Hvordan går det?

 

Næh. sånn passe, det er litt opp og ned. Sånn starter de fleste samtalene med folk jeg ikke har sett på en stund, ihvertfall de som har fått med seg hva som har skjedd. Hva mer skal man si, vi har det stort sett ganske greit, men når det er svart, er det tungt, ihvertfall for meg. Jeg har en tendens til å spare opp det vonde til det sprekker, og da er det ikke veldig greit. Har merket det ekstra godt siden jeg begynte på jobb forrige uke. Noen dager er det ganske godt å være på jobb og gjøre noe annet enn å være trist, men de andre dagene er tunge som faen. Det er ikke så greit å tasse rundt som en zombie og ikke tenke på noe annet en den vesle gutten som skulle vært hjemme og ventet på meg når jeg kommer hjem. Plutselig blir det å skru opp en gipsplate ganske vanskelig og tungt. I tillegg kommer følelsen av å være den ubrukelig triste deprimerte kisen som ikke orker å jobbe, men det får bare være.

 

 

Papparollen ble ikke som forventet. Martine har vært mamma siden vi fikk vite om veslegutten vår, jobben min skulle starte da Felix kom til verden.. Jeg hadde mye å lære og så frem til de fleste oppgavene som måtte komme, samma hva det måtte være. Nå er det egentlig tomt. Høsten 2011 som skulle være den beste perioden i hele livet, med så mye nytt og spennende, ble bytta ut med den mest deprimerende jævla sommeren noen gang. Noen fine dager ble det jo oppi alt sammen, takket være familien (både Martine sin og min) og mine venner, særlig min bestekis i verden, som tok omsorgsrollen så fort han fikk muligheten. Jeg er ikke veldig flink til å si sånt til dere, men veit også at mange av dere leser bloggen til Martine så her er det. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har dere i livet mitt og kan med hånda på hjertet si at jeg er utrolig glad i dere alle sammen, spesielt min vakre mor, og min vakre "svigermor" som hjalp så godt til med begravelsen og middagen etterpå. Det gjorde alt så mye lettere å bære. Og Stian, min bestevenn, du stiller alltid opp, du er broren min duuuu, ååjaaaaa. Ellers alle som kom i begravelsen til Felix, tusen takk for alle klemmer og støtten igjennom dagen. I tillegg har det vært oppriktig rørende og godt å lese alle de fine hilsener fra leserne til Martine. Hadde aldri trodd at så mange fremmede "stalkers" skulle bety så mye i den store sammenhengen, men på sykehuset satt vi å gråt og leste innleggene deres sammen, og det var godt. Takk for alle gode ord.

 

Vi prøver gradvis å komme oss til hektene og begynne på hverdagen, Martine sliter seg igjennom skoledagen og jeg sliter meg igjennom arbeidsdagen, det er ikke så mye annet og gjøre.



 

 

Du er alltid med, men aldri til stede


Du er bunnløs sorg og evig glede.



Du er alltid min nydelige første sønn



Og du lever i meg i min vakreste drøm



Du er kjærlighet, sorg og ekte smerte



Men du lever for alltid i mitt ødelagte hjerte

 

 

 

 

Jonas


Ida

Utrolig koselig at du,Jonas, tar deg tid til ett innlegg. Utrolig vakkert dikt på slutten, da kom tårene jeg prøvde og holde inne. Tenker mye på dere, alle tre <3

24.08.2011 @ 20:20

Flott innlegg, Jonas. Det er fint å høre fra deg også. Kjempefin tatovering, skal den fargelegges også? Fint minne om Felix.

24.08.2011 @ 20:21

<3

24.08.2011 @ 20:22

Sterk lesing. Takk♥

24.08.2011 @ 20:45
M

Takk Jonas, for at du deler. Tenk for alle de andre pappene som etterhvert kan lese din side av saken, for å gjøre sin side også litt lettere og bære... <3

Hjerteklem

24.08.2011 @ 20:46

Sterkt... Og nydelig dikt, det fikk frem tårene her..

24.08.2011 @ 20:46

Godt skrevet Jonas. Føler med dere.. <3

24.08.2011 @ 20:46

kjempe fin minnetatovering og kjempe fint dikt.tenker på dere masse goe tanker til dere fra meg som og er englemamme til en gutt .

24.08.2011 @ 20:49

Sitter her med tårer i øynene nå, vakkert skrevet!

Jeg er imponert over hvor godt dere klarer dere, i hvert fall det vi får inntrykk av gjennom bloggen. Takk for at dere deler det med oss!

24.08.2011 @ 20:49
Gry

Fineste pappa Jonas, du er litt av en kar, rett og slett flott!

Fortsett å ta vare på hverandre og ta vare på gode stunder, men ta også vare på de vonde og kjenn på at dere klarer dere gjennom det..sammen. For dere er fabelaktige og jeg er oppriktig stolt og imponert over fine dere!

Fytti å bra dere er <3

24.08.2011 @ 21:00

Så fint skrevet <3

24.08.2011 @ 21:07

Så utrolig vakkert skrevet! Gåsehud og tårer i øynene <3

24.08.2011 @ 21:15

Så utrolig sterkt å lese. Måtte løpe ut på badet og tørke tårene... Gjør så vondt å lese om sorgen deres. Det er så godt dere har hverandre. <3

Tattoveringen var jo bare helt nydelig.

24.08.2011 @ 21:16

og her triller tårene... Vanskelig å sette seg inn i situasjonen deres uten å ha barn selv. De fleste ønsker seg jo barn og det er så uvirkelig at noe så flott skal gå så galt. Sender dere varme tanker og ikke minst beundrer jeg viljen deres og at dere deler deres historie med oss.

Flott dere er der for hverandre <3

24.08.2011 @ 21:20

Takk for at du også jonas deler med oss. Dere er sterke og står sammen og det gjør at jeg får tårer i øynene, når jeg leser innleggene til Martine!

24.08.2011 @ 21:31

Vakkert skrevet, nydelig dikt!!

Føler med dere begge, kan ikke forestille meg hvor grusomt det dere har opplevd er...

Har ikke ord jeg :'(

Felix kan være utrolig stolt av mamma'n og pappa'n sin som er så sterke og åpne om sorgen sin...

Håper hverdagen går lettere for dere begge etterhvert, men det vil sikkert ta veldig lang tid..

Takk for at dere deler dette med oss lesere, dette er sterk lesing!

Har tårer i øynene rett som det er jeg, når jeg leser denne bloggen..

Lykke til med jobb og studier begge to..

24.08.2011 @ 21:39

Utrolig vakkert dikt <3

24.08.2011 @ 21:43

Det grusomme som hendte, det virker som om dere takler det så bra! Tenker masse på dere hver dag Jonas, Marthine og lille Felix som passer på dere -ser ned på dere -følger med dere <3

Tusen takk for eit sterkt innlegg Jonas, med tårevåte øyner.

24.08.2011 @ 21:47

Så utrolig vakkert og ekte skrevet, det der var fint og sterkt. Det er godt dere har hverandre nå i denne forferdelige tiden.

24.08.2011 @ 21:50

Flott å høre at du også skriver, Jonas!
Takk for at dere deler dette. Har plutselig mye større forståelse for hvordan det er å miste et barn.. har aldri kunnet forstå det helt før nå. Ønsker dere alt godt framover, håper hverdagen snart blir overkommelig!

24.08.2011 @ 21:57

Takk for at du deler dette Jonas, du virker som en fantastisk pappa. Dette er sterkt å lese, tårene triller.

24.08.2011 @ 21:59

Utrolig rørende og fint å lese d du har skrevet.

Dere er heldige som har hverandre.

Tårene triller, får så vondt av å tenke på d dere har opplevd.

Lykke til med fremtiden begge to :)

24.08.2011 @ 22:29

Dere har vært gjennom noe så vanvittig umenneskelig - det er helt ubegripelig.. Men dere reiser dere - sakte, men sikkert. Det er SÅ beundringsverdig at ord blir fattige! Dere er så sterke, begge to. Stå på videre - jeg sender hell og lykke i bøtter og spann!

24.08.2011 @ 22:32

Kjære Jonas! Jeg sitter med frysninger. Du skriver så fint, og så ærlig. Dere to har gått igjennom noe som ingen burde oppleve. Men jeg blir så stolt av å lese denne bloggen. Dere virker som dere virkelig kjenner på følelsene, men samtidig ikke drukner dere selv i dem. Dere tar dem på alvor, men lar dem ikke stoppe dere. Jeg blir glad av å lese hvordan dere støtter hverandre. Dere virker så bra for hverandre. Jeg tenker på dere, og håper dagene blir lettere!

24.08.2011 @ 22:40

Dere er herlige folk <3

24.08.2011 @ 22:42

Det var rørende å lese dette, men også veldig fint skrevet <3 Det er sterkt av deg å dele følelsene dine her. Stå på videre :)

24.08.2011 @ 23:09

Dette var god men samtidig forferdelig tung lesing. Godt å høre fra deg, Jonas. Du skriver så ærlig og åpent at det treffer hjertet som en kniv. Du og Martine er verdens beste foreldre. Så mye kjærlighet som dere har er helt fantastisk å se. Er så glad dere har hverandre i denne tiden.

Felix vil alltid leve videre i hjertene deres <3

24.08.2011 @ 23:22

For et utrolig vakkert, trist og ærlig innlegg. Tårene triller! Tenker masse masse på dere! <3 Og for en nydelig tattovering, VAKKERT!

24.08.2011 @ 23:37

Fint skrevet innlegg. Diktet var kjempe fint.

25.08.2011 @ 01:31

Wow. Jeg har ikke ord. Det er rørende å se hvor flinke dere er til å uttrykke dere, begge to. Jeg håper det lettere, litt etter litt. Lykke til videre!

25.08.2011 @ 02:07

Utrolig vakkert skrevet, Jonas! Tåret seg litt opp her, dere er begge så flinke på og sette ord på følelsene deres, noe jeg synes er veldig stert! Tattooen var og helt utrolig <3

25.08.2011 @ 07:28

Det du skriv gjer meg så trist. Det er så ufortjent at vesle Felix ikkje skulle få leve, at du og Martine ikkje skulle få oppleve å bli kjent med sønnen dekans. Samtidig blir eg så veldig takknemlig for at mi vesle jente kom frisk og fin til verda og for at eg er mammo hennar. Eg håpar det går bra at eg skriv det, for det er ikkje meininga å gjere smerten verre, heller kanskje litt lettare, for Felix og de som foreldre har gjort meg meir takknemlig for mitt liv og min baby.

25.08.2011 @ 09:00

Kjempefint skrevet, Jonas! Jeg fortalte Alex, han jeg bor med hva som hadde skjedd dere. Han ble helt stille. Det går jo ikke an for oss å forestille oss akkurat hvordan dere har det. Men vi vet jo spenningen, forventningene og gleden rundt graviditeten og det å skulle bli foreldre. Og at den bare ble revet bort fra dere. Det er ekstremt urettferdig. Og helt unaturlig at foreldre skal oppleve at barna sine dør. :( Det skulle ikke gått an.

25.08.2011 @ 09:24

Så fint å høre fra deg, Jonas! Kan fortstå at arbeidsdagene (og andre dager også, for den saks skyld) er tunge og meningsløse nå. :/ Tror nok ikke noen andre ser på deg som en "ubrukelig, deppa kis". De forstår nok mer enn du aner.

Tattoveringen var utrolig flott og rørende.. Heldige Felix som er elsket så høyt.

Håper høsten på mirakuløst vis kan bli bedre enn ventet, og at du får den styrken du trenger. <3

25.08.2011 @ 09:49

Umulig å lese uten at tårene renner.. Dere er fantastiske! tankene er fortsatt med dere to, vakre mennesker.

25.08.2011 @ 10:13

Får tårer i øynene her jeg sitter. Klarer virkelig ikke forstå hvordan dere har det, bare at det er vondt. Det er bra dere står sammen.. Håper de kommentarene som kommer på bloggen er til LITT hjelp. For ingen unner noen det dere går igjennom.

Kjempefine ord på slutten der (fint hele innlegget altså!) og fin tattoo. Felix vil alltid ha en plass i deres hjerter!

25.08.2011 @ 11:03

Veldig fint innlegg! men utrulig trist! :( håper dåke finner krefter til å klare dagane, og da er godt å hørra at dåke har så god familie og venner! :)

25.08.2011 @ 11:08

<3

Kjempefint skrevet, og ei nydelig tatovering!

25.08.2011 @ 13:05

Du må være en helt fantastisk mann!

Jeg kjenner jeg blir stolt av deg, du som har opplevd noe så trist og forferdelig uforståelig kan få skrevet hva du føler. Du er sterk!

Og like viktig, du legger fokus på at det er like tungt for far som for mor når et lite barn ikke lengre kan bli blant oss. Ofte legges det for lite vekt på far i en slik situasjon, selv om det er like tungt for deg som for Martine.

Martine, du har verdens beste mann ved din side! Og Jonas, du har verdens beste kvinne. Sammen kommer dere styrket ut av dette. Jeg har tro på dere.

Jeg føler med dere og ønsker dere alt godt. Det ordner seg, selv om det er tungt. Felix vil alltid være der, om ikke slik som ønsket.

<3

25.08.2011 @ 14:50

Diktet du har skrevet er helt utrolig nydelig. Jeg begynte å gråte når jeg leste det første gang. Fint innlegg, Jonas. Ønsker dere alt det beste i denne verden. Jeg kan umulig forstå hvordan det er å bare en slik sorg, men synes dere begge er streke og takler det på en utrolig måte. Tenker på dere!

25.08.2011 @ 15:44

Kjempebra skrevet!

25.08.2011 @ 16:08

Utrolig sterkt, ekte, men vondt å lese. Rart men godt å høre fra en pappas ståsted. Dere er sterke og flotte mennesker som er heldige som har hverandre. Føler med dere <3

25.08.2011 @ 16:12

Dette var utrolig rørende å lese! Mine tanker går også til deg, Jonas!

25.08.2011 @ 17:23

Jonas! Utrolig fint dikt, tenker på dere fortsatt<3

25.08.2011 @ 19:01

<3...fint skrevet Jonas...jeg griner...håper vi ses på lørdag...

25.08.2011 @ 19:24

Det var godt å høre fra deg, Jonas. Jeg har tenkt så mange ganger (når jeg har lest innleggene fra Martine) at du virker å være et fantastisk menneske. Diktet du har skrevet... jeg har virkelig ikke ord. Siden jeg leste det første gang har det sittet som spikret i hodet mitt. Jonas, for en flott pappa du er!

25.08.2011 @ 21:30

Sterkt å lese Jonas! Tror nok det kan være litt ekstra vanskelig å være pappaen midt oppi dette, siden du liksom ikke har opplevd nærheten til sønnen din på samme måte som Martine siden det var hun som bar han i 8 måneder. Sender varme tanker til dere begge. Dere virker som et fantastisk sympatisk par. Ønsker dere alt godt i framtiden. Og til slutt må jeg bare få si at diktet du har skrevet til Felix er nydelig.

25.08.2011 @ 21:53

Så utrolig sterke og fine ord Jonas. Du er virkelig en fantastisk pappa.

25.08.2011 @ 22:14

Felix har virkelig en fantastisk pappa <3

25.08.2011 @ 22:31

Du og Martine er noen av de menneskene jeg tenker mest på for tiden, så sterke dere er, måtte være for å greie noe sånt,. Ingen burde behøve det,...varme tanker sendes deres vei. <3

26.08.2011 @ 01:39
dip

tenker pa dere, jonas <3 felix hadde vart sa stolt over pappaen sin! beste tanker fra aus

26.08.2011 @ 02:00

Du skriver beskrivende og goodt Jonas. Sikkert noen andre pappaer der ute som synes det er fint å se noe setter ord på det. Og sikkert godt for deg å sette ord på det selv. Du skriver kjempefint! Tatoveringa ble fin :-) Håper vi ser dere snart i noe bursdag eller noe :-)

26.08.2011 @ 06:08

rørt. Sitte her å grine. vett kje heilt ka eg ska sei utenom at dokke e utrolig sterke. eg vett at ein må ver sterk, men det e likavel ikkje lett å ver det. Håpe dokke tar godt vare på kvarandre <3

26.08.2011 @ 16:31
Mie

Dette var virkelig et sterkt innlegg!! Fine og hjerteskjærende ord fra en pappa i sorg... Og en nydelig tatovering...

26.08.2011 @ 17:21

Dette var utrolig sterk lesning! Det gjør så utrolig vondt å lese hva dere går gjennom nå, men jeg vet at det er flere der ute som setter så utrolig stor pris på at dere setter ord på følelsene deres, siden dette dessverre er noe flere opplever, vet de at de ikke er alene i en slik grusom situasjon. Nydelig tatovering.

28.08.2011 @ 11:25

For et nydelig og utrolig trist innlegg! Sterkt å lese. Jeg oppdaget nettopp denne bloggen og har store planer om å lese meg videre, men ville først fortelle at jeg føler så inderlig med dere i sorgen!

29.08.2011 @ 12:26

utrolig flott tattovering.den var helt nydelig!

30.08.2011 @ 11:53

<3 <3 <3

01.09.2011 @ 15:21

Jeg gråter for dere hver gang jeg leser bloggen her. Gråter for dere og engelen deres. Tenker på dere og på vakre engelen deres. Dere ble engleforeldre for tidlig. Håper dere klarer å holde sammen, ikke la sorgen separere dere.

04.09.2011 @ 13:09

Tusen takk

04.09.2011 @ 21:49

Fy søren jeg syns dere er så tøffe. Jeg har ikke ord for hvor sterkt det er å se hvor godt dere tar vare på hverandre. Hver gang jeg tenker på dere, gråter jeg. Og jeg tenker på dere ofte. For Martine skulle jo også ha en liten en nesten samtidig med meg. Livet er så urettferdig.

05.09.2011 @ 23:12

Tatoveringen var kjempefin! :)

Sterkt å lese dine tanker og følelser omkring alt sammen også. Føler at det ikke er så ofte man får innblikk i en manns - en pappas - følelser og tanker.

Mange varme tanker til dere begge. Ta vare på hverandre!

12.09.2011 @ 00:58

<3

22.10.2011 @ 14:48

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:














Blogglisten


Norske blogger




Related Posts with Thumbnails