Martine - livet som medisinstudent

 

Denne uken er siste praksisuken før jul. Jeg må sjonglere litt for å få det til i forhold til Basse som er litt for liten til å være alene hjemme enda. Litt stres er det, men vi får det til. I dag var det mamman min som satt noen timer "hundevakt" på formiddagen mens jeg var på Ahus, og i morgen skal Jonas ta seg fri fra jobb.

 

I morgen skal jeg og praksisgruppen min ha en liten presentasjon. Hver og en må presentere et tema innen barnemedisin for resten av gruppen, og jeg har valgt infeksjonssykdommer med utslett! ;)

 

Skal bruke resten av kvelden til å forberede meg litt mer og gjøre klar powerpoint-presentasjonen. Hehe, men i den forbindelse tenkte jeg for moro skyld sjekke hvor flinke dere er i å gjette sykdommer basert på utslett.. Ikke lov med med google eller andre hjelpemidler! ;) Har plukket ut noen ikke så altfor vanskelige som bør kunne være gjenkjennbare for noen i hvertfall, og laget noen "caser" dere kan tenke litt på! Kan tenke meg det feks er noen erfarne småbarnsmødre som kanskje også er gode på dette i tillegg til oss som lærer om det på studiet.

 

Hvilken sykdom:

 

Case 1 - Startet med feber og influensaliknende symptomer. Deretter fikk barnet et rødflekkete utslett i ansikt og på kroppen. Utslettet klør veldig. Etterhvert utviklet det seg til små væskefylte blærer. Det går hull på mange av blærene som tørker inn, blir skorpebelagte.

 

 Riktig svar= VANNKOPPER

 

Case 2 - Sykdommen startet med sår hals, hovne mandler, og feber på 39°C. Redusert allmenntilstand. Etter ½-2 dager kom et rødt tettsittende "nuppete" utslett, først synlig i armhulene og lysken. Utslettet brer seg til overkroppen og utover armer og bein. Huden i ansiktet blir hissig og rød, men området rundt munnen er blekt. Tungen får først et tykt, hvitt belegg og blir senere høyrød med oppsvulmede kjertler ("jordbærtunge"). Utslettet forsvinner etter 4-5 dager. Ca en uke etter gjennomgått sykdom skaller huden på fotsålene og i håndflatene av i små og store flak.

 

Riktig svar= SKARLAGENSFEBER

 

Case 3 - Sykdommen startet med litt feber og redusert allmenntilstand. Deretter fikk barnet sår hals og etter hvert små blemmer på slimhinnene i munn og tunge. Samtidig dukket det opp ømme væskefylte blemmer i håndflatene, på føttene og i seteregionen.

 

Riktig svar = HÅND-, FOT- OG MUNNSYKDOM

 

Hehe, nå skal jeg jobbe videre med dette.. Og så er jeg spent på å se om noen har lyst til å prøve seg? :)

 

For en noen dager siden var det min tur til å gå inn på en av de faste bloggene jeg leser og møte et stort sjokk. Bloggen til Martine, navnesøster, også medisinstudent i oslo og blogger, og ikke minst mamma til to skjønne barn! Det jeg skulle lese der den dagen var en forferdelig beskjed.. Hennes 2 år gamle Emiliano hadde fått påvist leukemi. Akutt lymfatisk leukemi (det vil si en krefttype som angriper benmargen).

 

 

Jeg sitter igjen med en stor klump magen og mange tårer i øynene. Nok en vondt påminnelse om at livet er skjørt, vonde ting hender mennesker som fortjener det minst og at lykken kan snu over natten.. Jeg kunne ønske jeg kunne vekke Martine opp og fortelle at dette bare er ett vondt mareritt, jeg kunne også så inderlig ønske jeg kunne ta vekk lille Emilianos kreftceller og la han slippe lang tid med sykdom og prøvelser.. Det kan jeg jo ikke, men jeg kan bruke bloggen min til å sette fokus på et viktig tema - Benmargsdonasjon!

 

Mange er klar over at det er viktig å melde seg som blodgiver, men jeg tror ikke det er like mange som har tenkt over muligheten og viktigheten av å melde seg som benmargsdonor.

 

Hvorfor gi benmarg?
I benmargen befinner det seg stamceller. Disse stamcellene har mulighet til å utvikle seg videre til flere typer celler, blant annet røde og hvite blodlegemer. En som har leukemi har umodne hvite blodlegemer som ikke er i stand til å forsvare kroppen mot infeksjoner. Dersom man finner en donor som passer, kan man transplantere benmargen over til den syke personen, som dermed kan bruke de livsviktige cellene videre.

 

Hvordan bli donor?
For å bli benmargsdonor må du først registrere deg som blodgiver, det kan du gjøre på giblod.no. Alle som vil bli donorer undersøkes nærmere med tanke på hvilken vevstype de har, det skjer ved en vanlig blodprøve. Når du er vevstypet, blir opplysningene dine lagt inn i databasen i Benmargsregisteret. Når en pasient trenger transplantasjon, prøver de å finne en giver som har de samme vevstypene som pasienten. Eventuelt først i forbindelse med selve transplantasjonen høstes stamcellene fra giveren.

 

Det finnes millioner forskjellige kombinasjoner av vevstyper i verden, og den som skal gi benmarg må ha samme vevstype som pasienten. Derfor er det så vanskelig å finne en giver som har akkurat samme vevstype. Når ingen i den nærmeste familien er kompatible som donorer, må en søke i benmargsregisteret. Jo flere som står i registeret, jo større sjanse for å finne benmarg - til en liten gutt som Emiliano eller til en annen i samme situasjon som trenger disse cellene for å leve videre. Sjansene for at du skal bli innkalt til videre testing og eventuell donering av benmarg er veldig liten. Men, tenk om det er akkurat din vevstype som mangles for å redde et liv?

 

Hva skjer når man gir benmarg?
Benmarg befinner seg inne i midten noen av kroppens bein. På sykehuset blir dette gjort under narkose - og man tar benmargen (som ser ut som blod) fra hoftekammen med en nål og suger ut. Dette tar omtrent en times tid, og du kan dra hjem igjen dagen etter. Din egen kropp erstatter raskt benmargen du har gitt. Det gjør litt vondt i hoften etterpå, men dette går over.

 

Lille Emiliano har mange tøffe måneder og år foran seg. Mange runder med cellegift, og hvis den ikke viser seg å være effektiv nok kan det også bli aktuelt med benmargstransplantasjon etterhvert. Tenk på han hvis du umiddelbart forkaster tanken på å gi benmarg pga at du kanskje må gjennom et forbigående ubehag. Tenk på han og alle andre som kjemper harde kamper hver eneste dag. Tenk på at du kan gjøre en viktig forskjell - tenk at det kanskje er akkurat DIN vevstype som er nødvendig for å redde liv. 

 

 

 

Og sist men ikke minst vil jeg bare si, ta dere tiden til å sende Martine og familien all verdens gode tanker og positiv energi. Bruk noen minutter på å ta turen innom bloggen hennes og legg igjen noen styrkende ord! De siste 4 månedene har jeg nemlig funnet ut at jeg har verdens fineste blogglesere, som har hjulpet meg gjennom de vondeste dager med omtanke og mengder av fine ord - nå er det en annen Martine som trenger dem mer enn meg ♥

 

 

Siden jeg dykker inn i øyeverden om dagen kommer det en liten "funfact" om syn denne gangen. Visste dere at mye lesing kan gjøre en nærsynt?

 

Forskning viser nemlig at om en person driver med mye nærarbeid (som feks lesing), og dermed låser øyet til å se på kort avstand over lengre tid, vil øyet etter hvert endre struktur. Det vil bli større, og det kan gjøre at man ikke lengre ser klart på lang avstand (= nærsynt). Studier viser at Jo høyere utdanning, jo høyere er forekomsten av nærsynthet..

  

  

Foto: Emil

 

 

En av lærerne våre tok opp akkurat dette i en forelesning, og ba deretter alle i salen som var nærsynte om å rekke opp hånden. Hihi, det var overraskende MANGE! Vil tippe det var minst 60-70% som rakk opp hånden... Men det er vel egentlig ikke så rart siden vi sannsynligvis representerer en gruppe som har lest en god del mer enn gjennomsnittet i løpet av livet..

 

Noen studenter som har merket noe til dette?

 

Tror jeg skal få sjekket synet mitt en dag selv, vi har jo utstyr til det på skolen. Egentlig litt spennende å se om jeg har tatt skade av 4 år intense medisinstudier ;)

Vi har har øyet i fokus på timeplanen nå, så da passer det jo fint med en liten medisinsk "fun fact" om øyet denne uken. Denne gangen vil jeg skrive ett par ord om en tilstand som jeg alltid har vært veldig fascinert av! Heterokromi - en medisinsk tilstand der personen har ulik farge eller fargeintensitet på øynene.

 

En kjent person med dette er Kate Bosworth, og dette er jo bare utrolig vakkert og fascinerende da!

 



Dette er ganske sjelden man ser hos mennesker, men for enkelte dyrearter (feks noen katte og hunderaser) er det ganske vanlig. 

 

Årsaken til dette kan  være mange, i mange tilfeller er dette helt uskyldig og skyldes genetikk - men det kan også skyldes skade eller sykdom (så hvis man merker endring i øyefarge så er det naturlig å få det sjekket ut, det samme gjelder nyfødte/små barn for å være sikker på at dette ikke er noe farlig)

 

Stilig, ikke sant?

 

Når man hører ordet elektrosjokk sammen med psykiske lidelser kan man nesten få assosiasjoner til gamle skrekkfilmer. Det høres jo når man ikke vet noe mer om det - fryktelig drastisk ut! Men det som er sikkert er at dette langt fra så skummelt som det høres ut, og som kanskje ikke mange vet - det er en veldig effektiv behandlingsform som brukes i psykiatrien idag..

 

ECT står for elektrokonvulsiv terapi - og består rett og slett i at man utløser kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet gjennom pasientens hjerne. Behandlingen ble innført i 1930-årene, først og fremst for schizofreni, og har senere blitt brukt i behandlingen av en rekke psykiske lidelser. I dag brukes ECT hovedsakelig ved alvorlig depresjon.

 

 

Det som er vanlig er at pasientene får en serie med 6-12 behandlinger gitt 2-3 ganger per uke. Behandlingen gis under narkose, pasienten får også et korttidsvirkende muskelavslappende middel for å hindre muskelkramper. Før narkose og muskelavslappende midler ble innført, medførte behandlingen sterke muskelkramper som av og til gav brudd. Så det eldre misvisende navnet på behandlingen, «elektrosjokk», stammer fra denne perioden. Men med dagens forhold har ECT få og lite alvorlige bivirkninger. En viss forbigående hukommelsessvekkelse, spesielt av korttidshukommelsen, kan sees. Denne forsvinner for de fleste i løpet av 1-3 måneder.

 

ECT er feks i mange tilfeller effektiv behandling av dype depresjoner der pasienten har prøvd alt av medikamenter uten forbedring. ECT kan i Norge ikke gis uten pasientens samtykke.

 

 

Jeg synes dette er utrolig spennende! Spesielt fordi man selv etter så mange år ikke vet eksakt hvorfor dette fungerer - men at det fungerer det er det jo ingen tvil om. I morgen skal jeg få være med å se pasienter få ECT behandling! Blir utrolig interessant å se hvordan dette forgår! Litt avveksling til de vanlige praksidagene på psykiatrisk blir det også, de går stort sett går ut på å være med å observere behandlingssamtaler av pasienter! :) Hehe, så jeg gleder meg til å stå opp i morgen jeg!

 

 

Vi har nettopp startet med psykiatrisemesteret og møtt våre første pasienter med psykiske plager de siste ukene. Og psykiatri er spennende! En av grunnene er at man kan kjenne seg igjen i MYE av det som står under de ulike psykiske lidelsene, for mange av symptomene er jo veldig normalt og vanlig - men når det går så langt at det begynner å gå utover livskvaliteten kaller man det en lidelse. I tillegg er det ofte sånn at man kjenner mange som har diagnosene i og med at psykiske lidelser er veldig vanlig og da blir det jo ekstra aktuelt.

 

En av våre første forlesninger handlet om temaet angstlidelser - og under der inkluderer man fobier, og også tvangstanker og tvangshandlinger som jeg har lyst til å skrive litt mer om..

 

Enkeltfobier er ganske vanlig - spesielt hos barn, og for mange forsvinner de i løpet av ungdomstiden.. Fobi vil rett og slett si at man reagerer med uforholdsmessig stor angst i nærheten av spesielle objekter eller i spesielle situasjoner.

 

Noen av de ganske kjente fobiene:

Klaustrofobi - Angst for lukkede rom

Cynofobi - Angst for hunder

Odontofobi - Angst for tannlege/tenner

Araknofobi - Angst for edderkopper

Aviatofobi - Angst for å fly

Agorafobi - Angst for offentlige eller åpne steder

Akrofobi/Altofobi - Angst for høyder

Mysofobi - Angst for skitt og bakterier

Ofidiofobi - Angst for slanger

Nyktofobi/ achluophoi - Angst for mørket

 

 

Noen litt mer "ukjente" og spesielle fobier:

Bibliofobi - Angst for bøker

Coulrofobi - Angst for klovner (har du det er du i selskap med bl.a selveste Johnny Depp :D )

Aulopfobi - Angst for fløyter

Chiclefobi - Angst for tyggegummi (Oprah Winfrey skal visstnok "lide" av dette)

Novercafobi - Angst for svigermødre

Omfalofobi - Angst for navler

Aikmofobi - Angst for spisse gjenstander

Ornitofobi - Angst for fugler  - ( * hihi, Thea? ;) )

Peladofobi - Angst for skallede mennesker

Flatulensofobi - Angst for å fise selv, og at andre oppdager at man har sluppet ut tarmgass.

(her finnes det en lang liste over mer enn 600 fobier og hva de kalles )

 

 

Vanligvis er ikke slike fobier så dominerende at de trenger noen behandling - for de fleste går det jo greit å unngå de situsjonenen som fremkaller angsten. Men i enkelte tilfeller - som feks angst for å fly - kan det være snakk om å behandle angsten og da er eksponering - det vil si å nettopp bli utsatt for situasjonene - effektivt og reduserer symptomer for 75%.

 

Selv er jeg veldig redd for edderkopper, jeg er også veldig høyderedd og også en smule mørkeredd. Men om det er ille nok til å kalle de fobier vet jeg ikke..

 

Har du noen fobier?

 

 

 

Når det gjelder tvangstanker og tvangshandlinger er det også noe man egentlig lett kan kjenne seg igjen i.. Tvangshandlinger (kompulsjoner) er handlinger som en person føler seg tvunget til stadig å utføre, selv om han/hun er bevisst om at det egentlig ikke er nødvendig. Foreleseren vår spurte feks oss om vi noen gang hadde opplevd å måtte gå tilbake og sjekke om vi virkelig hadde husket å låse døren noen gang! Alle begynte å le, for vi nettopp kjente oss veldig igjen.. Men for enkelte så går det mye lengre en slike milde grader, og når det begynner å gå utover livskvaliteten eller nærmest styrer livet - når man feks må sjekke døren 30 ganger hver gang, eller vaske hendene hundretalls ganger i løpet av dagen (bare for å ta ett par eksempel) så kan det beste være å søke hjelp hos en lege.

 

Tvangstanker (obsesjoner) er uønskete, påtrengende, gjentatte og uimotståelige tanker, følelser, ideer eller fornemmelser. De oppleves vanligvis som vonde, skremmende og/eller truende. Et eksempel mange kanskje har opplevd er at hvis man feks står ved ett bratt stup og plutselig får tanker om "tenk om jeg bare hadde hoppet ut her".. Både flere i klassen min og foreleseren kom med eksempler på egne tvangstanker - så dette er heller ikke unormalt i mild grad. Men når det derimot gir personen stor angst eller skyldfølelse for sine tanker kan det være på tide å søke hjelp.

 

Jeg er veldig glad i å sjekke låsen på døren før jeg legger meg, har også hendt at jeg har gått tilbake for å sjekke om jeg virkelig husket å låse når jeg dro hjemmefra - og jeg må ofte trykke ett par ganger på låsknappen på den elektriske bilnøkkelen bare for å være sikker! ;) Så mild grad av tvangshandling kan jeg kanskje tilskrive meg! Men jeg setter grensen når jeg får lyst til å gå å sjekke for 2. eller 3. gang..

 

 

Har du opplevd tvangstanker eller tvangshandlinger?

 

 

Jeg har lyst til å anbefale en film jeg så i går. En film som handler om en ekte medisinsk tilstand, i mine øyne muligens også den verste ett levende mennenske kan måtte gå i gjennom.. Tenk å våkne på sykehus, du er lam i hele kroppen, fullstendig paralysert og kan ikke bevege en liten finger en gang.. Du har lyst til å skrike, men du kan heller ikke få frem en eneste lyd. Det eneste du fortsatt har kontroll over er noen små øyebevegelser.. Men du er hele tiden ved full bevisshet og forstår alt som skjer rundt deg.. "Locked-in syndrom"... Man er rett og slett "innelåst" i sin egen kropp...

 

 

Tilstanden er forårsaket av en skade i hjernestammen (for spesielt interesserte = fremre del av pons er skadet), og som oftest som følge av et hjerneslag, men kan også skje etter ett traume eller feks en overdose. I sin klassiske form medfører locked-in syndrom at man er fullstendig paralysert og snakke eller bevege seg, bortsett fra noen øyebevegelser. Men det finnes også en variant der man heller ikke kan bevege øynene..

 

Filmen jeg så i går het "The diving bell and the butterfly", en veldig spesiell og interessant film synes jeg. Fin. ♥ Og ekstra spesiell siden det er en sann historie den handler om.. Den 8. desember 1995 ble Jean-Dominique Bauby, far til tre og suksessrik sjefsredaktør Elle, rammet av hjerneslag. Da han våknet av koma var han fanget i en tilstand som legene kaller "locked-in-syndrom". Hjernen er uskadet, men kroppen fullstendig lammet. Det eneste han kunne bevege var det venstre øyelokket. Han kommuniserte ved å blunke med øynene, og skrev i sitt siste leveår en bok som her er blitt til denne filmen..

 

Alle bildene her er tatt fra filmen..

 

"Bortsett fra øyet er det to ting som ikke er lammet, min fantasi og min hukommelse.. Kroppen er min dykkerklokke og sansene er min sommerfugl.»

 

Veldig fin og spesiell fransk film som jeg vil anbefale alle som føler for å se noe annet en tøysete komedier og blodige thrillere en dag..

 

Jeg har lyst til å skrive noen ord for å markere at det er verdens HIV/AIDS dag idag! Hensikten med dagen er å øke oppmerksomheten og sette søkelyset på hiv/aids-epidemien nasjonalt og internasjonalt. HIV har jo rammet spesielt Afrika noe enormt, det er vondt, trist og føles så utrolig meningsløst. Det er kanskje litt vanskelig å ta det helt inn gjennom tv-bilder, men i sommer kom jeg ekstra tett på dette når jeg var på utveksling i Ghana. Ghana er ett av landene i Afrika der % HIV-smittede heldigvis er lav i forhold til de landene i Afrika som er hardest rammet (som feks Etiopia, Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe). Men likevel ble man daglig påmint alvoret ved å se skilt som dette langs veiene og daglig møte med Hiv-smittede mødre og barn på sykehuset (da hiv-smitte var en av de vanlige indikasjoner for keisersnitt der..) 

 

 

Vi brukte alltid hansker når vi holdt de nyfødte, bare for sikkerhetsskyld i tillfelle skulle være smittet..

 

I en situasjon som lenge har virket så håpløs er det utrolig godt å høre fra folkehelseinstituttets nye rapport at i løpet av de siste 10 årene er nysmitte av hiv redusert med 20 prosent på verdensbasis. Og at minst 56 land enten har stabilisert eller oppnådd klar nedgang i antall nye hiv-infeksjoner i løpet av de siste årene. Antallet personer som lever med hiv i verden er stabilisert, den lille oppgangen man ser skyldes i hovedsak at færre personer med hiv dør. Det viser jo at kampen mot HIV faktisk hjelper, og at det er mulig å få kontroll over dette!

 

Antallet gravide kvinner som blir testet og får behandling for å hindre mor til barn smitte har økt med 200 prosent siden 2005. Men likevel er det IKKE bra nok enda - når det fortsatt hver dag smittes i gjennomsnitt 1000 barn av HIV i forbindelse med graviditet, fødsel eller amming, selv om det finnes god kunnskap om hvordan å unngå dette! Behandling for å forhindre mor-til-barn smitte gis nå til 95 prosent av hivpositive kvinner i Botswana, mens i Nigeria blir derimot bare 10 prosent av kvinnene testet for hiv og dermed er det svært får av gravide kvinner som lever med hiv som får behandling for å forhindre mor-til-barn smitte. Det er veldig alvorlig i forhold til at Nigeria inkluderer nesten 15 prosent av alle verdens hivpositive mødre. Det er viktig å nå frem til alle..

 

Jeg synes det er utrolig kult at mange av de store kjendisene som Alicia Keys, Lady Gaga, Justin Timberlake osv har bestemt seg for å markere dagen! De markerer den ved å "annonsere sin død" på facebook/twitter - der de blant annet legger ut et bilde av seg i en kiste, testamentet sitt osv. Og de "våkner" ikke opp fra den virtuelle døden (dvs oppdaterer facebook/twitter etc) før de har samlet inn 1 million dollar fra fansen! Tøft at de gjør noe såpass drastisk for å skape blest rundt denne viktige dagen..

 

 

Vil du også støtte er det mange muligheter, en er gjennom unicef ! Hvorfor ikke kjøpe en alternativ julegave i år - til en av de som uansett har alt og ikke ønsker seg noe...

 

Visste dere at det faktisk er en nevrologisk diagnose man kan pådra seg når man sover i fylla? Den kalles "saturday night palsy" og er en forbigående lammelse i armen pga at man har sovnet i en typisk stilling omtrent som vist på bildet under..

 

Med armen hengende ut av senga (eller benken hihi) og sovende så tungt at man gir en klemskade på en nerve i armen (som oftest n.radialis)..

 

Skaden har også andre navn, etter andre måter man kan pådra seg samme symptomer.. 

• Honeymoon palsy - samme type skade men denne gang fra å ha en annen person sovende på armen over natten.
• Handcuff Neuropathy fra litt for stramme håndjern som klemmer den overflatiske grenen av nerven (radialis)..

 

Symptomene er nummenhet og "drop hånd" (personen kan ikke bøye håndleddet oppover). Men heldigvis blir de fleste (90%) helt bra igjen i løpet av noen uker.. 

 

 

Idag har undervisingen på skolen bestått av en utflukt til Statens Senter for Epilepsi (SSE). Utrolig bra dag! For det første ble vi møtt av kaffe, kake og masse frukt. Hihi, det er ikke mer som skal til for å gjøre slitne studenter veldig blide! ;) Og for det andre var det flinke forelesere som lærte oss masse om epilepsi.

 

 

Før idag kunne jeg tydeligvis ikke så mye om epilepsi, som de fleste andre trodde jeg at epilepsianfall ville si at man lå med kramper på gulvet med skum rundt munnen.. Men idag har jeg lært masse, og blant annet at epilepsianfall også kan se veldig mye allerledes ut..  Noen faller sammen, men mange begynner bare å feks fomle med klærne, smatte med leppene, eller repeterer om og om igjen ting de holder på med.. Noen får anfall i søvne som kan gå ut på å "skyte rundt seg med fjernkontrollen", kickbokse rundt i luften eller snakke masse usammenhengende ord. Jeg ante ikke dette, så det var veldig interessant!

 

 Ser du en person med en variant av dette smykket er det for å signalisere at han/hun har epilepsi..

 

 

Liker dager som dette her! Veldig interessant, og det motiverer for å lese mer. Neste tirsdag skal vi på utflukt til Sunnås rehabiliteringssykehus. Jeg gleder meg!

 

Ellers er det totalt KAOS her nå.. Aaaaa, klarer ikke helt å se at vi kommer i mål før fotografen kommer på torsdag formiddag - hvert eneste ledige minutt brukes til å pakke, rydde og vaske her nå...

 

 Kjenner du noen som har epilepsi?
Har du opplevd at noen har fått anfall?

 

Pleier du noen gang å få rykninger i kroppen akkurat i det du er på vei inn i drømmeland? Det gjør i hvertfall jeg, nesten hver dag og det er ofte i forbindelse med at jeg drømmer at jeg faller ut av senga, eller får en fallende støvel i hodet (faktisk! Ikke spør, det var det jeg drømte her om dagen..) Rykker til noe skikkelig slik at Jonas blir helt vettskremt av å ligge ved siden av meg..

 

 

Jeg har akkurat kjøpt meg ny, stor og veldig spennende nevrologi bok, og i min lesing i helgen kom jeg over dette fenomenet - som vissnok kalles hypniske myoklonier, og som er helt vanlig og normalt! Kanskje det er noen flere som synes det er spennende å lese om slike fascinerende fenomener som man lurer litt på i hverdagen? Jeg måtte i hvertfall drive litt ekstra research på nettet ;)

 

Myoklonier er kortvarige ufrivillige rykninger av muskler eller muskelgrupper. Hikke er for eksempel faktisk en type myokloni, men ellers skjer det vanligvis i armer eller ben. Repeterte episoder kan kombinert med andre symptomer bety at det er ett underliggende medisinsk problem, som MS, Alzheimer, Parkisons, noen typer epilepsi, Creutzfeld Jacobs sykdom, eller en følge av skader på hjerne og nervesystem etc.. Men hypniske myoklonier som det kalles når man opplever dette i forbindelse med søvnstart er veldig normalt og heldigvis ikke farlig.

 

Dermed er det heller ikke den største interessen blant forskere å finne ut hva som gjør at man opplever disse rykningene. Så det er fortsatt usikkert, men det finnes noen teorier:

 

 1)  Når man er i ferd med å sovne blir alle musklene veldig avslappet og går inn i en midlertidig paralyse. Hjernen kan da mistolke den plutselige avslappningen av alle musklene som at man er i ett fritt fall.

 

2) Det er et naturlig resultat av at åndedrettet og hjerteslagene våre blir roligere, så kroppen rykker til i et slags sjokk over denne overgangen.

 

 De kommer ofte sammen med en av følgende opplevelser; En følelse av at man faller, ett lysglimt, en visuell drøm eller hallusinasjon.

 

Studier har også vist at frekvensen og intensiteten kan bli økt av; høyt koffeininntak, emosjonelt stress, intenst fysisk arbeid eller trening og uregelmessige sovetider. (og der har du kanskje fortklaringen på at jeg får de så ofte..)

 

 Dette skjer heller ikke bare hos mennesker. Jeg har i hvertfall observert det flere ganger hos pusen min når han ligger og sover søtt! ;)

 

Har du opplevd dette?

 

Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle sette meg og skrive ett innlegg som involverte underlivet mitt her på bloggen - men det er visst en tid for alt! ;) Dette er ett kjempeviktig tema så jeg må nesten bare benytte sjansen til å skrive noen ord..

 

Det er ikke mange dagene siden jeg fylte 25, og de som er på samme alder vet sannsynligvis godt hva det medfører - da er det tid for å ta celleprøve. Så i dag har jeg vært hos legen, og det føles egentlig veldig trygt og godt å ha unnagjort. Ikke var det noe vondt heller, kanskje såvidt littegrann ubehagelig hvis man skal kalle det noe - men ikke noe å grue seg til i det hele tatt.

 

  

Hva er livmorhalskreft?

I løpet av ett år får ca 300 kvinner denne kreftformen, og ca 100 dør av den. Som de fleste andre kreftsykdommer er det økende risiko når man blir eldre, men det er også den nest vanligste krefttypen blant unge kvinner mellom 15 og 44 år. Heldigvis er antall krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60/70% siden det ble innført celleprøver, fordi eventuelle forandringer da blir oppdaget og behandlet lenge før det rekker å utvikle seg til kreft.

 

Livmorhalskreft er i de fleste tilfeller en seksuelt overførbar sykdom som kan forårsakes av flere former for virus. Spesielt vet man at humant papillomavirus (HPV) er årsak til mange av sykdomstilfellene. Dette viruset forårsaker også flere andre krefttyper, som kreft i vulva, vagina, munnhule, svelg, urinveier og testikkelkreft.

 

 

Hva er en celleprøve og hvordan tas den?:

En celleprøve er en prøve som tas hos fastlege eller gynekolog i forbindelse med underlivsundersøkelse. Prøven kan avsløre celleforandringer på overflaten av livmorhalsen (den nederste delen av livmoren som bunner ut i skjeden). Legen vi ta en liten celleprøve herfra, og disse cellene undersøkes for å avdekke eventuelle celleforandringer.. Det er ikke vondt,  det er gjort på ett par minutter og det kan redde livet ditt!

 

 

TA celleprøve:

Kvinner mellom 25 og 70 år bør ta jevnlige celleprøver hvert 3. år.  De som ikke på egen hånd tar initiativ til dette, skal også motta invitasjonsbrev fra Kreftregisteret. Det er vist seg at 60 prosent av dem som får livmorshalskreft har ikke vært til kontroll, så dette sier jo mye om hvor viktig det er å sjekke. Men likevel er det bare kun rundt 80% av kvinner som faktisk gidder å følge denne screeningen, og det er så utrolig dumt! Jeg tviler på at det er noen som synes det er spesielt gøy å gå til gynekologisk undersøkelse, men når det er såpass viktige ting som dette her så kan man jo bare ikke "sluntre unna". Hvorfor gamble med livet når en så enkel og kjapp undersøkelse er alt som skal til? 

 

Så jeg sier det igjen! TEST DERE JENTER!

 

Har dere tatt celleprøve enda? Eller har dere tenkt til å gjøre det når den tid kommer?

 

Mennesker har faktisk like mye hår på kroppen som sjimpanser og gorillaer... Eneste forskjellen er at våre hår er tynne og kortvokste!

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg merker jeg blir kraftig irritert over homofile som skriker høyt om diskriminering når det er snakk om at de ikke får lov til å bli blodgivere, og "alle" andre som støtter de så sårt i kommentarfeltet.. Lars Tangen gjorde det for halvannet år siden, og nå er det Christoffer Gunnestad som har tatt over stafettpinnen!  Jeg har absolutt ingenting imot homofile, men det betyr likevel ikke at jeg synes det er greit å lese om dere anklaging av fornuftige regler som dere automatisk mener er diskriminering av deres legning..

Det jeg aller først vil skrive med fet skrift og understreke er: Visste du at testingen de gjør av blodet for HIV og andre virus ikke får blitt 100% sikker? Den er selvfølgelig så bra den får blitt på nåværende tidspunkt, men den får ikke blitt helt 100% sikker.. Er du klar over at HIVtester ikke får blitt helt sikre før etter flere måneder etter evt smitte, og at levetiden på ferskt blod bare er noen uker? Nemlig, derfor får IKKE disse testene blitt helt sikre..

Det er nemlig her jeg tror kunnskapen til de fleste svikter!  Deres argument er at man bare kan teste blodet skikkelig og derfor bør alle stille på lik linje, risikogrupper eller ikke risikogruppe, faller jo helt i grus..

Så, nå som alle er klar over dette kan vi mer enn gjerne fortsette diskusjonen..  Hvis du kunne valgt, ville du virkelig valgt blodet fra en gruppe som statistisk sett har høyere risiko for å være smittet - når man ikke kan stole 100% på testene?

For det er desverre slik at menn som har sex med menn utgjør en risikogruppe. Fra dagensmedisin.no: " Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det er 66 ganger høyere risiko for å bli smittet hvis man er homofil. - Vi har regnet ut at om lag 1 av 40 homofile er hiv-positive."  

Jeg skjønner veldig godt at det kan føles urettferdig å bli utelukket for livstid.. Men det å kverulere på hva helsemyndighetene i Norge og Europarådet har bestemt - og da faglig dokumentert pga økt smitterisiko blant homofile og bifile menn, ja det synes jeg blir veldig merkelig! Synes dere virkelig at deres følelse av diskriminering er viktigere enn syke folks rett på minst mulig smittefarlig blod.. ?

Den aller beste løsningen her hadde vært om alle som skulle bli blodgiver måtte gjennom en omfattende individuell risokovurdering.. Slik at man fikk utelukket de heterofile som har risikoadferd, og fikk inkludert de homofile som lever ett "risikofritt" liv f.eks de som lever i ett langvarig parforhold.. Men det sier seg selv at dette ville kreve enormt med ressurser.. Så lenge systemet er som det er som idag er det BRA vi utelukker risikogruppene, enten det er jeg som har vært i afrika, menn som har sex med menn, personer som nettopp har byttet partner, eller noen som føler seg forkjølet!  Hvis det kommer en dag der testene blir 100% sikre så synes jeg selvfølgelig  denne regelen skal oppheves med en gang, da kan alle som en teste seg og få svart på hvitt om de er friske!

Dette er selvfølgelig ikke en regel de har laget fordi de mener at homofile er skitne, hvordan går det ann å tro det!? Det er en regel for å beskytte deg og meg for blod med større RISIKO! Så jeg vil bare avslutte med å si; Det er ingen menneskerett å få gi blod, men det er en menneskerett å få friskt blod!

Ny spalte på bloggen! Ulike små eller store medisiske fenomener som jeg møter på i forelesning, bøker, praksis eller andre steder som kan være interesant eller morsomt for dere å vite kommer jeg til å presentere her..

Denne uken ett lite tilbakeblikk til Ghana! Husker denne praksisen overrasket meg veldig! Men på denne måten gjør de det i mange U-land der det ikke finnes velfungerende blodbanker som det gjør her i Norge - kalles replacement donation! Det vil si, kommer de i en ulykke og må få overført feks 2 liter blod må de få venner eller familie til å donere 2 liter blod tilbake til sykehuset i etterkant - de skylder sykehuset blodet...

Nok ett bevis på hvor godt vi egentlig har det i Norge dere..

Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen i den vestlige verden. Visste du at Norge er blant de landene i verden som har høyest hyppighet av brystkreft? Skummelt, men forskerne har ingen god forklaring på hvorfor.. Hvert år får i hvertfall ca. 2700 kvinner i Norge diagnosen. Og livstidsrisikoen for å få brystkreft er ca. 10% blant kvinner..





Hvordan er langtidsutsiktene:
Brystkreft som oppdages på et tidlig stadium kan helbredes hos gjennomsnittlig 3 av 4 kvinner. Og der er her DU kommer inn i bildet! Det er viktig å undersøke sine egne pupper, selv om dette selvfølgelig er viktigere jo eldre man er - så er ingen alder for ung. Det er viktig å få dette som en rutine, for kjenner du ikke dine egne pupper vil du heller ikke vite når noe kjennes unormalt ut. Men det er ikke meningen å gjøre denne undersøkelsen til et stress, det er ikke som at det er noe man trenger å gjøre daglig, eller ukentlig.. Et par ganger i halvåret skulle være nok hvis du da gjør det grundig.

En veiledning i hvordan du kan gjøre en god undersøkelse av brystene dine:

STÅENDE:

Start med å stå foran et speil. Se på brystene dine med armene hengende ned langs siden. Se etter hudforadringer, indraginger eller uregelmessigheter.

 Løft så armene over hodet og se etter det samme.


LIGGENDE:


Legg deg så ned med en liten pute under venstre skulder. Legg venstre arm bak hodet og kjenn på brystet med høyre hånd.
 
Bruk hele hånden eller to flate fingre, gjerne med hudkrem eller lotion

Begynn i brystets ytre avgrensning, og gå innover på brystet i sirkler slik at du til slutt ender opp på brystvorten. Viktig at man er sikker på at man har kjent på hele brystet

Til slutt klemmer du lett på området omkring brystvorten, og ser om det kommer noe ut av den.

Gjennomfør undersøkelse av høyre bryst på samme måte, med puten under høyre skulder og høyre hånd bak hodet.

Undersøkelsen avsluttes med at du kjenner etter kuler i armhulen og på oversiden av kragebeinet


I DUSJEN:

Du kan gjerne undersøke brystene på når du står i dusjen, da såpe på huden gjør at fingrene glir lett over brystet.

Undersøk for det samme som liggende

HUSK at det har ingenting å si om du er en strørrelse 70 AA eller en 90 DD - Puppene må sjekkes UANSETT! Her er det en liten animasjonsvideo som forklarer hvordan undersøkelsen kan gjøres..

Viktige forandringer kan for eksempel være:
* En ny kul i brystet (som kan være smertefull eller øm)
* Merkbar endring i brystets form eller tyngde
* Det ene brystet blir lavere enn det andre (sammenlignet med tidligere)
* Forandringer i huden på brystet eller brystvorten, for eksempel sår
* Unormalt innhold kommer ut av brystvorten, for eksempel blodtilblandet

Men hva hvis du da en dag kjenner noe, en kul, som du ikke har kjent før? Med en følelse av angst klemmer du på kulen igjen og igjen. Jo, du er sikker nå, denne kulen har ikke vært der tidligere! Tanker om kreft og død kommer snikende med en gang.. Er dette begynnelsen på slutten? På et par minutter har man vært gjennom både legekontor, sykehus, operasjon, sykeleie og sin egen begravelse..

Det som da er viktig å vite er at: Omlag 9 av 10 kuler som oppdages i bryst er godartede. Så selv om man oppdager en kul i sitt eget bryst trenger man ikke å få helt panikk. Sannsynligheten er aller størst for at den er ufarlig, det kan feks være fettknuter, cyster, polypper eller fibroadenomer. På den annen side er det svært viktig å få den undersøkt, for hvis det i verste tilfelle skulle vise seg at den er ondartet, da er utsiktene til helbredelse mye større jo tidligere det oppdages. Kontakt lege og fortell at du har kjent en kul!



Tilslutt noen "rare" fakta om brystene som dere kanskje ikke visste fra før:

1. Det er ikke uvanlig å bli født med en eller flere ekstra brystvorter, dette kalles polyteli. I fosterstadiet kan det nemlig utvikle seg flere brystvorter enn de normale to i en linje fra midt i armhulen og ned til lysken.

Lilly Allen er jo kjent for sin tredje brystvorte - og hun liker å vise den frem med jevne mellomrom..

En annen deilig kropp som viser dette fenomenet..


2. Det er også mulig å bli født med flere enn 2 bryst - polymasti. Haha gutter, dette er altså ingen uoppnåelig drøm.. Jeg prøvde å finne ett bilde for å illustrere, men dette er nok rimelig sjelden for ett bilde var ikke å oppdrive..

3. Menn kan få brystkreft. 10-15 nye tillfeller i Norge hvert år

4. Den venstre puppen er størst. I alle fall som regel. Dette kom plastiske kiruger fram til etter å ha analysert puppene til nesten 600 kvinner.

5: Menn kan også ha brystmelk. Den gode nyheten er at dette er relativt sjeldent, og når det skjer skyldes det som regel medisiner (feks østrogen)

6. De veier mindre enn du tror.. Bryster veier ikke så mye som kan kanskje skulle tro. En A-størrelse veier rundt 0,11 kg, B ca 0,22 kg, C 0,33 kg og en D ca 0,5 kg.

7. Hårvekst er normalt! Nesten alle kvinner har en eller annen form for hårvekst på brystene

8. Jenter med silikonpupper har større sjanse for å begå selvmord. Sjansen er 73 prosent høyere enn hos jenter med naturlige bryst..

9. Omtrent én av hundre kvinner kan nå klimaks ved kun berøring av brystene.

---

Er du redd for brystkreft?
Sjekker DU puppene dine?




Kilder: nhi.no, kreftforeningen.no, rosasloyfe.no

Verdens farligste dyr er hverken en løve, giftslange eller en edderkopp. Det under én centimeter langt, flyr lydløst og dreper millioner av mennesker sakte og smertefullt..



Visste dere at det er verdens malariadag idag? Har jeg rett så er det nemlig veldig få som er klar over akkurat det.. Det har vært utrolig lite søkelys på det, og derfor synes jeg at jeg må skrive ett par ord her på bloggen før jeg legger meg!  Hvis man sammenligner malaria med feks HIV/AIDS så er sistnevnte en sykdom absolutt alle er klar over at er en skummel forferdelig sykdom. Men malaria derimot har jeg inntrykk av at mange har en skikkelig feilaktig oppfatning av at ikke er så veldig farlig..

Visste du at malariamyggen dreper flere mennesker i løpet av ett år enn noe annet dyr her i verden? Visste du at i Afrika sør for Sahara dør to barn under fem år av malaria hvert minutt i døgnet? Visste du at til tross for mange gode framskritt, tar malaria fremdeles livet av opp imot en million mennesker hvert år, de fleste er barn under fem år?
 
Det er helt forferdelig, og fryktelig meningsløst siden denne sykdommen er 100 prosent mulig å forebygge og behandle...



Kort om malaria:
* Malaria er en febersykdom som skyldes at man har fått en parasitt som heter plasmodium over i blodcellene
*Det er faktisk så mye som fem ulike malariaparasitter, Plasmodium falciparum er den farligste og dødelige varianten, og det er den varianten som er mest utbredt i Afrika.
* Malaria smitter ved at en mygg suger blod fra en smittet person. Parasittene formerer seg inne i myggen og vandrer til myggens spyttkjertler, hvorfra de spyttes inn i blodet til neste stikkoffer.
* Det er kun hunnmyggen som biter, og dermed kan overføre sykdommen.. Og hun biter kun etter solnedgang og før soloppgang..
* Når parasitten først har kommet over i mennesket vil den føres med blodet til leveren, og der vil den kose seg og formere seg , etter 1-3 uker vil de gå over i blodet igjen og invaderer røde blodceller. Noen parasittvarianter legger seg derimot i "hvile" i leveren og kan bli aktivert mange år etterpå..
* I blodet vil de formere seg inne i en blodcelle helt til den sprekker (etter ca 48-72 timer), og nye parasitter invaderer nye blodceller - og sånn fortsetter det gang på gang på gang...






* Symptomer på malaria er svingende feber med frostanfall, slapphet, hodepine, svimmelhet, mageproblemer og muskel- og leddsmerter. De kommer vanligvis 7-14 dager etter smitte (men dette kan variere) og de kommer gjerne i anfall. Anfallene varer normalt rundt 6 timer, og kommer i intervaller på ca. 48-72 timer (når de røde blodcellene infisert med parasitter sprekker). I alvorlige tilfeller vil symptomene være tilstede i større grad hele tiden.

* Malaria tar liv ved å føre til blodmangel , og ved å tette igjen kapillarene som fører blod til hjernen (hjernemalaria)
 


MALARIA DREPER TO BARN I MINUTTET! På to minutter kan du gjøre en forskjell..
Myggnett redder liv -Støtt UNICEFs kamp mot malaria HER.


Kilder: unicef.no, rodekors.no, legehandboka.no, malariahotspots.co.uk

Ukentlig møter jeg pasienter på sykehuset som setter inntrykk på meg, historier jeg aldri vil glemme og skjebner som brenner seg fast. Jeg har sett så mye vondt, og har møtt så mange som skal dø - og jeg har jo bare såvidt startet på min karriere.. Idag møtte vi blant annet en gutt omtrent på min alder som var syk, og som i fremtiden kommer til å være helt avhengig av å få transplantasjon for å overleve. Det synes jeg var sterkt! Vi vet jo så altfor godt at det er lange ventelister, og at en på min alder skal måtte bekymre seg for det er vondt å tenke på..

Derfor skriver jeg dette innlegget idag - ett innlegg jeg har tenkt på lenge..

 

Selv om Norge er på toppen i forhold til organdonasjoner er det forsatt hundrevis som står i organkø.. Det er en forferdelig tid for de som går og venter. Alle andre behandlingsmuligheter er prøvd eller vurdert, og en transplantasjon er siste utvei. Døgnet rundt venter du på en telefon fra sykehuset. Noen venter i flere år. Og mange venter forgjeves.. Hvert år dør ca 40 personer på venteliste for et nytt organ, eller de blir så syke at de blir tatt av ventelisten.
 
En donor kan redde opp til åtte menneskeliv: hjerte, to lunger, to nyrer, lever (kan deles i to) og bukspyttkjertel.

Jeg har selv ikke ordnet meg donorkort før nå. For å være ærlig synes jeg det har vært veldig ekkelt å tenke på at det skulle bli aktuelt, døden er skremmende. Men nå er det endelig gjort - jeg vil jo at noen skulle kunne leve videre med mine organer hvis det skulle gå så galt. Hva skal jeg med organene hvis jeg uansett er død? På en måte gir dette også døden en viss mening..

Donorkort finner du på apoteket, men kan også skrives ut herfra. 
1. Fyll ut kortet som angitt
2. Informer (muntlig) de to pårørende du har påført kortet om din beslutning (det er veldig viktig - for det er de som må bekrefte dette dersom det skulle bli aktuelt).
3. Legg kortet i lommeboken/vesken.


TO REMEMBER ME
by Robert Noel Test

The day will come when my body will lie upon a white sheet neatly tucked under four corners of a mattress located in a hospital busily occupied with the living and the dying.

At a certain moment a doctor will determine that my brain has ceased to function and that, for all intents and purposes, my life has stopped.

When that happens, do not attempt to instill artificial life into my body by the use of a machine. And don't call this my deathbed. Let it be called the Bed of Life, and let my body be taken from it to help others lead fuller lives.

Give my sight to a man who has never seen a sunrise, a baby's face or love in the eyes of a woman.

Give my heart to a person whose own heart has pain.

Give my blood to the teenager who was pulled from the wreckage of his car, so that he might live to see his grandchildren play.

Give my kidneys to one who depends on a machine to exist from week to week.

Take my bones, every muscle, every fiber and nerve in my body and find a way to make a crippled child walk.

Explore every corner of my brain.

Take my cells, if necessary, and let them grow so that, someday, a speechless boy will shout at the crack of a bat and a deaf girl will hear the sound of rain against her windows.

Burn what is left of me and scatter the ashes to the winds to help the flowers grow.

If you must bury something, let it be my faults, my weaknesses and all my prejudice against my fellow man.

Give my sins to the devil. Give my soul to God. If, by chance, you wish to remember me, do it with a kind deed or word to someone who needs you.

If you do all I have asked, I will live forever