Den som er elsket blir aldri borte..
Det er godt å reise litt vekk. Ikke det at det er mulig å reise vekk fra sorgen og tankene, men det er godt å bare ha noen planer og oppleve ting - når vi sitter hjemme alene er det lett at tankene får helt overtak.. Det har vært de 2 vanskeligste ukene i mitt liv. Uten tvil.. Så mye sjokk, sorg, tårer og smerte - mer enn et menneske burde tåle! Og dette er bare starten, etterhvert begynner hverdagen og jeg vet det heller ikke blir lett..
På mandag hadde vi begravelse. Jeg hvisket til Jonas i kirken at det var helt uvirkelig at det var vi som satt der på første rad, med den bittelille hvite kisten ved siden av oss. Vi to som hadde organisert begravelse for vår lille sønn, hvem skulle trodd at det skulle ende sånn. Det er bare som vi plutselig våknet opp midt i et mareritt..
Men begravelsen ble nydelig, om man i det hele tatt kan si det om noe så forferdelig som en begravelse. Jonas som hadde planlagt og ordnet alt, ønsket at Felix skulle få den fineste begravelsen - det er jo det eneste vi kunne gi han.. Selv orket jeg ikke helt å ta stilling til blomster og sanger, det ble bare for mye.. Så jeg er så glad Jonas la sin sjel i det.. Tror han også synes det var godt å ha noe praktisk å tenke på den siste uken. Han hadde tanker om alt fra blomstene rundt kista til sangene vi skulle spille. Og det ble så fint og sårt alt sammen.
Vi var heldige og fikk Svein som vi kjenner godt til å være prest, det var så trygt og fint å ha han der. Vi hadde begge skrevet ett lite brev hver til Felix som presten leste opp. Sangene som ble sunget var Maria Mena - Lullaby, og Katie Melua - I cried for you, i tillegg til "so ro lillemann" som fellessang før kisten ble bært ut. Jonas bar den lille kisten ut til graven. Det var så rørende å se hvor utrolig mange som møtte opp for å støtte oss og ta avskjed med Felix.. Den lille kirken ble nesten fylt opp, det var nok nesten 100 som hadde møtt opp og mange hadde reist timesvis fra andre steder i Norge for å komme til begravelsen. Takk!! ♥ Han fra begravelsesbyrået sa han aldri hadde sett så mange i en begravelse for et dødfødt barn. Alle fikk hver sin røde rose når de kom i begravelsen som ble lagt i graven etter at kisten var senket ned.. Det var så mange røde roser at de nesten fylte opp graven..
Vi ville ikke ha noen vanlig minnestund etterpå. Men den nærmeste familien hadde vi samlet hjemme hos mamma og pappa. Vi hadde laget en bildefremvisning som vi viste frem masse bilder av våre dager med Felix på sykehuset. <3 Synes det ble fint. Så kunne alle få se hvem lille Felix var - vår fine lille sønn som ingen fikk muligheten til å bli kjent med..
Jeg tenker på han hele tiden, det gjør så vondt! Skulle gitt alt for å ha han hos meg nå. Blir helt kvalm av å tenke på at jeg aldri får den muligheten.. Hvorfor skulle jeg av alle som går gravide bli tatt fra muligheten til å bli kjent med min egen lille baby. Vi hadde så mye å gi han, og vi elsket han fra dagen vi visste at han var til.. Det er så forferdelig vondt, urettferdig og meningsløst at jeg ikke har ord..
Dato: 23.07.2011 
Tid: 20:51 
Kommentarer: 44
Åh, kjære deg. Jeg kan ikke skjønne hvordan dere greier det, men det gjør dere - og det er godt å se at du blogger. Har vært redd du ikke skulle greie å fortsette, og selv om jeg gråter for hvert innlegg så er det godt å høre om hva som skjer. Takk for at du beskriver noe som er så vanskelig å forestille seg!
Så trist å lese. Men det er godt å se at du er sterk og setter ord på følelser. Det er en fint måte å takle sorg og bearbeide den. Mine varmeste tanker til deg or resten av familien.
Ord blir fattige, men jeg tenker på dere hver eneste dag, og sender varme tanker til dere, selv om dere ikke vet hvem jeg er.
Ta vare på hverandre, stå sammen. Gråt og le sammen, se på bilder av deres vakre sønn, bevar ham i hjertene.
Klem fra en fremmed.
Ved en begravelse tenker jeg alltid på dette diktet. Syntes det er veldig vakkert.
Do not stand at my grave and weep
Do not stand at my grave and weep
I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there. I did not die
Sender varme tanker til deg og Jonas.
Livet er så uvisst, plutselig endres alt... Tenker på dere, tenker på alle som mister nære å kjære. Hvordan holde ut? Jeg tror at svaret må være kjærlighet. I det du skriver gjennomsyres alt av kjærlighet, kjærligheten mellom deg og Jonas, mellom dere til lille Felix ♥ og mellom dere og alle som er rundt dere, fysisk eller i tankene sine. I det finnes styrken til å klare å leve med sorgen og tapet og finne meningen med livet videre. Takk for at du deler med oss, mange varme tanker til dere!
"I Cried For You" får meg også til å tenke på de to barna mine som jeg aldri fikk møte... fikk aldri hatt noen begravelse for dem, men jeg har grått mye for de jeg aldri fikk møte... livet er skjørt.. tenker mye på dere. Varme klemmer fra meg...
Enestående av Jonas - Virkelig.
Fortsetter med å sende varme tanker til dere* klem
<3<3<3
Tenker på dere, ta vare på hverandre <3
Har ikkje fått fulgt så mykje med her inne i det siste, men når eg tok turen innom for litt sida og las meg gjennom kva som hadde skjedd... Eg har ikkje ord. Verda er ikkje rettferdig.
Kondolerer så mykje!
Utrolig fint bilde av hendene deres. <3
Godt at dere står sammen, støtter og tar vare på hverandre. Og at Jonas tar det ansvaret i en slik stund, er beundringsverdig. Tenker på dere hver dag. <3
Klem.
Så utrolig vakkert at det kom så mange for å vise sin støtte. Synes det er så vondt å tenke på dette. Håper dere klarer dere gjennom sorgen <3
Helt nydelig bilde, Martine! Helt fantastisk at Jonas tok oppgaven på egen hånd, tror ikke mange har greid dette alene. Tenker mye på dere. Ord betyr plutselig veldig lite i slik sammenheng, men håper det går bra med dere <3
Tenker utrolig mye på dere <3 ingen fortjener å oppleve noe sånt!
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si / skrive Martine. Dette er helt forferdelig <3 Sender deg gode tanker og store klemmer<3
Det er så sterkt å lese om opplevelsene deres rundt det som har skjedd... Så nydelig at så mange kom til begravelsen! Det høres ut til å ha vært en veldig "fin" stund. Det er godt å dele smerten, og å se at man ikke står alene, men at så mange sørger med en...
Varme klemmer.
Det er en flott mann du har Martine, du matcher han veldig bra ;) Uansett hvor Felix er så vil han alltid ha to av de beste foreldrene i hele verden, han har jo dere <3 Han er heldig som fikk dere som foreldre! Og tror du ikke Felix er ganske så stolt av foreldrene sine da? Det tror jeg. Jeg tror han er veldig stolt fordi dere tar så godt vare på hverandre, dere er flinke til å snakke om det, og ikke minst - det er flere hundre som tenker på dere hver dag, det er noe spesielt ved dere siden dere rører så mange hjerter <3
Det begynner å bli en stund siden jeg var innom bloggen min, og det gjør meg vondt å lese det du skriver. Sist jeg var innom virket alt så bra, ufattelig at det skal ende så tragisk! Håper du en dag får svar på hva som kan ha gått galt. Du går gjennom en smerte som jeg kan tenke meg er ubeskrivelig og som ingen andre kan forstå! Heldigvis virker det som du har en ufattelig herlig samboer som tar vare på deg! Sammen er dere sterke og kommer dere gjennom dette. Sender en stor klem til dere og ønsker dere masse lykke til i ukene framover!
Tenker på dere <3
Svein Skarholm? Han er en fantastisk mann. Sånn som jeg kjenner ham (uten å kjenne dere) er han riktig mann for en sånn hendelse.
Jeg er fast bloggleser Martine, men har kun kommentert sporadisk. Har ikke noe mer å si enn at jeg har vondt av deres opplevelser, og håper dere passer på dere selv.
Ellen: Ja! Var så utrolig fint at han kunne stille opp, betydde enormt mye for oss.. Takk for alle gode ord
Mona: tusen takk! håper også vi får svar, eller, jeg vet ikke helt hva jeg håper på jeg egentlig.. Alt er bare skummelt! Men hvis det er noe man kan forebygge vil jeg i hvertfall vite så jeg slipper å gjennomgå dette igjen... det tar visst tid, så fortstt mange uker til vi kanskje kan få en oppklaring..
Eva: Veldig fint <3
Jeg tenker på deg Martine <3 Du er veldig sterk som skriver så åpent om dette på bloggen din !
tårene bare triller, jeg har ikke ord
<3
Det er lov å si at en begravelse er fin eller verdig, og jeg er glad på deres vegne at dere fikk en god avslutning, selv om avslutning er feil ord, for det blir aldri en avslutning.
Takk for at du deler dette med oss, det viser at du er sterk! Vi er mange som står rundt deg, selv om du ikke ser oss.
<3 Hold ut...
eg tenke fremdeles på dokke kvar dag.. o itte alt aen som har sjedd dukek dokke opp i tankane mine.. <3
Jeg har ikke ord. Ingen ord jeg kan skrive - som får fram hva jeg føler når jeg leser det du skriver.
INGEN skal trenge å miste sitt barn. Ingen. Ikke du - ikke jeg, ingen. Så meningsløst, så urettferdig. Jeg kjenner deg ikke, men tankene mine er hor deg og dine i kveld, og de kommer nok til å være hos dere i lang tid framover.
I kveld skal jeg tenne et lys for lille Felix, og for dere. Jeg skal gå inn på rommet til jenta mi, og stryke over henne. Jeg skal være så takkenemlig for at hun lever som jeg bare kan.
Det kunne like gjerne vært henne, men istedenfor var det deres lille Felix.
Tusen klemmer og styrke sendes deres vei, og jeg vet i hjerte mitt at Felix har det bra, og at dere også kommer til å få det bra med tiden. <3
Uff kjære Martine! Det er så vondt å lese, MEN samtidig så godt å lese hvordan dere står sammen! Dere er velsignet med hverandre, og dere tar vare på hverandre på en utrolig beundringsverdig måte!
Håper dagene fremover vil bli lettere for deg, på en eller annen måte blir de nok det fremover, selv om lille Felix for alltid vil være med i hjertene deres.
Tenker på dere ...
En vakker minnestund, for en vakker liten prins. Du er sterk som deler alt dette. Tenker på dere <3
Jeg sitter her og griner etter å ha lest innleggene dine. Tårene renner... Sende masse varme tanker til dere begge.
Tenker på dere og resten av Norge. Tanken på at så mange har opplevd å miste sine barn er helt ufattbart. Totalt uvirkelig.
Martine og Jonas, for resten av livet vil dere vaere velsignet med en helt spesiell forstàelse for livet og menneskene. Màtte gleden snart komme tilbake til dere. Alle gode tanker sendes deres vei. Line
<3
Den som er elsket blir aldri borte. Vakre ord som også gjelder for alle dem som omkom på Utøya og i Oslo. Jeg føler med dere alle, å miste et barn er det verste som kan skje et menneske.
fine ord.sånn tenker jeg og når jeg tenker på lille gutten vi mistet.føler med dere.<3<
<3 Et vakkert bilde du har lagt ut. Hold on, be strong!
Julie: Takk! Betyr så mye for meg det bildet, ble tatt av barnepleieren rett etter fødselen..
Ellen: er så uendelig trist at så mange må oppleve så stor sorg :( Sorgen er prisen vi betaler for å elske <3
Kjersti: vi ser dere ikke, men det merkes veldig godt og dere skal vite at det hjelper oss! Kloke ord, tente lys, personlige erfariger og dikt fra hundrevis av mennesker som jeg aldri har møtt!! Tusen tusen takk, dere gjør oss sterkere <3
Tenker masse på dere! Skulle gjerne vært der på mandag, men er bortreist! Glad for å høre at det ble en fin begravelse!(i den forstand man kan kalle en begravelse fin...) Ta vare på hverandre i tiden fremover og husk at ingen av oss (blogglesere, venner og gamle skolelamekamerater) glemmer dere og lille Felix! En av de vakreste rosene er borte, men de minnene dere har vil alltid være med dere! <3
Hei, jeg liker bloggen din meget, særlig om medisinstudiet. Ville titte litt på bloggen igjen før jeg skulle legge meg..fikk med meg nettopp at du har mistet lille Felix. Hadde lest masse om han som du hadde skrevet.. er veldig lei meg..:'/ Du må vite at det er mange som medføler ditt/deres sorg..selv om vi ikke kjenner hverandre.. Store klemmer..
Tårene renner nedover ansiktet. Kan ikke tenke meg hva dere har gått gjennom. Som den tidligere kommentaren så ønsker jeg dere all styrke i verden!
