Smil og tårer..
Er det lov å ha det fint bare noen uker etter at man mistet sin fineste skatt? Er det ikke rart å kunne smile når man vet at man aldri skal få se sin lille sønn vokse opp? For sannheten er at vi går jo ikke rundt her og gråter døgnet rundt.. Vi har noen fine stunder midt i all sorgen.
Jeg har aldri mistet noen før, så jeg har aldri visst hva sorg er. Nå har jeg plutselig mistet barnet mitt og opplever sorg på det aller sterkeste.. En sorg jeg absolutt ikke var forberedt på, ingen regner jo med at babyen plutselig skal dø bare en måned før termin, når han har vært frisk hele tiden og er levedyktig for mange uker siden.. Så jeg har de siste ukene blitt litt overrasket over hvordan sterk sorg føles.. Før dette skjedde trodde jeg at når man opplevde å miste noen veldig nære så ville hverdagen bli helt fullstendig bekmørk. Jeg så for meg at man gråt døgnet rundt, og at at det ville være umulig å føle noe annet enn smerte, sorg og fortvilelse..
Men jeg har funnet ut at sorgen er annerledes. I hvertfall for meg, for oss.. Og heldigvis for det.. Jeg har blitt overrasket over at det er mulig å føle glede midt oppe i denne bunnløse sorgen. Det er akkurat som man "går litt inn og ut av sorgen", noe som er veldig vanlig i følge jordmødrene på Ahus. Jeg tror det er nærmest en slags "overlevelsesmekanisme" for det er ikke noe man gjør bevisst.. Men det gjør at man får noen minutter, kanskje noen timer fri fra de svarteste tankene og fra de vondeste følelsene. Og jeg tror det er det som gjør at man overlever, at man ikke gir helt opp likevel..
Allerede mens vi var på sykehuset, bare noen dager etter livet var snudd på hodet husker jeg noen episoder: Dagen etter fødselen, etter å ha grått hele dagen satt vi å så en episode av "an idiot abroad" (tullete reisedokumentar på nrk - BØR sees ;) ) før vi sovnet, og vi lo så vi nesten tisset på oss.. Jeg husker også godt at jeg den ene dagen sjekket nyhetene på iphonen mens vi var på sykehuset og at jeg brøt ut i en helt hysterisk latter når jeg leste denne nyheten. det føltes nærmest helt sykt og veldig rart at jeg klarte å kjenne littegranne glede og moro midt oppe i elendigheten.. Jeg hadde trodd at latteren skulle forsvinne helt med tapet..
Så smilene og latteren er ikke borte. Heldigvis. For de som lurer så har vi noen fine stunder midt i sorgen. For å være ærlig så føles akkurat det egentlig litt feil, men jeg har lovt Jonas at jeg ikke skal stoppe meg selv når jeg kjenner at jeg har det bra. Og vi har mange gode folk rundt oss som gjør det umulig å ikke smile litt av og til, de inviterer oss med på turer og prøver å få tankene våre over på noe annet litt innimellom. Men tankene kverner døgnet rundt, de er umulige å stoppe. Og innimellom gjør bare alt vondt! Jeg er glad vi i hvertfall kan oppleve korte øyeblikk der vi har det bra, men jeg er redd for at jeg aldri kan kjenne ubetinget fullstendig lykke igjen. Det er i hvertfall en veldig veldig lang vei dit.. Livet vårt var visst for godt til å være sant, og har vist seg å plutselig ta forferdelig smertefulle, meningsløse og urettferdige vendinger - og det gjør meg kjemperedd! Jeg kan oppleve korte øyeblikk av glede, men jeg føler egentlig at jeg går rundt og bare er en skygge av meg selv om dagen..
Vår lille Felix
♥ Alltid med oss
♥ Aldri tilstede
♥ Bunnløs sorg
♥ Evig glede
(de siste ordene er Jonas sine fine ord skrevet til Felix)
Dato: 04.08.2011 
Tid: 18:13 
Kommentarer: 46
Godt å lese at dere har fine stunder midt i alt det vonde. Tenker på dere hver dag <3
Dere er virkelig et bra team som får ut det beste av hverandre <3 Har du hørt "A place nearby" av Lene Marlin? Her er link til youtube : http://www.youtube.com/watch?v=8QUiXQ-ni-U&feature=player_embedded Synes den sangen er utrolig fin, føler jeg finner ganske mye trøst i den når jeg tenker på min døde pappa og andre mennesker jeg har mistet. Den får igang tårene også, er liksom godt å få gråte ut litt. Føles bedre etterpå hvertfall <3 Husker ikke helt om jeg har sendt deg dette ordspråket tidligere :
Sorgen er som en trekant som vrir seg rundt inne i kroppen.
Hjørnene på trekanten skaper smertefulle sår i hjerte.
Lidelsen er stor helt til trekantens spisser er nedslipt.
Den har nå blitt til en kule som kan bevege seg uten å skape onde sår.
Den mest smertefulle sorgen er over når gleden over
det du har hatt overskygger savnet av det du har mistet.
Trekantens spisser er nedslipt når du vet at du ikke ville unnvært
det du har tapt, selv om du visste at du kunne miste det.
Kulen som er tilbake har da blitt til en skatt i ditt hjerte.
Håper du kan kjenne deg igjen i dette ordspillet med tiden <3
Godt å høre at dere finner glede oppi all sorgen <3
Du skriver så fint, sitter på jobb, så må skjerpe meg så jeg ikke begynner å grine! veldig godt å lese dette. dere fortjener det beste:)
varme tanker til verdens beste blogger!
Susanne: takk snille du <3
Eli: Mange år siden jeg har hørt den sangen, så skal høre på den igjen jeg! Er enig med deg, det er litt rart - men det er litt deilig å gråte skikkelig også, man får på en måte ut det man har samlet opp.. Og det føles litt riktig at sorgen får sin tid også! Veldig fin den teksten, jeg håper jeg kan kjenne meg igjen i den etterhvert og at det ikke blir så altfor lenge til det slutter å gjøre skikkelig vondt..
Selvfølgelig skal man kunne ha det fint også :) Dere er så søte sammen. <3 <3 <3
Kjære, Martine, det er så godt å se dere smile igjen!:D Det er ingen fasit på sorg, så dere skal på ingen måte få dårlig samvittighet for at dere faktisk kan le og smile litt innimellom :)
dette var litt godt å lese. Deilig å se bilder av dere sammen smilende og kjærlige.. :) det er viktig at dere tar litt vare på hverandre og kjærligheten i denne perioden også <3 Sender deg gode klemmer og vil du ha en kaffedate en dag er jeg klar <3
Så nydeleg det din kjære hadde skrive! Verkeleg nydeleg <3
Og du, du VIL kjenne ubetinga glede igjen. Kanskje enda sterkare, med sorga som bakteppe. Desse orda var det ei som sa til meg ein gong eg tenkte akkurat det same som du, og orda hennar stemte.
Hei!
Kjære dere.. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, kan ikke forstå det dere går igjennom nå.
Jeg har vært på ferie og gledet meg til å komme innom bloggen din for å se hvordan det gikk med alle forberedelsene dine:) Alle de morsomme prosjektene dine med interiør og ideer:D
Dere to er en stor støtte for hverandre, det ser man :) Jeg ønsker dere alt godt og er veldig lei meg for det som har skjedd:( Sender deg en stooor klem <3
Godt å seat du smiler, og det er lov! :-)
Dette var godt å lese, Martine! Ta godt vare på de gode stundene :-)
Tenker på dere hver dag, og syntes det var utrolig bra å høre at dere har noen fine stunder i sorgen. Det er jo så viktig! <3 Veldig koselige bilder av dere :)
Er bra å se deg le igjen!
Jeg blir glad av å lese at du/dere har noen gode stunder inne imellom også :-) Dere er så utrolig sterke! Stå på! Tenker på dere <3
Dere er et utrolig flott par! Så godt å se dere støtter hverandre gjennom denne tunge tiden. Gullet mitt var på sykehuset bare 15 dager etter han ble født. Var VELDIG dårlig. Husker jeg gråt og gråt. Men innimellom kom det noen smil. Husker jeg fikk dårlig samvittighet.. Men som du sier, det er en måte å overleve på.. Det gikk jo bra med ham, så det er ikke for å sammenligne altså.. Det blir jo noe helt annet. Men det var noen dager der hvor jeg ikke var sikker på om hvordan det kom til å gå med ham...
Tenker fortsatt masse på dere. Fint å se at dere har mange rundt dere til å støtte dere og prøve få dere på andre tanker en liten stund. Det betyr MYE!
Du er så vakker og sterk, Martine.
Veldig fint skrevet av Jonas, og det er godt å se at dere kan glede dere selvom mange stunder er tunge og mørke. Du er en sterk jente Martine, det lyser tvers igjennom og jeg har lest bloggen din i flere år nå (!). Tenker masse på deg fine!
Verdens lengste og største klem til deg, Martine.
Jeg har mistet noen nær meg veldig plutselig, og jeg opplevde det samme som du beskriver. Jeg tror det er viktig å vite at man har lov til å ha det fint. Man går inn og ut av sorgen. Ettersom tiden går, går det lengre og lengre mellom hver gang man er "inne" i sorgen. Det er iallefall slik jeg opplever det, og å føle seg lykkelig igjen, det kommer også med tiden. Husk på at dere har lov å føle lykke, når den følelsen kommer:) har fulgt bloggen din lenge Martine, og nå tenker jeg på deg hver dag. Kondolerer så masse.
Fortsett med å smil, så Felix kan se det fantastiske smilet til den fantastiske mammaen sin.
Dere fortjener det beste. Ta vare på hverandre og de gode stundene. Klem.
Det er så fint å se deg smile selv midt i sorgen. Du er virkelig en sterk jente og jeg tenker på dere. Og jeg må ærlig innrømme at jeg også begynte å le da jeg så apen :)
Du skriver så nydelig! Skal følge bloggen din fra nå av.
Du kommer garantert til å føle ubetinget lykke igjen! Det vet jeg etter å ha hørt om og lest om folk som både har mistet barn og andre som står dem veldig nær (som foreldre, i ung alder..) Den stemmer nok den trekantforklaringen! Blir helt sikkert lettere og lettere dager, også noen tyngre igjen, før det sakte men sikkert blir bra igjen. Du vet, de sier at man må ha opplevd dyp sorg for å virkelig vite hva lykke er..
Veldig koselig å gå tur i går <3
Været til lørdagen er fortsatt meldt ustabilt hmm. Vi snakkes senere i dag!
Klemmer
En latter forlenger livet, så smil og le så mye du kan! Det er så godt å høre at dere i hvert fall innimellom har det fint :D Jeg tenker på dere fortsatt .. og på lille Felix'n <3
Godt og lese at dere klarer og kose dere oppi det hele, det er viktig:):)
Utrolig gode bilder å se!! :-)
For noen utrolig fine bilder av dere! <3
Og ordene fra Jonas til Felix... Helt nydelige - de rørte meg dypt! Så enkelt og presist og sårt.
Så utrolig godt å se deg smile, Martine! Er sikker på at Felix kan se dere, og tenker at mamma'n hans har det fineste smilet i hele verden!!!
Det er fullt lov til å smile vettu! Ingen kan bestemme hva som er "rett og galt".
"Øyne kan smile, og munnen kan le. Men sorgen i hjertet kan ingen se."
Synes disse ordene er så fine. Og beskriver veldig godt hvordan sorg kan oppleves. Jeg opplever også en sorg om dagen, ikke en sorg som er like tung som deres å bære. Men den er tung nok, for meg i hvert fall.
Ønsker å se mange, mange smil fra deg fremover. God helg <3 Stor klem til deg :)
Kjære Martine! Har ikke vært innom her på en stund, men har nå lest meg opp på alle innleggene. Jeg har grått og grått, av minner som kommer tilbake, for lille Felix og for dere.
Jeg er veldig glad for å lese dette innlegget, hvor ting ser ut til å lysne litt i den dype sorgen. Den følelsen av at hele verden har stoppet opp, men at folk bare fortsetter som før (som gjør at man får lyst å gå bort til fremmede på butikken, og si: HALLO, VET du ikke hva som har skjedd?) når den følelsen blir litt borte, og man selv klarer å hoppe på "kvernen" igjen, som livet er, som bare fortsetter og fortsetter uansett hva som har hendt, da blir ting litt lettere.
Jeg vet ikke om dette var forståelig en gang. Jeg er så glad dere har hverandre. Tenkte jeg skulle dele et dikt jeg liker godt.
Skjønt jeg er død
gråt ikke så fortvilt
tenk ei på døden min
med sorg og frykt.
Jeg er så nær at hver av
dine tårer berører meg,
selvom du tror meg borte.
Men når du synger,
ler i gledens stund,
da letner sjelen min -
og flyr med deg,
vær munter, glad
for alt som livet gir deg.
Skjønt jeg er død,
din glede kan du gi meg.
Klem og masse tanker til dere begge to <3
Erfaringsbasert (igjen uten sammenlikning, dette vet du). Sorgen går aldri bort. Besøkte graven i forgårs til Kim, han døde i 2004. Jeg savner ham enda, jeg har vært samboer i to år med min kjære... men savnet går aldri bort etter han jeg EGENTLIG skulle hatt der.
For meg er gravstedet en god plass å gå av og til, og være lei meg... det er lov å sørge, men det er også lov å ha det bra. I sorg er det INGEN regler. Og jeg er glad for å se dere smile, midt oppi all tragedien. Ta vare på hverandre fortsatt.
God klem
Tenker masse på dere, Martine!
I en slik situasjon blir ofte ord fattige, men synes det er godt dere kan finne gleden i noen ting. Tror det er veldig viktig!
Synes det virker som dere er flinke til å ta vare på hverandre, og det er nok viktig oppi det hele!
Sender dere varme tanker <3
For en fin og sterk jente du er! Jeg vet ikke helt hva jeg kan si, annet enn at jeg beundrer deg og ditt mot uendelig mye, og håper av hele mitt hjerte at livet gir deg masse smil, glede , og tassende barneføtter - når dere måtte være klar for det.
<3
Å Martine, det er så godt å lese at smilene er der! Hvert eneste lille øyeblikk med glede hjelper dere til å komme dere videre, og overleve det som har skjedd. Hvert eneste minne kommer til å ligge der hos dere, og jeg vet at Lille Felix vil at dere skal få oppleve lykke igjen<3 For han er deres lille gutt, og han vil dere bare vell i livet! Dere er tross alt mammaen og pappaen hans.
Nydelige ord Jonas har skrevet<3 Stor bamseklem til dere begge.
Det er godt å lese at dere har det litt bra inni mellom sorgen, jeg tenker fryktelig mye på dere Martine. Ingen fortjener en slik opplevelse, ingen fortjener å miste det kjæreste man har, men dere er så beundringsverdig sterke personer... Flinke til å ta vare på hverandre og dere viser en ekte kjærlighet som er sååå sterk at den nesten er til å ta og føle på gjennom skjermen, det er virkelig godt å se (lese!)
Kjekt å se smil fra deg! Det er veldig bra. Du kommer til å lære som lege at alle mennesker er ulike og takler sorg på ulike måter, det gjelder oss alle. Og dere må bare bruke de hjelpemidlene som finnes for å takle sorgen. Det selvpotretter er noe av det vittigste jeg noen gang har sett :P
Jeg må bare si at dere to er de sterkeste menneskene jeg har hørt om!<3 Kjenner jeg har klump i magen etter å lest hele bloggen din, og den fantastiske måten du beskriver situasjonen dere har vært igjennom på.. Det er en ubeskrivelig smerte å miste det kjæreste dere har, og at du klarer å skrive om det så kort tid etter er BEUNDRINGSVERDIG! dere har såååå mye kjærlighet i dere, og sååå mye kjærlighet å gi at jeg kjenner det når jeg leser! <3 ta all den tiden dere måtte ta for å finne en måte å leve med dette på, vit at dere er i mine tanker.. hilsen meg
Godt å høre at gleden kommer til dere innimellom <3 Og selv om dere alltid kommer til å savne Felix tror jeg nok lykken en dag kommer for å bli.
Kjære dere. Nå har jeg lest igjennom de siste innleggene dine, det er en stund siden jeg var her sist, så jeg var så spent på hvordan det gikk med dere. Tårene triller nå, og jeg får så ufattelig vondt. Kondolerer på det sterkeste, jeg håper det går bra med dere, etterhvert selvfølgelig. Ta vare på hverandre. Dette var virkelig vondt å lese, og jeg sender mine varmeste tanker til dere.
Vet ikke om du ønsker å lese om andre som har opplevd noe av det samme, eller ikke. Men min kjære tante opplevde noe av det samme for noen få år siden, og det har brent seg fast i meg. Jeg gledet meg veldig! Hun opprettet en hjemmeside, hvor også flere i samme situasjon har kunnet dele sine historier og pratet med andre. http://home.gethome.no/amandus/
Det har gått bra med tanten min, hun sier hun aldri glemmer sønnen sin, kommer alltid til å tenke på bursdagene som skulle vært osv, men hun har kommet seg igjennom det og fått to herlige barn senere, og de er alle sammen en lykkelig familie i dag <3
Tenker på dere. mvh Anine
Gi deg selv tid, gi dere selv tid, til å håndtere sorgen. På dere egen måte. Sorg finnes ingen oppskrift på. Denne oppleves individuelt. Så om du og dere føler for å le, eller gråte, smile eller være lei dere.....gjør det som føles riktig for dere. Selvsagt, ikke uhemmet (om jeg kan si det sånn). Det er lov å ta hensyn (alt ettersom hva det gjelder). Men jeg synes det er så trist å lese at du føler på en dårlig samvittighet for å smile eller le. Ville du selv sett på et annet menneske som egoistisk, eller ond eller at vedkommende taklet sorgen sin feil.....bare fordi vedkommende fikk litt distanse fra sorgen?
Har selv mistet mange i min nærhet, og vet hvor vondt sorg kan oppleves å være. Helt ærlig har jeg nok kjent på de samme tankene og følelsene som du beskriver her, MEN....hjelper det oss? Gjør det sorgen lettere? kortere? blir savnet etter den som har forlatt oss mindre?
Le, smil og ha det så godt dere klarer - med god samvittighet. Det er ingen som dømmer dere for å ha kommet over sorgen (tror du det er mulig forresten?), selv om de ser dere gjøre noe som er positivt, eller at de ser dere har det bra (utenpå). Jeg tror nok at både for dere selv og de nærmeste rundt dere så vil det hjelpe på å få fokus på noe annet. Man kan faktisk bli syk av sorg, om man lar denne ta overhånd.
Jeg liker de siste innleggene dine....med tanke på at du/dere prøver å være aktive....til tross for den vonde perioden dere er inne i. Fortsett med det.
At du er redd og har mistet litt troen på et lykkelig liv (uten å vite helt hva det betyr?), så er det viktigste å IKKE GI OPP, men Å REISE DEG IGJEN. Kanskje er det for tidlig å tenke på dette nå? Muligens du og din(e) kjære har mer enn nok med å forholde deg/dere til her og nå.....og de dagene som kommer. Så får tiden lege sine egne sår....
Men gi deg selv og din(e) kjære tid. Uten å bli for fanget i alt som er mørkt, sort og trist.
Vennlig hilsen
Flotte bilder! Vær sterk.
beundrer din fantastiske styrke!
tenker på dere hver dag <3
fint å se deg smila:) og s utrolig bra at du ikkje stoppedeg og har ein mann som tar vare på deg:) du tar nok godt vare på han o:)
så godt å lese.selv om jeg får vondt langt inne i hjerterota når jeg går inn på bloggen din. Du er sterk, og jeg beundrer deg.
<3
