Martine

Dikt

Dato: 03.12.2011 Tid: 15:53 Kommentarer: 39

<3

Stor klem!

♥

<3

<3

tenker på dere .<3<

Men det ENDTE jo ikke helt, Martine! Som diktet sier er han med dere hele tiden, over alt. Han er ikke borte.

Jeg tenkte ekstra mye på Felix i går faktisk. Han dukker opp innimellom og minner meg på hvor skjørt livet er, og at man må sette pris på hver stund og på hverandre. Som jeg har sagt til deg før har han fått en spesiell plass i hjertet mitt, selv om jeg ikke kjenner deg...

Når det er sagt, skjønner jeg selvsagt utrolig godt at dette er forferdelig vanskelig, og at du, og alle andre, så gjerne skulle ønske at historien fikk en annen vending... Jeg er stum av beundring for måten du takler det på!

Stor klem til deg <3

Jeg er tom for ord.. <3 <3

♥

God klem <3 Tenker sånn på dere. Det er så ufattelig urettferdig og skjønner det ser mørkt ut. Noen dager mørkere enn andre.. <3 Det er dessverre sånn det må være.. MEN HUSK ta vare på hverandre oppi det hele <3

Åå, jeg får så vondt inni meg av å lese ordene dine.. Jeg har tent et lys på bordet i kveld og nå tenker jeg at det får være til Felix<3(og mine barn også da<3)

♥ F ♥

Felix ♥ skulle vært her nå, det andre skulle ha vært et mareritt det gikk an å våkne opp fra!!

Men selv om det er vondt og egentlig ikke mulig å holde ut, så er han med dere som du skriver - han er i hjertene deres, i tegn dere har fått, ja han blir aldrig glemt! Og Bassegutten kommer snart og kan trøste han også ♥. Gleder meg til å høre mer om valpen deres og alle sprell han vil finne på ;-)!

<3

<3 Jeg gråter med dere <3

<3

Dette er bare så forferdelig trist. Gud velsigne deg og Jonas

<3 Varme tanker til dere!

<3

*STRYKEKLEMMER* sender deres vei. Samtidig som jeg føler med dere :o(

<3 Sender ein klem eg! Forstår så altfor godt korleis du har det... Det er så fælt å tenke på alle tinga man aldri skal få oppleve. Men det var eit veldig fint dikt! Eg håpar det er slik det er, at gutane våre er med over alt... Dei er i alle fall med i hjertet for alltid <3

<3<3<3

<3

<3

Et annet fint dikt til deg:)

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.

Jeg er ikke der, jeg sover ei.

Jeg er de tusen vinder som blåser.

Jeg er solskinn over skogens åser.

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.

Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk,

er jeg den raske, stigende flokk

Av stille fugl i sirkelflukt,

jeg er stjerneglans over havets bukt.

Ikke stå ved min grav,

vær ikke lei.

Jeg er ikke der,

jeg døde ei!

Jeg tenker på min lille jente nesten hver dag. Det du sier at du nesten ikke tror det kan ha skjedd deg kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg kan ikke tro at jeg har opplevd det på en måte og lurer ofte på hvordan jeg har kommet meg gjennom hverdagene. Men vi gjør på en måte det. "Han døde i min mage, men jeg fikk aldri trøstet han" - jeg har aldri tenkt slik på det. Det gjør vondt. Du er flink Martine, så sterk! Vi har ikke noe annet valg, vi skylder dem det :)

Det er helt ufattelig.. Vi kan ikke forestille oss hva dere har vært igjennom, men vi gråter med dere.. Og som andre her har skrevet, selv om jeg ikke kjenner dere, så har Felix satt sine spor i mitt hjerte også - skjebnen deres er en påminnelse om hvor fort livet kan snu.. :( Jeg håper så inderlig at det går bedre med dere!!

<3

Vakkert, sårt, vondt og nydelig dikt på samme tid. Det er så sårt å lese ordene dine, Martine. Jeg får et fysisk ubehag som beveger seg gjennom hele kroppen når jeg tenker på hva dere har vært igjennom. Det gjelder virkelig å ikke ta noe for gitt.

Som jeg har sagt tidligere, så hadde nok Felix det fineste livet han bare kunne få. Han hadde fantastiske foreldre og en mamma som tok vare på han med stor glede og stolthet. Han kunne nok ikke hatt det bedre enn hos deg/dere.

Felix vil alltid være med dere. Akkurat som diktet sier. Han er her og vil gjennom fine ting minne dere om hvor glad han er for at nettopp dere er hans foreldre <3

Olaug Anette: Jeg håper også det, gir en liten trøst å tenke på det på den måten - to fine gutter som skulle vært her idag, skulle gjort nettene våre lange og dagene vakre <3 de er i hvertfall alltid med oss, i minnene om den lykkeligste vår, og i mammahjertene våre for alltid! Håper dere også passer på hverandre og finner noen ting å glede dere over i en desember som ikke ble sånn som vi drømte om.

Astrid: Det er et kjempefint dikt <3 Både på norsk og på engelsk

Lise Natalie: Så trist å høre at du har mistet ei lita jente.. Døde hun også i magen din? det er jo rett og slett som å leve gjennom sitt verste mareritt. jeg tenker også som deg på det mange ganger - kan egentlig bare ikke forstå hvordan jeg har kommet meg gjennom de siste 5 månedene.. Man har visst uant styrke i seg som kommer frem når man virkelig må..

Christine: Tusen takk <3

Huff, det er så forferdelig trist at dere måtte oppleve dette. At noen må oppleve det!! Jeg tenker ofte på dere og lille Felix og jeg får alltid en stor klump i magen<3

Deres lille lykkegutt har berørt mange mennesker!

Alle gode tanker og en stor klem til deg!

Har så lyst til å gi deg en stor klem <3 Jeg tenker så masse på deg.

Off. Jeg kan ikke lese bloggen din uten at tårekanalene mine går helt bananas... Har ikke styring på dem i det hele tatt, og jeg er ikke en person som gråter så ofte.

Det er så sårt, så fint og så fælt på en gang. Du er flink å sette ord på det. Sukk.

<3

Inspirato: <3

Så utrolig fint da!