at jeg fikk lov til å delta i timene og ta prøver og eksamener sammen med avgangsklassen på den gamle skolen min (tror de kalte det å være "delfagelev"). På den måten tok jeg siste året med kjemi og matte og klarte å få 6'ere i begge de fagene. Hadde jo ikke så mange timers undervisning i uka, så i tillegg jobbet jeg det året. I løpet av det året begynte tankene mine å surre rundt medisinstudiet, fant ut at der fikk jeg mer valgmuligheter, bedre lønn, det ville bli lettere å få jobb og når jeg etterhvert fant jeg ut at jeg ønsket å jobbe med mennesker var det bestemt.. :)

 

De to neste årene jobbet jeg målrettet for å komme inn på medisinstudiet. Målet var Oslo, noe annet var aldri egentlig noe alternativ for jeg ville ikke flytte langt vekk fra Jonas og familien. Jeg bestemte meg for i steden for å begynne å ta opp en mengde fag, som ville medføre MYE jobb for lite økning i karaktersnitt (hadde stort sett bare 5 og 6 i alle fag, og det er mye jobb i de fleste fag å forberdre en 5 til en 6) så tok jeg 2 år med studier på Blindern for å få max tilleggspoeng. Dette er ikke en vei det er mulig å gå lengre, de har tatt vekk muligheten for å få så mange tilleggspoeng for tidligere studier som det var den gang. Jeg valgte da studier som jeg trodde jeg kunne få litt igjen for senere i medisinstudiet (1 år med realfag - som biologi, cellebiologi, fysikk, matte, kjemi og 1 år med psykologi). I tillegg til studiene på blindern tok jeg i gjennomsnitt et ekstra fag i halvåret (videregåendefag). Tok 2Bi, 3bi, 2fy som jeg ikke hadde hatt før for å få fult opp med realfagspoeng, i tillegg til at jeg forbedret 2 fag (2mx og samfunnslære). Alle disse vgs-fagene leste jeg meg bare opp på egenhånd og meldte meg opp til eksamen som privatist.

 

 
Vitnemålet mitt etter å ha tatt endel ekstra fag. Med disse karakterene (- en mattekarakter som ble forberdret fra 4 til 6) jeg kom inn på medisin..

 

Så jeg brukte i alt 3 år på å komme inn på medsisin. Husker ikke hva snittet mitt var når jeg gikk ut av vgs, men mener å huske det var litt over 5.. Rent snitt når jeg kom inn var 5,39. Med alle poengene mine (hadde 21 tilleggspoeng) endte jeg opp med en poengsum på 74.9 - akkurat nok til å komme inn i Oslo det året.(mener å huske at grensen var 74.8 så det ar virkelig på nippet) :)  Sist gang jeg nevnte dette i en spørsmålsrunde endte det i en meeeengde spørsmål i etterkant..  Så derfor må jeg igjen skrive: Det meste av poengregler er helt forandret siden jeg kom inn, så det nytter ikke sammenligne med meg her. Den gang jeg kom inn fikk vi poeng for tidligere studier, realfag og fordypningspoeng - og ikke alderspoeng i det hele tatt, karaktersnittet ble også regnet på en annen måte (middelverdi av standpunkt og eksamenskarakter) ;) Så på den måten fikk jeg 21 ekstrapoeng - og det er altså ikke mulig med dagens regler ;)

 

 

Så det var det.. Hehe, føler dette ble tidenes kjipeste innlegg. Men det er jo så mange som lurer på dette så nå har jeg i hvertfall dekket nysgjerrigheten deres  ;) Resten av medisinspørsmålene er også under lupen, det var VELDIG mange spørsmål rundt medisinstudiet i denne runden, og mye er ganske omfattende å svare på så derfor tar det litt tid! Skjønner forsåvidt godt at det er mange som er interessert i medisinstudiet, det er jo et utrolig spennende studie og yrke :)

 

 

Håper alle har en fin tirsdag. Jeg leser til eksamen og har hatt Basse til veterinæren for å ta 12 ukers vaksinen sin idag. Flinke gutten sjarmerte veterinærene og tok det hele pent ;)

Hvorfor fikk dere Hulken? Jeg skulle flytte hjemmefra og hadde veldig lyst på en katt. :) Hadde vokst opp med familiekatten vår Frida, og hun fikk et siste kull med to skjønne orange gutter rett før jeg skulle flytte hjemmefra. Den ene fikk kusinen min, og den andre (= Hulken) fikk lov til å bli med meg ♥ Han begynner å bli en gammel pus nå, 7 år!

 

Hihi, søte mini Hulken

 

Når bestemte dere dere for å få Basse? Vi har ønsket oss hund i maaange år. Men vi begynte for alvor å lese om ulike raser og undersøke mulighetene for å få oss hund nå i slutten av sommeren.. Når jeg begynte å lese om rasen dansk svensk gårdshund ble jeg helt forelsket :) Når vi kom i kontakt med en superhyggelig oppdretter som ventet et kull som var leveringsklare før jul så ble det fort bestemt for vår del! Men at det ble akkurat Basse var det oppdretteren som bestemte, hun valgte ut hvilke valper som etter personlighet ville ville passe best til de 4 ulike familiene. 

 

Basse som liten tass sammen med mamma

Hva var årsaken til at dere ville ha hund? Vi har ønsket oss en familiehund lenge. Har snakket om det i mange år, men har ikke kommet over den "perfekte" rasen før jeg leste om dansk svensk gårdshund :) Ingen spesiell grunn bortsett fra at vi synes det er utrolig koselig med en hund i hus, vi ville ha en kosehund, familiehund & turkamerat :)

 

Hvordan går det med Basse? Hvilken personlighet har han? Det går fint! :) Han er en flink liten godgutt, som tar alle utfordringer uten å blunke ;) Han sover hele natten til klokka 10-11 (luksus!), har goood apetitt, nesten stueren allerede, sitter pent på kommando og når han venter på maten sin, ikke noe problem med å være i bur eller å kjøre bil og ikke minst eeeelsker å hilse på alle mennesker :) Det vi må øve på er å ikke ta heeelt av når vi får besøk, eller når vi drar på besøk. Han kan nemlig bli litt vel gira enkelte ganger. Men det ser ut til å gå bedre nå det også, har jo fått øvd litt i julen  :)

 

Hmm personlighet, vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive han jeg. Han virker som han er veldig fortrolig med oss, og som en tøff og selvstendig liten fyr. Sover seg gjennom BRÅK (borre/drill-lyder i naborommet), tøffer seg for katten som er minst dobbelt så stor, og kan allerede være alene uten at han blir redd.. Han liker ikke spesielt godt å være ute når det er kaldt og surt, da tisser han suuuperfort og løper til døra etterpå :p Gjerne rett bort til peisen og varmer seg litt. Han elsker å koooose og dra seg på sofaen spesielt om kvelden, men kan også være høyt og lavt og overalt så vi blir ganske slitne av raptusene hans til tider ;) Akkurat sånn det skal være med en liten valp i hus tenker jeg.

 

 

Han har vokst MYE på 3 uker!

Hvilke hunderaser har du på topp tre? Må jo si Dansk svensk gårdshund som nummer 1 siden det er det Basse er. Nummer 2 kommer Mopsen - synes det er en fantastisk skjønn og herlig rase!♥ Har ingen spesiell nummer 3 jeg, det er så mange vakre og søte hunderaser!

 

Hvordan det var å vite at du skulle bli mamma? Det var helt utrolig fantastisk!! :) Så utrolig spennende! Jeg holdtpå å sprekke, hadde vanskelig for å holde igjen og ikke fortelle hele verden om det med en gang.. Men uansett hvor planlagt og ønsket det er så var det veldig rart og surrealistisk å tenke på at det vokste et bittelite menneske inne i sin egen mage ;) Jeg turte ikke helt å begynne å glede meg før jeg var på første ultralyd å så at alt så bra ut..

 

 

Vurderer dere barn i fremtiden? Hvordan har dette forandret seg for dere med tanke på sorgen dere går gjennom nå? Ja det er helt klart at vi ønsker oss flere barn  :) Har skrevet ned noen tanker om det HER :) I forhold til hvordan det har endret seg så hadde vi jo ikke tenkt at Felix skulle få noe søsken i hvertfall før jeg var ferdig studert. Men nå synes jeg det blir for lenge å vente i 3 år til.. Likevel er det greit å vente en stund så hodet får tid til å bearbeide sorgen før det er en ny graviditet på gang..  I tillegg har jeg nok endret syn på barn etter jeg fikk smake på hvor sterke "mamma-følelsene" er.. Det er virkelig ikke noe som betyr mer enn det å være mamma. ♥ Jeg har lyst på mange barn :)

 

Har dere tenkt på tidspunkt for neste barn osv? Mmm, ja det har vi. Men der setter jeg grensen for hva jeg vil holde privat. :)

Hva er det beste minnet fra graviditeten med Felix? Har så mange fine minner. :) Alle de sterke sparkene jeg ofte våknet til om morgenen, og som "distraherte" meg når jeg satt på forelesning. Var fantastisk å være på tidlig ultralyd å se denne lille perfekte skapningen sparke og herje rundt, og ikke minst den vanlige ultralyden der han hadde vokst seg stor og vi fikk vite at det var en liten gutt der inne i magen <3 Aldri vært så lykkelig før som denne våren/sommeren, var jo bare et fantastisk eventyr til det plutselig var slutt. Er så glad jeg hadde det så bra og virkelig nøt hver eneste dag av graviditeten.. Tror jeg hadde blitt lei meg dersom jeg var en av de som bare søyt og klagde meg gjennom 9 mnd.. Det er jo det eneste minnene jeg har nå, så jeg er glad vi har mange fine minner fra de månedene!

 

Var det ille å føde? Har skrevet om min stille fødsel HER.. Jeg trodde det skulle bli verre etter alt jeg hadde hørt om fødsel på forhånd, og i hvertfall når jeg visste jeg ikke hadde noen belønning som ventet meg etterpå.. Jeg tror ikke jeg hadde noen spesielt lett fødsel, den startet så brått at jeg måtte gjøre det hele uten noen annen form for smertestillende enn lystgass. For å være ærlig synes jeg enkelte virker som de overdriver endel når de beskriver hvor jævlige deres fødsler var.. (da snakker jeg ikke om de som har komplikasjoner/traumatiske fødsler, da snakker jeg om de helt vanlige fødslene)  De får i hvertfall "premien" tilslutt, det gjorde ikke jeg . Men jeg ser ikke noe poeng i å konkurrere om å ha den "verste" fødselen likevel..

 

Hva vil du kalle de neste ungene dere får? Det finner vi nok ut av og blir enige om når den tid kommer.. Har ingen liste klar for å si det sånn :) Bortsett fra et jentenavn som både jeg og Jonas liker da, men det er hemmmmmelig!

 

 

Hva, eller hvis, har forandret seg mest ved deg, din personlighet, etter at du ble mamma? Min erfaring med å bli mamma er jo å miste barnet sitt. Og det har forandret meg mye, feks ved at jeg er mye mer redd enn jeg var før. Når man blir rammet av en sånn tragedie, som det er så sinnsykt liten sannsynlighet for at skal skje, blir man veldig redd for å miste andre man er glad i også. God statistikk betyr ingenting for meg lengre, etter å ha vært på "feil side" av statistikken.. Sånne ting som "ikke skjer"- det skjer jo tydeligvis oss..

 

Har kroppen din fått et bemerket preg av fødselen? Positivt eller negativt.. tenker på mange som syns det er flott å ha et minne på barnet de har bært. Kroppen min bærer preg av at jeg har vært gravid i form av at jeg fortsatt har mange ekstra kilo som jeg ikke har klart å kvitte meg med enda. Akkurat det synes jeg bare er veldig negativt. :( Ellers fikk jeg ingen strekkmerker på magen eller slikt. Men jeg har et bittelite strekkmerke på den ene puppen :p Hehe, og det synes jeg egentlig bare er litt fint, et lite minne om Felix det <3

 

 

Jess, det var en liten start! Må ta spørsmålene i puljer da det var såpass mange at det er omfattende å svare på! Dere får være tålmodige med meg, så kommer svarene etterhvert ;) Nå skal jeg avgårde på trening og juleshopping! :)