Om dødsårsaken..
Nesten 3 måneder siden Felix døde. 3 måneder siden vi fikk vårt livs sjokk. Jeg regner med at det er mange som har ønsket å få høre hva som egentlig skjedde.. Hva kan gjøre at en helt tilsynelatende frisk stor gutt plutselig dør i magen? Hvordan kan det ende på denne måten for en ung, helt frisk gravid, som har helt perfekte prøver og kontroller hele veien, som kjenner masse liv hver dag og som var i god form helt til "the bitter end..."??
Vi har ventet så lenge på å få svar på prøvene og obduksjonen selv, mange lange og vonde uker.. Bare 2 uker siden vi fikk de endelige "konklusjonene" de hadde kommet frem til. Har ikke helt orket å skriblet ned tanker rundt dette før nå.. Ventetiden har vært helt jævlig for å si det mildt, en skikkelig påkjenning, jeg følte jeg var nær ett sammenbrudd på slutten.. Man går på en måte bare og venter på "dommen". Og før man får endelig svar begynner tankene å vandre langt, man er redd og fortolker ALT man har gjort i løpet av de 8 månedene man gikk gravid.. Så det er bare godt å ha fått lukket dette kapittelet nå.
Men de har ikke funnet noen som helst årsak, feil eller forklaring på hvorfor Felix døde.. Først var det morkaken som var "hovedmistenkt", og de snakket til oss om morkakesvikt (som er en vanlig dødsårsak når barn dør i mors liv) - det var snakk om at jeg ved senere graviditet måtte gå på blodfortynnende for å forhindre at dette skulle skje igjen.. Men, nærmere undersøkelser på cellenivå viste at morkaken hadde fungert helt som den skulle den - og Felix hadde ikke lidd av oksygenmangel. Når da i tillegg absolutt alle blodprøver tatt av meg og Felix, alle infeksjonsprøver, obduksjon av hans organer ikke viste noen som helst avvik fra normalen så forblir dette ett mysterie. Han var helt frisk og velskapt. De har til og med diskutert vår "case" på ett tverrfaglig møte, gått igjennom hele historien for å finne en forklaring - og det har de ikke klart.. Så Felix døde av det de kaller uforklarlig fosterdød - eller krybbedød i mors liv. De klarer ikke finne noen forklaring. Vi kommer aldri til å få svar. Vi er ikke alene om det heller, for ca 20-25 prosent av barna som dør i mors mage finner de aldri noen årsak.
Sitter igjen med veldig blandede følelser. Er jo glad alle prøver har vist at jeg er 100% frisk, at jeg slipper å ta daglige tabletter/sprøyter neste gang jeg skal gå gravid.. Det er også beroligende å høre at dette er EKSTREMT sjelden, og de sier det ikke er noen økt risiko for oss selv om vi har opplevd det en gang.. Jeg trøster meg med og prøver å si til meg selv at han ikke har hatt det vondt, han har bare hatt det trygt og fint inne i magen min til han plutselig sovnet.. ♥
Det gir meg også en ro å vite at dette ikke kunne vært forhindret eller forutsett på noen som helst måte.. Jeg eller legene kunne ikke gjort NOE annerledes. Jeg har tenkt mye "hva hvis..." Jeg har for eksempel tenkt mye på flyturen jeg hadde to dager før dette skjedde, om den har hatt noen innvirkning. Jeg har også tenkt mye på hva om vi hadde reist til sykehuset natten før, om det hadde utgjort noen forskjell.. Men nå har jeg fått garantert at dette ikke har hatt noe å si. All min dårlige samvittighet kan jeg kaste, jeg kunne ikke gjort NOE annerledes.. DEN tunge steinen er god å bli kvitt for å si det sånn..
MEN, og det er ett stort men. Dette er SKUMMELT!!! Felix har da dødd av noe mystisk de ikke klarer å finne ut av. At han kan være helt frisk og fin og plutselig dø av ukjent grunn gjør meg redd og sint.. Så langt medisinen har kommet i 2011 har de ikke funnet noen forklaring på hva som skjer slike tilfeller. Det er sjelden, det er skummelt og det er så sinnsykt frustrerende at vi måtte oppleve dette! Hadde det enda vært noen svar å få.. Hadde det enda vært en forklaring.. Det gjør det veldig skummelt å bare tenke tanken på å skulle bli gravid igjen en dag.. Dette kan de ikke sjekke for, dette kan de ikke forhindre eller behandle... Ja, det er sjelden - men lynet KAN slå ned to ganger og jeg kommer til å være ekstremt usikker neste gang. De kan ta tusenvis av sjekker, det hjelper jo ikke - alt var fint hele veien denne gangen også og det hjalp jo ikke akkurat på utfallet.. Jeg kommer til å føle meg som en tikkende bombe rett og slett!!
Så, det var de svarene vi fikk og må leve med. Eller mangel på svar egentlig.. Sånn er det. Sinnsykt skummelt. Den vonde og stygge realiteten..
Litt fakta om dødfødsler for dere som er interessert: (fra landsforeningen uventet barnedød sine sider)
En dødfødsel er definert som fødsel av et barn som ikke viser livstegn (hjerteaktivitet, puste- eller muskelaktivitet) fra og med svangerskapsuke 22 (Verdens helseorganisasjon, WHO). Dersom barnet fødes dødt før dette, kalles det senabort. Hvert år dør over 200 barn i dødfødsel i Norge (ca 3 per 1000 fødte barn). En dødfødsel kan ramme hvem som helst, og man vet ennå lite om hvorfor tilsynelatende friske barn dør i mors liv. I de siste årene er det blitt forsket stadig mer, og dette vet man i dag:
- Vanlige årsaker til dødfødsel er morkakesvikt, morkakeløsning, infeksjoner, misdannelser, kromosomfeil og navlestrengskomplikasjoner
- Ca halvparten av barna er veksthemmet og/eller har vært syke
- I ca 25 prosent av dødfødslene i Norge finner man ingen årsak til dødsfallet
- Flere gutter enn jenter fødes døde
Kjente risikofaktorer for dødfødsler:
- Høy alder hos mor (over 35 år)
- Overvekt og fedme
- Røyking i svangerskapet
- Dårlig regulert diabetes
- Lite liv i magen
Som dere ser har jeg ikke noen av risikofaktorene, jeg hadde "alle gode kort på hånden" som legen min sa, likevel gikk det jo som det gikk.. :(
Dato: 04.10.2011 
Tid: 20:06 
Kommentarer: 36
<3
Så godt å få svar, samtidig som jeg forstår at det er kjempeskummelt når dere ikke vet akkurat hvorfor det skjedde. Men når det ikke var noen spesiell grunn til det, symdom eller noe - så er det vel stor sjanse for at det ikke skjer neste gang du blir gravid.
Tenker på dere, Martine!! <3
Så uforståelig, og vondt.. jeg hadde "håpet" å få høre at det var en sykdom, et syndrom, et eller annet som gjorde det.. skjønner så utrolig godt at du er redd for at det kan skje igjen. Men, som legene sier - man må vel stole på det at det antakelig bare var en forferdelig tilfeldighet, og at det går fint neste gang! det fine er at du er jo ung, så det haster ikke - kanskje det er godt å ha et år eller to til å komme litt videre. fælt om man skulle være 38 år og virkelig føle at det haster i tillegg!
Skjønner godt at du har tenkt lenge over dette før du skriver det til oss, og jeg kan nok aldri klare å sette meg inn i situasjonen deres, men så utrolig godt og vondt å få et svar. Så godt å lese at du kan kaste fra deg all skyldfølelse, dette var ikke din feil! At det er skummelt, er det ingen tvil om, men jeg håper du igjen klarer å bære fram et mirakel, for det er lille Felix også, Jonas og ditt lille mirakel! <3
Dette viser med andre ord bare hvor forferdelig urettferdig verden kan være.. Du og Jonas ville vært (er!) verdens beste foreldre for Felix, og dere kunne ikke gjort noe annerledes. <3<3
Det er så trist og kjipt det som har skjedd. Er sikker på at du og Jonas kommer til å utgjøre verdens beste foreldre en dag ikke alt så langt ut i fremtiden. Stå på Martine, du er utrolig sterk! Dere er skikkelig flotte folk! :-) Tenker mere på dere enn det som sikkert er sunt i disse tider!
enig i at det er merkelig medisin ikke har kommet lenger når vi er i 2011. I det minste kan du nå vite at det overhode ikke var noe du hadde gjort "feil". Tenker så utrolig masse på deg. Skulle så gjerne ønske du visste hvor mye, og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.
Det må være godt å få svar, selvom svarene ikke er ordentlige svar er det godt å høre at en bør er borte fra dine skuldre :) Sender fortsatt gode tanker <3
Det er vondt å lese at dette skjedde med dere, og at dere aldri vil få noe forklaring på dette heller som gir noe fornuft. Jeg titter ofte innom, og tenker på dere stadig vekk.. Jeg syns du er sterk, og dere virker sterke om dette sammen <3
Skjønner det er vanskelig å forholde seg til. Og det hadde kanskje vært lett å ha noe å "skylde" på. Men dere kan også tenke på at det kanskje ville skjedd uansett? Selv om jeg ikke klarer å finne mening med noe slikt...
Vondt å lese, at dere aldri får noen forklaring. Tenker masse på dere <3
Nå er det på tide at jeg legger igjen en kommentar. Jeg havnet innom bloggen din via en link på jordmorens blogg, og er for evig berørt av deres historie.
Som mamma til en og gravid i 8 uke med nummer to har jeg virkelig fått øynene opp for at jeg ikke skal ta noe for gitt når det gjelder svangerskap. Det er forferdelig skremmende, men også viktig å ta inn over seg. Takk for at du deler deres historie så åpent og fint her inne, mine varmeste tanker til dere alle tre! <3
Uff så utrolig leit at de ikke klarte å finne svar! Og rart som du sier, at i 2011 kan slikt skje uten noe svar på hvorfor. Men bra du har blitt kvitt den verste klumpen i magen iallefall. Klem! <3
Huff, så skummelt å aldri vite hva som egentlig skjedde og hva som gjorde at han døde:( Men det er virkelig bra å vite at du ikke gjorde noe som helst feil, og at ingenting kunne vært unngått. Du er nok desverre bare en av de uheldige, og det er fryktelig tungt! :/ Blir skikkelig lei meg av å lese det du skriver, sitter her med tårer i øynene. :( Håper det går bra med deg, og du er kjempe sterk<3
kjære martine.vi har vist mye likt i hvordan vi mistet våre gutter.vi mistet en uke før termin og graviditeten gikk fint og alle prøver var fine.obduksjonen viste en fin og velskapt gutt .prøvene de tok var og fine.så de sa att det kunne ligne på krybbedød bare det skjedde i magen.synse det var eksra vondt å ikke vite nøyaktig hva som hadde skjedd.nå klarer jeg å trøste meg med att kansje lillegutt ville blitt født syk og hatt mye smerter vis han ble født.att å sovne trygg og god i mammas mage var det som var best får lille gutten vår.noen tanker fra ei som har opplevd det samme .klem .
Synes også det er frustrerende at man ikke kan finne en "årsak" når medisin har kommet så langt som den har, men der igjen er det ingenting man kunne gjort til eller fra uansett. Du var den beste mammaen Felix kunne ha mens du hadde han i magen din. Husk bare på for en solstråle du var. Er sikkert på at Felix storkoste seg i magen din <3 Heldigvis er du frisk, Martine. Neste gang kommer til å gå fint - det er jeg helt sikker på!
Klem. Tenker på dere...dette må føles så ufattelig vondt.
Sterkt innlegg Martine. Kan tenke meg at det var uutholdelig å gå å vente på svar. Men nå vet du i hvertfall at du gjorde alt riktig og at Felix sin urettferdige død ikke kunne være forhindret på noen måte. Beundrer deg og Jonas og måten dere kommer dere igjennom denne helt forferdelige tiden. Felix er helt sikkert utrolig stolt av å ha så fine foreldre som dere :)
Hei, Martine.
Jeg har fulgt bloggen din en stund nå, og syntes det var på tide å legge igjen et lite pip.
Det er forferdelig trist å lese om at dere mistet sønnen deres, det stikker langt inn i hjertet mitt når jeg hører om slikt. Og veldig leit at de ikke kunne konkludere med noen dødsårsak.
Kjemp videre!!
Lykke til videre med studiene! Du virker som ei sterk jente! :)
-Trine A.
Selv om dere ikke fikk skikkelig svar vil jeg tro at det kanskje er en trøst at det ikke var noe du gjorde feil. At ingen kan klandres for at det skjedde. Har lyst til å gi både deg og Jonas en megastor klem akkurat nå <3
Urettferdig verden.. Men kanskje ikke så lurt å tenke sånn heller, lett å bli gal av det.. Jeg er sikker på at dere får en kjempefin, frisk og nydelig bebis neste gang :)
<3
<3 <3 <3
er glad på dine vegne at du er kvitt den følelsen og tanken "ka om eg gjor nåke annerledes.."
men da er nok vanskelig å ikkje få svar, når da er da du har venta på. håpar da går bra med dåke!
<3
Må bare få si at du er så tøff som deler dette med oss. og håper det hjelper deg litt videre også. Har mest lyst å gi deg en klem! Du virker jo bare god tvers igjennom!
detta va både godt og vondt å lesa på ein gong. det goda va at du sleppe å ha dårlig samvittighet. det vonda va jo mangel på svar. eg tenke så masse på dokke. idag va det ein baby som va døfødt på sykehuset. merke eg relatere te deg gasnke så fort.<3
Enig med de andre her.. Det må være en lettelse å få VITE for eksempel at det ikke var NOE(!!) du/dere kunne gjort annerledes, men på samme tid så ufattelig vondt å ikke få noen forklaring på hvorfor lykken deres så brått ble snudd på hode :( Vi kan nok ikke i vår villeste fantasi forestille oss hvor vondt dere har hatt det disse 12 ukene.. Jeg er sikker på at Felix er stolt av måten dere har taklet dette på! Og dere har all grunn til å være stolte over dere selv.. Tenk at du allerde er i gang med studiene igjen.. Det er så beundringsverdig! Og det gjelder uansett utfallet av dette semesteret! Du er en levende inspirasjonskilde, Martine!
Jeg er så trist for at dere har opplevd dette. Og så takknemlig for at du deler med oss alle den smerten dere går i gjennom. Stor varm klem til dere begge
Åh, jeg har grått så uendelig mye for dere Martine. Det er så vondt å lese om alt dere har måttet gå gjennom.
Og jeg forstår så utrolig godt hvordan det må ha vært å vente på disse svarene. Bra var det jo at ingenting var galt, og at Felix sikkert ikke hadde noe vondt. På den andre siden hadde det jo vært godt å kunne gjøre noe annerledes neste gang, hvis det var en årsak til det. For neste svangerskap kommer nok til å bli beintøft.
Venninna til mamma'n min har opplevd akkurat det samme som dere, og jeg vet hvor nervøs hun var i svangerskapet etterpå. Men det gikk så fint <3
Marita: <3 Ja, unner ikke noen den hverdagen vi har akkurat nå. Er ikke noe riktig eller greit over å ha en bitteliten barnegrav å stelle.. :(
Men vi holder ut, og jeg skal holde ut en graviditet til uansett hvor tøft det blir. For min største drøm er at det skal ende godt neste gang.. <3
Hei martine!!Gråter når jeg leser hva du har opplevd.Ser jo også at vi mistet det kjæreste vi hadde på samme dag..Har foresten følt litt med på deg inne på ES..Vi har enda ikke fått noe svar på hvorfor jeg miste lille sofie..Er kjempe tøft og gå å bare vente..
Håper det ordner seg og blir litt bedre ettervært til oss begge..Stor klem
SERIØST.. nå hylgråter jeg. Dere må ha det helt forferdelig! Vet ikke hva jeg skal si engang <3
Linda: Veldig rart og trist å tenke på at vi opplevde dette på samme dag, var på hvert vårt sykehus og fødte våre stille barn <3 Så dumt at de bruker så langt tid.. Håper dere får noen svar snart, det er en så utrolig påkjenning å vente!! :(
<3 Jeg har lest bloggen din en stund, og syns du er utrolig sterk og modig som deler denne opplevelsen med oss lesere. For mange er døden er tabu tema, og dette tror jeg hjelper dere med sorgarbeidet.!
Det er alltid vondt når et barn dør i krybbedød. Jeg har selv ikke barn, men jeg ble født etter at søsteren min døde, kun 9 mnd gammel. Krybbedød er uforklarelig og fryktelig vondt, men de forsker på det og forhåpentligvis finne de en forklaring på alt dette.
Lykke til med studier og nytt hus, og selvsagt neste graviditet :) <3
Jeg gikk bare helt tilfeldig inn på bloggen din, det er jeg veldig glad for! Jeg begynnte å hyl gråte uten at jeg kjenner deg, sorgen vil ikke gå over, men det blir mye bedre!! masse klemmer fra meg,du er utrolig sterk!
Jeg skjønner hvordan du har det. Mistet datteren min 2 dager over termin for 3 uker siden.(dødfødt) Vi må enda vente på eventuelle svar. Tror ikke de finner noe, men jeg håper de finner en årsak. Uvissheten er helt forferdelig. Jeg tenker slik som deg på om jeg kunne ha gjort noe annerledes.dratt på sykehuset tidligere.... Har en gutt på snart 3 som desverre aldri fikk sett lillesøsteren sin i live. Vit at jeg tenker på dere!
