Ingen vet hva dagen bringer..
For en noen dager siden var det min tur til å gå inn på en av de faste bloggene jeg leser og møte et stort sjokk. Bloggen til Martine, navnesøster, også medisinstudent i oslo og blogger, og ikke minst mamma til to skjønne barn! Det jeg skulle lese der den dagen var en forferdelig beskjed.. Hennes 2 år gamle Emiliano hadde fått påvist leukemi. Akutt lymfatisk leukemi (det vil si en krefttype som angriper benmargen).
Jeg sitter igjen med en stor klump magen og mange tårer i øynene. Nok en vondt påminnelse om at livet er skjørt, vonde ting hender mennesker som fortjener det minst og at lykken kan snu over natten.. Jeg kunne ønske jeg kunne vekke Martine opp og fortelle at dette bare er ett vondt mareritt, jeg kunne også så inderlig ønske jeg kunne ta vekk lille Emilianos kreftceller og la han slippe lang tid med sykdom og prøvelser.. Det kan jeg jo ikke, men jeg kan bruke bloggen min til å sette fokus på et viktig tema - Benmargsdonasjon!
Mange er klar over at det er viktig å melde seg som blodgiver, men jeg tror ikke det er like mange som har tenkt over muligheten og viktigheten av å melde seg som benmargsdonor.
Hvorfor gi benmarg?
I benmargen befinner det seg stamceller. Disse stamcellene har mulighet til å utvikle seg videre til flere typer celler, blant annet røde og hvite blodlegemer. En som har leukemi har umodne hvite blodlegemer som ikke er i stand til å forsvare kroppen mot infeksjoner. Dersom man finner en donor som passer, kan man transplantere benmargen over til den syke personen, som dermed kan bruke de livsviktige cellene videre.
Hvordan bli donor?
For å bli benmargsdonor må du først registrere deg som blodgiver, det kan du gjøre på giblod.no. Alle som vil bli donorer undersøkes nærmere med tanke på hvilken vevstype de har, det skjer ved en vanlig blodprøve. Når du er vevstypet, blir opplysningene dine lagt inn i databasen i Benmargsregisteret. Når en pasient trenger transplantasjon, prøver de å finne en giver som har de samme vevstypene som pasienten. Eventuelt først i forbindelse med selve transplantasjonen høstes stamcellene fra giveren.
Det finnes millioner forskjellige kombinasjoner av vevstyper i verden, og den som skal gi benmarg må ha samme vevstype som pasienten. Derfor er det så vanskelig å finne en giver som har akkurat samme vevstype. Når ingen i den nærmeste familien er kompatible som donorer, må en søke i benmargsregisteret. Jo flere som står i registeret, jo større sjanse for å finne benmarg - til en liten gutt som Emiliano eller til en annen i samme situasjon som trenger disse cellene for å leve videre. Sjansene for at du skal bli innkalt til videre testing og eventuell donering av benmarg er veldig liten. Men, tenk om det er akkurat din vevstype som mangles for å redde et liv?
Hva skjer når man gir benmarg?
Benmarg befinner seg inne i midten noen av kroppens bein. På sykehuset blir dette gjort under narkose - og man tar benmargen (som ser ut som blod) fra hoftekammen med en nål og suger ut. Dette tar omtrent en times tid, og du kan dra hjem igjen dagen etter. Din egen kropp erstatter raskt benmargen du har gitt. Det gjør litt vondt i hoften etterpå, men dette går over.
Lille Emiliano har mange tøffe måneder og år foran seg. Mange runder med cellegift, og hvis den ikke viser seg å være effektiv nok kan det også bli aktuelt med benmargstransplantasjon etterhvert. Tenk på han hvis du umiddelbart forkaster tanken på å gi benmarg pga at du kanskje må gjennom et forbigående ubehag. Tenk på han og alle andre som kjemper harde kamper hver eneste dag. Tenk på at du kan gjøre en viktig forskjell - tenk at det kanskje er akkurat DIN vevstype som er nødvendig for å redde liv.
Og sist men ikke minst vil jeg bare si, ta dere tiden til å sende Martine og familien all verdens gode tanker og positiv energi. Bruk noen minutter på å ta turen innom bloggen hennes og legg igjen noen styrkende ord! De siste 4 månedene har jeg nemlig funnet ut at jeg har verdens fineste blogglesere, som har hjulpet meg gjennom de vondeste dager med omtanke og mengder av fine ord - nå er det en annen Martine som trenger dem mer enn meg ♥
Dato: 21.11.2011 
Tid: 21:28 
Kommentarer: 30
Det er helt forferdelig det som har skjedd med dere begge...to av mine favorittbloggere, som jeg har vært fast leser av siden jeg selv begynte å blogge! Jeg sender mange varme klemmer til begge Martine'ne! <3
Blir helt skjelven her jeg sitter. Det er så mye vondt. Stakkars lille venn på 2 år skal ikke oppleve dette <3 Jeg har lenge tenkt på å gi blod, men har dessverre vært en av de som har utsatt det. Tenker litt på det nå. Når svangerskapet og amminga er overstått er det min tur til å gi vekk litt av det jeg har så mye av :)
Fint at du deler historien <3
så vondt å lese... jeg skal gå inn på bloggen hennes <3
Å herlighet!! Så tragisk! Kan man bli benmargsdonor selv om man ikke får være blodgiver?? Jeg har nemlig penicillin-allergi og får ikke lov til å være blodgiver pga det.. Det var for høye utslag på testene de utførte da jeg ville bli blodgiver.
Så utrolig, utrolig, utrolig trist!! Jeg er helt slått i bakken..
Har vært på bloggen hennes og lagt igjen noen ord, men jeg føler for å gi noen til deg også! Du har et stort hjerte, og du VIL bli en fin lege, nettopp fordi at du har de menneskelige aspektene - noe du viser fint med dette innlegget. Jeg krysser alt jeg har for at begge Martine'ne går bedre tider i møte <3
Uff, det var virkelig trist og høre! Utrolig fint av deg og sette fokus på sånne viktige saker :) Vurderer nå sterkt og bli både blodgiver og beinmargsdonor.
Så forferdelig grusomt at den lille, vakre gutten må gå gjennom en slik prøvelse. Det åpner øynene for hvor urettferdig livet og verden er. Takk for at du setter fokus på benmargsdonasjon, det er et viktig tema.
Alt jeg kan gjøre er å sende varme og positive tanker til den fine familien, jeg ønsker inderlig at alt skal gå bra-og det SKAL det!
Så søt! Stakkars. Men lurer på en ting. DU går på 5- året, men på hvilken skole og hvilket språk har dere undervisning og fagbøker på?
Huffameg, så utrolig leit! :( En veldig skjønn familie, og ikke minst liten gutt! Det blør i hjertet for at noen må gå gjennom slikt, og se det kjæreste en eier være i fare.
Kari: Oslo, har undervisning på norsk, bortsett fra første halvår av 5 året (det jeg har nå) som all undervisning er på engelsk fordi det er åpent for at utvekslingsstudenter fra hele verden kan komme til norge. :) Fagbøker velger vi stort sett selv, jeg pleier å velge norske alternativer, man mange som leser på engelsk..
Elisa: Takk <3
Marianne Å: Helt forferdelig vondt og meningsløst er det! :( Er usikker på reglene deres, tror egentlig ikke man kan det da - men jeg har sendt de en mail og forhørt meg jeg..Kan jo hende det varierer med årsaken til at man ikke kan gi blod! Jeg får heller ikke gi hverken blod eller beinmarg nå, fordi det er karantene på 1 år etter fødsel - ellers hadde det vært rett til blodbanken for min del ;)
Uff, kjenner også en som fikk laukemi. Han måtte få beinmargstransplantasjon, og siden han hadde en spesiell type beinmarg eller noe, måtte søsteren være donor.
Selvfølgelig fikk hun det også veldig vanskelig da, for hun måtte tenke på at hun kunne redde broren sin fra å dø i tillegg til sjokket hun fikk da hun fikk vite det...
Men transplantasjonen hjalp, og nå er han frisk igjen og er ute og løper - noe som viser hvor viktig det er at det settes fokus på beinmargstransplantasjon, når det faktisk funker!
Og jeg som hadde sett på denne dagen som verdens undergang om jeg hadde strøket på oppkjøringen idag.. Situasjoner som dette setter virkelig ting i perspektiv. Jeg vurderer å bidra, Martine. Setter av litt tid på refleksjoner rundt dette..
<3
Lille Emiliano er en solstråle og Martine er virkelig den flotteste moren jeg vet om. Hun er så flink med Mayah og Emiliano. Om hun ser dette, er jeg sikker på at hun blir veldig glad og rørt for omtanken.
Er så rart hvor fort ting skjer, for det er bare noen uker siden Martine spurte om jeg kunne være barnevakt for M og E, men jeg kunne ikke siden jeg skulle ut med jobben. og nå er de på sykehuset hver dag. Huuff huff.
Flott innlegg!
Så forferdelig.. Jeg sitter her med klump i halsen.. Hvorfor skal sånne grusomheter skje.. Ikke rettferdig!
Uff, så GRUSOMT... jaa, livet er skjørt! utrolig teit og urettferdig at vonde ting skal skje med GODE mennesker, det stikker i hjertet...
Utrolig trist når små barn blir syke, urettferdig at slikt kan skje!
Har forresten hørt at man i dag ved hjelp av nye teknikker kan ta ut beinmarg direkte fra blodet og ikke trenger å ta marg fra hoften, men vet ikke om det stemmer...
Dette kan rettferdiggjøres, dette er bare såå urettferdig! hvorfor skulle et barn måtte gjennom noe som selv voksne ikke tåler? Vet noen hva som er krav for å bli benmargsdonor? f.eks. lav Hb, spiller det noe rolle?
Dette kan IKKE rettferdiggjøres mente jeg!
off detta va ingen god nyhet... snakka med bldbanken om benmargsdonasjon før eg reiste og ska melda meg opp når karantenen e øve for min del.. nå e det vel o mulig å få cellene ut i blodet? vett de snakka om det i blodbanken min:)
For et sjokk jeg fikk! jeg gikk inn på bloggen til hun andre Martine for å finne ut at vi går på samme kull!
Fin blogg;) Jeg startet å lese den etter oppslaget i RB.. Jeg har selv en sønn som fikk leukemi som 3 åring..idag er han 17;) De har en tøff tid foran seg, men håper den lille gutten responderer bra på cellegiften..Anbefaler venninnen din å melde seg inn i støtteforeningen for kreftsyke barn. Der møter de andre foreldre i samme situasjon og man ser da at man er slettes ikke alene om dette...dessverre!! Lykke til med venninnen og til dere;)
Selma: så bra han er blitt frisk igjen da:) det går jo heldigvis bra med mange, selv om det medfører noen vanskelige år før man kan kalle seg frisk..
Utrolig hvor meningsløst urettferdig livet kan virke iblant! Jeg har tenkt på å bli benmargsdonor, men ikke undersøkt det skikkelig. Jeg får ikke bli blodgiver på grunn av altfor lavt ferritinnivå, så har tenkt at da får jeg vel ikke bli benmarhsdonor heller...??
Seline: nei, man får visst ikke det.. :/ Jeg sendte de en mail for sikkerhetsskyld - og svaret var at beinmargsdonorer verves fra etablerte blodgivere her i Norge..
Har lest bloggen hennes, og om hva som har skjedd, og det er helt forferdelig!! :( Sitter med en klump i magen hver gang jeg tenker på det, og alle andre der ute som er i en lignende situasjon.. Har lenge villet bli benmargsdonor, men først må jeg da bli blodgiver, noe jeg også har veldig lyst til! :)
Det er igrunn veldig synd! Samtidig er det vel en grunn for at rutiner og krav er strenge!
Hei Martine..
Først av alt, dette var veldig tungt å lese..det er så utrolig utrettferdig at dette skal ramme små barn..
For det andre: Jeg fikk SJOKK da jeg leste om deg i Romerikesblad..uff...noe så forferdelig!! Du med den fiine, store magen.. Jeg har ikke ord... Og jeg synes det er veldig veldig synd at vi ikke fikk avtalt gravidfotografering nærmere..før det ble for seint..
Og til slutt, takk for veldig fine ord inne hos meg..pappa SKAL klare dette, ingenting annet er LOV :)
Klemmer fra Stine
Ånei, så utrolig trist :( Ønsker dem ALT godt!! Og vil mer enn gjerne være med å støtte dem i den vanskelige tiden. <3
