Vondt i hjertet..
Kjente meg altfor godt igjen i disse tegneseriestripene om det å være "englemamma". Tegnet av Elin Reithaug
♥ ♥ ♥
♥ ♥ ♥
♥ ♥ ♥
♥ ♥ ♥
Dato: 19.09.2011 
Tid: 20:25 
Kommentarer: 33
DET skjønner jeg godt! Skulle gitt deg en god trøsteklem hvis du var her <3
Hei Martine
Ville bare sende deg noen varme tanker og si at du har en super fin blogg. Har hatt mange av dine lesere inne på bloggen min etter at du la ut linken min på et av innleggene dine.
Du har fått en ny leser på bloggen din, meg!
Håper at dagene dine er fylt med fine ting selv om sorgen sitter så godt i kroppen enda.
Mange tanker til deg, kjæresten din og lille Felix.
Tenker på deg <3
Veldig uttrykksfulle tegninger. Man kan si mye med får ord. Klem.
Så utrolig fine de var. På den triste måten.
Enkle og uttrykksfulle. Ønsker deg det beste.
Ååå, no fekk eg vondt langt inni sjela óg.
Du skal vite at du er uendeleg sterk og inspirerar mange!
à Martine.. Jeg er sà lei meg for at dere mà ha det sànn. Men du aner ikke hva det betyr at du deler! Her kommer en stor klem fra London!
Ja, det der kan jeg også relatere til. Det er godt å se at man ikke er alene om det <3
Martine <3
<3
<3
Så trist.. Ingen kan forestille seg smerten deres! :( Tenker fremdeles mye på dere..
<3 <3 <3
Tenker på deg <'3
utrulig fine og enkle, men så triste..
<3
Sterke!
<3
Tenker på deg Martine!!
Jeg kan tenke meg at det er tungt for dere. Uansett hva dere gjør så vil det alltid være noe som minner dere om Felix. Om det er noen som snakker om babyer eller svangerskap, noen som triller på barnevogn, en scene fra en serie på tv, og andre ting. Dere må være sterke begge to. *klem*
:'( Nå triller tårene for deg.
Du må huske på at det er lov å si fra om man ikke har det bra, det er lov å vise hvor vondt man har det. Den masken kan være så tung å ha på seg.. Ta vare på deg selv <3
Jeg skal ikke si at jeg skjønner hva du mener, for det tror jeg virkelig ingen som ikke har opplevd en slik tragedie selv klarer å skjønne.. Men jeg føler med deg, og sender deg mange varme tanker <3
Tenker på dere og sender en klem fra Trondheim <3
Blir så lei meg for dere :/ Håper dere finner en måte å takle hverdagen tilstrekkelig på. Dere er så utrolig sterke, ønsker dere alt godt :)
<3 Uff, så fælt... Nå er ikke jeg englemamma, men har en mamma som er engel... Vet det ikke er det samme, men kjenner meg igjen i måten å takle sorgen på.
Det skjønner jeg godt <3
Åh nydelige tegninger som sier mye! Det var litt lettere å skjønne hvordan dere har det med de. Er jo lett å bare tenke at det går fort over og alt er så lett, for oss som ikke har opplevd det. Men når jeg ser på Thea, vet jeg jo at jeg virkelig ikke hadde klart å leve lenger om noe skjedde med henne. Jeg hadde ikke hatt noe å stå opp for. Verken mamma, Alex, pappa, besteforeldre, søsken eller NOEN betyr så mye som henne. Så på den måten kan jeg skjønne hvor vanskelig ting er for dere. Det er helt grusomt at noen skal måtte oppleve å miste sine egne barn. Det skulle ikke vært lov. Jeg gråter bare jeg ser en løve ta en zebra unge jeg. Det er jo liksom "naturens gang", men jeg ser jo frykten i moren sine øyner. Uff nei jeg babler. STOR klem Martine!!
<3
Uttrykksfulle og beskrivende tegninger. Klem <3
:'( Synes så forferdelig synd på deg!!!!
Vet ikke hva jeg skal sI! Lykke til vidre og ikke minst i neste svangerskap!
Hei Martine, jeg er rimelig ny på blogging, og første gangen jeg var på blogglisten. Så disse tegningene, og skjønner deg så innmari godt. Jeg opplevde noe lignende for 18 år siden, og enda så lang tid det er siden så husker jeg at det var akkurat slike såre og vonde følelser som kom den gangen. Jeg sørget i lang tid, og det var en svært tøff periode i livet mitt. I dag er jeg lykkelig mamma, med en gutt på ni og ei jente på fem ♥ ♥ Det er mange år siden det som skjedde sluttet å gjøre vondt, selv om jeg såklart aldri vil glemme det. Jeg fikk en veldig god oppfølging fra sykehuset når jeg ble gravid igjen, og det trengte jeg virkelig da jeg var veldig redd for at det skulle skje igjen. Heldigvis så skjer ikke sånt to ganger. Som du sier i et innlegg, jeg tror også dette har vært med på at jeg i dag "lever litt mer". Selv om jeg ikke unner noen noe slikt så har det på en måte kommet noe godt ut av det også. Bare å sende meg en melding hvis du vil. Klem
Og jeg har en skatt i himmelen ♥
Hei Martine ;) Vil starte med å gi deg en stor klem <3 Jeg leste artikkelen om lille skjønne Felix i RB, men klarte ikke å lese hele. Det er sterkt å lese andres historier, for det vekker opp mye som man kanskje jobber for å holde nede i den travle hverdagen. Det er jeg som har tegnet tegningene og det varmer så mye når andre finner trøst i de! Det er ikke alltid lett å formidle følelser med ord, men kanskje med tegninger kan man kjenne seg igjen? Jeg har en del flere tegninger og håper å få utgitt de, kanskje fler på LUB siden. For meg så er det en ventil for sorgen og jeg håper du har funnet en ventil som du kan bruke. Englesiden var til stor hjelp for meg da.
Jeg leste litt mer i bloggen din og den delen der dere lo så fælt, husker jeg godt selv. Jeg var fast bestemt på at jeg ville jo være meg selv. Skulle jeg ikke å le noen gang igjen? Jeg husker jeg så mye på Ugly Betty, bare for å ha gyldig grunn til å le. Og da lo jeg masse. Helt rart, hvis man tenker på det nå i ettertid. Men man ønsker jo å ta tilbake det man hadde før livet ble snudd helt på hodet. Samtidig som man med alle krefter holder fast i barnet man skulle hatt i armene sine.
Så at dere var på Hjertefred på søndag. Det var vi også. Det var så vakkert der. Og ballongene! <3 <3
Lykke til videre og det er bare å maile meg hvis du har lyst :)
Witaj Martine,
Bardzo Ci dziękuję za ten post, za te rysunki.
Pozwoliłam sobie skopiować je na mojego bloga podając link do tego posta.
Te rysunki pokazują jak się czułam po śmierci mojej córeczki Alicji. I choć minęło 19 lat od tamtej pory ja nadal nie radzę sobie ze stratą dziecka. Dzięki blogom Mali-mo, Amelie78 i Twojemu próbuję odbyć prawdziwą żałobę, by wreszcie uzmysłowić sobie, że Alicja już NIGDY nie urodzi się dla mnie... Że jej śmierć była czymś ostatecznym...
Dziękuję Martine za Twój blog !
Pozdrawiam Cię serdecznie
Agnieszka
