Min stille fødsel..
Vi er så enormt takknemlige for alle jordmødrene, barnepleierne og legene vi har fått hjelp av mens vi var på Ahus. De er så utrolig gode mennesker. Vi følte oss trygge hele tiden midt oppe i all elendigheten. Det er så viktig! Mange kloke, fine ord, og selv om det ikke er mulig å trøste eller ta bort smerten så fikk de jo oss gjennom de tyngste dagene. Vi gråter bare vi tenker på det! Finnes ikke bedre folk enn de vi har fått hjelp av..
Vi er så takknemlige for at vi fikk ha Felix hos oss så lenge vi ville, og vi fikk være på sykehuset så lenge vi ville. Når vi var klare for det kunne vi reise hjem, ikke noe press om det før vi selv ønsket. Vi fikk et rom utenom den vanlige barselavdelingen, skjermet fra lykkelige nybakte foreldre og barnegråt.. Er også utrolig takknemlige for at de har hjulpet oss å skape mange fine minner. Det høres kanskje sykt ut, men vi har også mange fine minner fra dagene på sykehuset. De laget et nydelig lite album til oss med bilder fra fødselen, hånd og fotavtrykk og fine dikt. De tok masse bilder av oss etter fødselen, av vårt første møte med Felix. Det betyr så utrolig mye å ha det nå i etterkant. Det er jo det eneste vi har..
Jeg vil skrive litt om fødselen min. For jeg er så utrolig stolt over at jeg klarte det. Og jeg er glad for at selve fødselen gikk fint, tross omstendighetene som ikke kunne blitt verre på noen måte.. Jeg måtte jo igjennom det alle kvinner gruer seg til, uten å få den "premien" som mange så fint kaller det som "belønning" etterpå..
Første natten på sykehuset ble fødselen satt i gang. Jeg fikk selv bestemme når jeg var klar for det, og følte det ikke var noe å utsette.. Ville bare bli ferdig med det! Men selv om fødselen blir satt i gang kan det variere veldig hvor lang tid det tar, kunne ta opptil flere dager før riene startet fikk jeg beskjed om.. Så det var bare å vente.. Så dag to gikk egentlig bare med på å vente, pluss at vi hadde masse besøk av familie. Det var godt å ha folk rundt oss, gråte sammen alle sammen. Merket bare litt smerter i ryggen i løpet av dagen, ikke noe mer - og følte dette kom til å ta lang tid.. Da vi la oss den natten fikk jeg både smertestillende og noe å sove på..
2 timer senere våknet jeg brått. Riene var i gang - og det så voldsomt også.. De kom intenst med kun korte pauser på sekunder/få minutter.. Rakk bare å få litt morfin før vi ble hastet avgårde mot fødestua.. Der sjekket de meg og jeg hadde allerede full åpning! Det vil si at det allerede var for sent for å få epidural.. Sjokk!! Det gikk opp for meg at jeg i tillegg til den belastningen en dødfødsel er måtte klare meg nesten uten smertestillende som jeg var lovt.. Jeg hadde så vondt! Men jeg klamret meg til lystgassen og det føltes som det hjalp.. Jordmor og barnepleieren var fantastiske støtter hele veien, og Jonas var så utrolig flink og stødig ved min side. De fortalte oss mange ganger at vi var ett så godt team vi to - dette kunne vi.
2 timer senere var lillegutten vår ute, fredag morgen 8 juli 2011. 2790 gram, 49 cm lang, hodeomkrets 30 cm.. Så han var jo akkurat passe stor i forhold til at dette var noen uker før termin..
Jeg gruet meg aldri til fødselen. Ingen smerte kunne bli verre en den jeg allerede hadde inne i meg, så jeg gledet meg bare til å få fokus bort fra den og over til en annen fysisk smerte, bare for noen timer og minutter.. Det var godt å ha en "oppgave" å konsentrere seg om - få tankene vekk bare en liten stund..
Det jeg var mest redd for var at jeg ville synes Felix var ekkel siden han var død. Var så redd for at jeg ikke ville orke å se han, eller holde han. ♥ Lillegutten min. Men etter fødselen fikk jeg han opp på brystet, slik som alle andre mammaer også får. Og jeg fikk en underlig ro over meg. Der var han jeg hadde ventet på, lille Felix. Endelig fikk jeg se han, og han var jo så FIN! Jeg var stolt over han, og jeg synes det var så godt å holde han. Han var varm, myk og så utrolig nydelig. Jeg husker de fortalte meg at han var en nydelig liten gutt, og det ble sagt at han lignet på meg. Jeg var så stolt av vår lille vakre sønn
Jeg er så utrolig stolt over at jeg klarte det. Jeg hadde på forhånd nesten ikke klart å få i meg mat på to døgn. Heller ikke sovet mer enn noen få timer de siste døgnene før fødselen. Og jeg måtte gjennomføre det hele nesten uten smertelindring.. Hvor jeg fikk kreftene fra har jeg ikke noe svar på. Men det føltes som kroppen min bare visste hva jeg skulle gjøre. Jeg kan i hvertfall være glad for at jeg ikke fikk noen komplikasjoner, trengte ikke ett eneste sting. Dagen etter var jeg allerede i veldig fin form fysisk. Nesten ingen smerter i kroppen, synes ikke jeg kunne kjenne at jeg hadde gjennomført en fødsel.. Denne kroppen min har bare vist seg å være helt utrolig!
En uke har gått, men det gjør fortsatt like vondt. Planlegging av bilsetekjøp, familiebil og innredning av barnerom er byttet ut med tanker om obduksjon, dødsannonse og begravelse.. Jeg kan ikke skjønne at dette skjer oss! For meg er morgenene aller verst, hver eneste dag våkner jeg og innser at alt ikke bare er ett vondt mareritt. Dette har skjedd oss, og det gjør så vondt i hjertet!
Dato: 16.jul.2011 
Tid: 12:56 
Kommentarer: 105
Du er bare helt fantastisk, Martine - tenk hva du kan utrette med all din kraft!
Gode tanker sendes deres vei i dag! Line
Du skal være stolt å ha klart å føde! Det er en prestasjon i seg selv!
Bra at du skriver, det bruker å hjelpe.
Uff, så forferdelig trist :-( .. Har lenge hatt lyst og lagt igjen noen ord her på bloggen din, men vet liksom ikke hva jeg skal skrive! Synes du virker som ei kjempe sterk jente, og du burde være stolt av deg selv.. Felix er nok kjempe stolt av mamman sin .. Stor klem!
Du er virkelig et av de sterkeste menneskene jeg vet om, Martine. Og Jonas virker å være fantastisk.
Jeg tenker på dere hver dag.
Du er utrolig sterk Martine og utrolig heldig som har en så flott mann ved din side!
Tenker mye på dere <3
Kjære kjære Martine! Dette er så ufattelig trist at jeg ikke klarer å sette ord på det engang:( Selv om jeg ikke kjenner deg, så føler jeg at jeg kjenner deg litt allikevel og jeg har tenkt på dere opptil flere ganger om dagen etter den forferdelige beskjeden kom..
Jeg er så glad for at du hadde en fin fødsels- og sykehusopplevelse til tross for omstendighetene<3
Mange varme klemmer til deg og Jonas<3<3<3
Så trist :.-( Du er sterk som deler din historie tross smertene dere opplever over tapet av det som kunne ha vært. Kan hende det hjelper å sette ord på det dere går gjennom nå.
Sender en klem.
Tenker masse på dere.
Klem.
Du er fantastisk, Martine.. Aldeles fantastisk.
<3
Jeg har ikke ord. Så utrolig trist å lese, men jeg beundrer deg for at du orker å dele historien din med andre.
Jeg har fulgt bloggen din en liten stund nå. Det perfekte livet jeg selv så for meg. Legestudent, kjæreste, gravid.. I tillegg er Felix favorittnavnet mitt selv. Det kom mildt sagt som et sjokk..
Jeg beundrer deg og Jonas for hvor utrolig sterke dere er! Godt å høre at folkene på Ahus var så snille med dere.. Alle tanker går til deg, Jonas og familien.
Martine.. Du aner ikke hvor sterk du er som deler din historie! Jeg ser virkelig opp til deg og Jonas, måten dere har taklet dette på er beundringsverdig til tusen... Det er bra å høre at dere ble godt tatt vare på tiltross hva som har skjedd. Jeg sender varme klemmer og tanker fra Nord-Norge til deg, Jonas og deres pårørende <3 Bare stå på videre, dere er virkelig fantastiske mennesker som fortjener medgang i livet <3
Hjerte <3
Dere er utrolig sterke! <3
Tenker på dere hver eneste dag og kan ikke engang begynne å forestille meg den smerten og sorgen dere nå står i!
Klem
Martine <3
Du må være den sterkeste mammaen i verden!
Jeg er så utrolig stolt av deg. :)
Klem.
Tenker på dere <3
Du er så utrolig sterk Martine. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg eller hva jeg skal si. Men jeg tenker i allefall mye på dere.
<3
Så vakkert du beskriver møtet med deres elskede lille Felix ♥. Så vondt og smertefullt... Enig med alle som sier at du er sterk, dere er sterke sammen! Takk for at du skriver vidre her, så lenge du føler at det er bra for deg! Mange varme tanker til dere videre også!
Sterke og flotte Martine- jeg er så stolt over å kunne kalle deg min venn <3
Kjære Martine og Jonas! Det er så enormt vanskelig det dere opplever, og jeg er så imponert over dere begge to. Særlig er det så tungt å lese det du skriver her, siden du ordlegger deg så bra. Dere har kommet gjennom de verste dagene noen kan oppleve, og jeg er glad for å høre at dere ble så godt ivaretatt på Ahus. Jeg tenker stadig på lille Felix, og dere, og han har virkelig satt dype spor i leserne dines hjerter. Tenker på dere!
<3
Du er herlig Martine! Dette klarer dere sammen! Det må bare ta den tida det tar. Kjemp for lille Felix, han vil jo ikke at sin mamma og pappa skal være triste og ha vondt. Tenk på det hvis du klarer <3
Takk for at du deler historien din med oss! Jeg likte spesielt måten du beskriver ditt første møte med din kjære Felix ♥, om roen du følte....
Helt siden innlegget ditt 09 juli, har jeg tenkt på dere. Jeg har virkelig følt med dere. Du er utrolig sterk, jeg er imponert over deg. Du er en kjempejente, Martine!
Klemmer og mange varme tanker sendes deres vei ♥
Sterke Martine!
Jeg har tenkt mye på deg den siste tiden, og styrken du har er ubeskrivelig! Sender mange varme tanker, dette klarer du!!
For en sterk og modig mamma du er!Englemamma som noen kaller det!Minnene kan ingen ta fra deg deg og de kommer alltid til å leve videre i hjerte ditt <3 Felix vil alltid leve gjennom minnene og de fine stundene dere fikk.Altfor få men du glemmer ikke de du fikk.Og minnene bærer han med seg.Morskjærligheten han følte fra deg i magen.Dine kjærlige strøk og din fine røst.Han forteller nok de andre englebarna om at han har verdens beste englemamma.Sender min dypeste medfølelse og kondolanser.O g håper dere tar godt vare på hverandre.Virker som dere har den beste i hverandre <3.Ekte kjærlighet <3 Hvil i fred Felix
Du er sterk jenta mi <3
Tenker masse på dere begge, jeg er med dere i sorgen.
Tror det er godt for deg at du deler med deg tanker og følelser, og klarer å inkludere dine kjente og kjære i dette. Vi er her for dere!
Varme klemmer <3
Jeg tenker så utrolig mye på deg, Martine! Så urettferdig verden er...
Huff, umulig å sette seg inn i en sånn situasjon og si ord som man tror vil hjelpe, men kan ende opp med å bli helt feil.. Sender varme tanker til dere to og familiene deres. Lille englegutten kommer til å se ned på dere og følge med. Lykke til videre i sorgprosessen <3
Tusen takk for at du deler deres historie med oss! Jeg har tenkt mye på dere den siste tiden, verden er så urettferdig!! Du skriver på en slik måte at du inspirerer, dette fortjente dere ikke... Lille Felix passer på dere, fra himmelen <3
Opp i alt det vondt, er det godt å høre at dere har blitt tatt godt vare på. Å føle seg forstått og ivaretatt må være så utrolig viktig når man går igjennom noe så tungt og forferdelig som dere har gjort.
Martine, du bør være så utrolig stolt av deg selv. Styrken din er til å ta og føle på. Du klarte det tøffeste i verden uten å få "belønningen" som folk sier. Og det at du deler historiene og opplevelsen din videre, er utrolig sterkt og flott gjort av deg.
Tenker på dere hver eneste dag som går. Verden er så utrolig urettferdig. Sikker på at lille Felix er stolt av mammaen og pappaen sin. <3
Jeg må bara si at du e utrolig sterk! Jeg beundrer deg! At du klara å dele alt me oss er kjempe bra! Du vekker mange tanker hos meg når jeg leser!
Lykke til videre, du virker som en veldig sterk jente!
Du har vært min insperasjon på veien til å bli Lege. Jeg har fulgt bloggen din tett å lang,lang tid uten å legge igjen noe som helst, men etter dette føler jeg for å gi respons. Jeg har ofte tenkt på hvor heldig vennene dine er som har deg til venn, du virker så varm og snill og oppriktig. Dere har min dypeste medfølese, jeg håper du aldri slutter å blogge, ofte er det bloggen som har gjort at jeg ikke gir opp drømmen min ang legeyrket. Du er fantastisk, og husk alle som er glad i deg, som du viser i bloggen din har du en utrolig flott familie og gode venner. TENKER PÅ DERE OFTE!!!
Jeg kom over bloggen din i dag ved en tilfeldighet. Vi kjenner hverandre ikke. Likevel er dette vondt å lese. Innblikket du gir i et sjokk og en sorg uten sidestykke gjør dypt inntrykk på alle som leser ordene dine. Uten at det hjelper det minste, så har du min dypeste medfølelse. Lykke, lykke til i dagene som kommer.
Du er virkelig beundringsverdig! Klarer ikke å ordlegge meg helt og vet at det ikke er mange ord som kan muntre opp i en sånn situasjon, men jeg tenker ofte på dere.
Jeg kom til foreldrene mine i dag.. Så fortalte mamman min meg at dødsannonsen var i rb, og jeg kjente en stor klump. Det hørtes så feil ut. Det er så feil å skrive det og det var så feil å lese den. Det er urettferdig.
Det er utrolig at du orker å fortelle så mange om dette, i en så tung tid. Når det er så vondt å lese for meg, og alle andre, så kan vi ikke forestille hvordan det er for dere. Jeg er glad dere har hverandre, familie og ordentlig helsepersonel rundt dere. Jeg håper tiden hjelper dere, og at dere er stolte av dere selv - Felix ville vært stolt. Du er en fantastisk person, du har vært en fantastisk mamma hele veien.
Jeg har så utrolig, utrolig, UTROLIG vondt av dere! Og av lille Felix ikke minst,men mest av alt!
Det er så godt å høre at du forteller, for jeg aner ikke hvordan sånne ting foregår - hvordan man går fram. Det er fint å vite. At det ikke bare "dysses diskret ned" fordi babyen døde før den ble født, som mange gjør. Tror jeg? At det liksom ikke var et "ordentlig liv" som hadde starta enda... men alle gjør vel det som er riktig, kanskje. Ønsker dere all mulig styrke for å komme gjennom alle de vanskelige tingene. Tenker på dere!
Utrolig sterk og modig historie,Martine! Har fulgt bloggen din i snart 2 år og har tenkt mye på dere selv om jeg ikke kjenner dere. Vakre bilder også. Alle tanker til deg og dine nå.
Gratulerer som mamma, Martine.
Og gratulerer som pappa, Jonas.
..
Dere har sunget for ham, båret ham, strøket på
ham og gjort det korte livet hans godt, mykt og trygt.
Det skal dere være stolte av.
..
Han lever i drømmene, tankene og hjertene
-og der skal han få lov til å være. Aller nærmest dere..
Måtte dere finne styrke og trøst i hverandre.
Mine tanker går til dere og vesle Felix.
Jeg er så utrolig lei meg for hva dere går gjennom. Vet at det ikke er noe jeg kan si eller gjøre for å ta bort smerten, men vil bare at dere skal vite at dere er i tankene mine hver dag.
Dere fortjener ikke dette.... Gode, varme klemmer til dere <3
Jeg er så utrolig lei meg for hva dere går gjennom. Vet at det ikke er noe jeg kan si eller gjøre for å ta bort smerten, men vil bare at dere skal vite at dere er i tankene mine hver dag.
Dere fortjener ikke dette.... Gode, varme klemmer til dere <3
Jeg må bare få si at jeg kondolerer masse til deg. Det er utrolig trist å miste noen. Spesielt en man ikke fikk så mye tid med. Men du skal vite at lille felix alltid kommer til å være der. Så gode mennesker som du og Jonas er, dere kommer nok til å få ENDA mer glede enn dere forventet dere av Felix sin fødsel. Jeg ser virkelig opp til deg! Du ga meg noen ekstremt gode råd ang medisin studiet. Jeg kommer ikke til å gi opp lege drømmen min og jeg vil at du skal love meg en ting? ALDRI gi opp bloggen din eller noe annet. Du og Jonas er unge. Dere kan få mange barn! Brødre og søstre til Felix. Det er det Felix vil. Han har en så utrolig søt og sterk mamma! Han vil nok at du skal le av å tenke på sparkene hans. Smil MASSEE Martine! Du fortjener det =) skal be for deg og krysse fingrene.. Om jeg ikke kan gi opp noe så umulig som legeyrket. Så syns jeg at du også skal smile og le! Ikke sulte deg selv eller være trist.
Min dypeste medfølelse Martine, kjenner jeg får helt vondt i mammahjerte av å tenke på dere. Syns d er utrolig tøft gjort at du vil dele din historie med oss, beundringsverdig!
En varm klem sendes deres vei<3
Hilsen fra Fetsund
Utrolig sterkt av deg å dele historien din med oss. Sitter her med klump i halsen.. Men så godt å høre at dere iallefall ble godt tatt vare på opp i all elendigheten. Stå på videre!
kjære deg. Det er hjerteskjærende å lese dette, føler med dere.ord blir fattige.Hvil i fred Felix <3
Tenker på dere, Martine og Jonas <3
Tenker på dere. Du beskriver alt så nydelig... vakre sterke Martine, med Jonas ved din side. Takk for at du deler...
Vakre, fantastiske Martine. Din styrke er det få som har. Takk som deler historien din, jeg kan ikke engang prøve å forestille meg hvor vanskelig det må være. Mine tanker går til deg og Jonas, familie og venner, og lille Felix. Er det noen som kommer seg gjennom dette, er det deg. Tid leger (nesten) alle sår, sorgen blir mindre og mindre hver dag, men minnene av Felix lever for alltid, så lenge du holder de nære ditt hjerte!
Jeg kommer til å tenke på deg hver dag Martine, ingen mor burde oppleve dette.
Kjære Martine og Jonas. Dere er sterke begge to! Martine for at du klarer å skrive om dette. Tror det kan være til hjelp for mange. Og Jonas for du står oppreist og støtter Martine.
Jeg tenker på dere <3
Ingen tvil at du har vært gjennom en periode som er psykisk belastende, men det er verste er over nå, og bare vent, dagene vil få deg til å glemme slik at du kan smile igjen :)
Martine, du må være en av de sterkeste jeg vet om. Ikke kjenner jeg deg, men gjennom bloggen (det blir jo sikkert to år, eller noe) så kan jeg helt klart forstå hvilken styrke du sitter inne med. Jeg har nå sittet med klumpen i halsen i flere dager, tenker på dere ofte og kan ikke forstå hvilken urettferdighet dere har vært ute for.
Smerten deres kan jeg aldri helt forstå, annet enn at den er fryktelig vond, men jeg kan aldri kjenne den på kroppen. Men jeg sender deg alle varme og gode tanker, både deg og Jonas!
Det er godt å lese at dere sitter igjen med gode minner om den nydelige lille gutten deres som var for god for denne verden.
Alle tanker til dere <3
Mine tanker gaar til dere Martine. <3
Hvil i fred lille engel.
Gråter for dere. Er så fryktelig vondt. Ingen fortjener noensinne å oppleve denne smerten. Tenker på dere. <3
Tenker på dere<3
Tårene triller og jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Urettferdig er det første som slår meg, hvordan kan dette skje med et lite menneske før en engang har fått sjansen til å starte livet. Min søster ble født sunn og frisk, men ble brått syk dager etter fødselen, og gikk bort kort tid etter. Urettferdig og uvirkelig. Helt uforståelig! Mine tanker går til deg og Jonas<3
Til tross for at alt dette har skjedd virker du og Jonas utrolig sterke! Utrolig nydlig at sykehuset har stilt så mye opp, og laget album til dere. Stå på begge to! Tenker på dere.
Det er så sterkt å lese det du skriver Martine. Selv om det er forferdelig grusomt det som har skjedd, er det flott å lese at dere har folk rundt dere som tar vare på og hjelper dere. Det er så urettferdig dette her, dere fortjente virkelig mer tid med den skjønne gutten deres. Sender dere masse gode tanker<3
Sender mange varme tanker
At noen kan være så sterk, men samtidig vise sin sårbarhet så klart er helt utrolig. Du, dere, dere to sammen er så STERKE!
Det er så utrolig beundringsverdig. Jeg kan virkelig ikke tro dette, jeg har lest bloggen din i mange år, og var overlykkelig på dine vegne da du fortalte at du var gravid - på samme måte som jeg bare har lyst til å fly over til Østlandet og gi deg en stor klem nå.
Jeg kjenner deg ikke, men jeg skulle ønske at jeg kjente deg, Martine. Du er så vannvittig sterk som forteller om dette og tilsynelatende klarer deg bra, tross omstendighetene.
Dere vil få sjansen igjen, Martine, og jeg er da sikker på at du vil bli en av de mest omsorgsfulle, kjærligste og mest elskverdige foreldrene på denne jord.
Mine tanker går til dere begge to, og selvfølgelig til lille Felix.
Mange varme klemmer
Kjære vakre, fantastiske Martine! Du er verdens sterkeste mamma! Du har all grunn til å være stolt, og både Jonas og Felix er nok utrolig stolte av å være i familie med en så fantastisk kvinne!
Du er også fantastisk flink til å skrive, og beskriver møtet med lille vakre Felix på en utrolig beundringsverdig måte. Jeg syns du bør printe ut dette innlegget og sette det i albumet til Felix.
Det virker som om du finner litt ro i å skrive? Jeg håper du fortsetter med det. Du trenger jo ikke å publisere det du skriver hvis du syns det blir for sterkt. Men jeg håper du holder bloggen åpen likevel. Jeg syns det er fint å ha et sted å kunne legge igjen noen ord til dere. Felix har rørt ved noe i hjertet mitt og jeg tenker på dere hele tiden.
Sender dere mange varme tanker <3
Jeg har nesten ikke ord jeg, bare tårer. Føler at jeg har blitt kjent med deg siden jeg har lest bloggen din siden lenge før du ble gravid, og jeg gledet meg faktisk på deres vegne. Det er veldig sterkt å lese, du er helt utrolig. Jeg er veldig stolt av deg - dere! Tenker masse på dere og sender varme tanker. Dere kommer dere gjennom dette! Håper vi får se deg smile snart igjen.
lykke til videre. tenker på deg og dine
Jeg synes du er helt utrolig som orker å skrive om dette, og på en slik fantastisk måte. Å gå fra å være et forbilde for alle fremtidige medisinstudenter, til å være et forbilde (og mest sannsynlig en trøst for andre mødre i samme situasjon) er en bragd i seg selv. DU har hjulpet mange allerede, tror nok bare det blir flere og flere! Og de pasientene som en gang i fremtiden får deg som lege, får en lege som faktisk har levd, og som har erfaringer få andre har.
Styrke til deg og til Jonas, <3 Felix
Så trist å lese dette, Martine. Jeg har vært innom bloggen din litt av og til lenge, men har vel aldri kommentert før nå. Kan ikke forestille meg hvor grusomt dette må være for deg og Jonas. Ønsker dere alt godt videre, og håper dere kan støtte dere til hverandre og at sorgen blir lettere å bære med tiden.
Tenker på dere.
Stor hilsen fra Linnéa (kusinen til Tomas, hvis du husker meg)
Veldig trist og rørende å lese dette. Jeg kan ikke engang forestille meg hva du har vært igjennom, men du må uansett ha en fantastisk styrke. Håper dagene etterhvert blir bedre for deg og Jonas.
Lykke til og takk for at du deler dette med oss <3
Vil bare si, igjen, at jeg tenker masse på dere. Har ikke ord. Du er utrolig sterk som klarer dele dette med oss. Håper også dine ord hjelper deg selv litt videre...(ofte hjelper det jo å få skrevet ned noe.. ikke alltid så lett å få sagt hva man føler.. spesielt i en sånn situasjon, vil jeg tro...).
Får virkelig tårer i øynene av å lese... Dine ord og opplevelser er utrolig rørene, jeg føler virkelig med deg så utrolig.. Jeg sender gode tanker, kjærlighet din vei <3
Martine, dette var så vondt å lese. Jeg har grått meg gjennom alle de siste innleggene dine! Det høres ut som du er utrolig tøff, det må ha vært så vanskelig. Men det er fint å lese om hvordan du føler det.
Kjære Martine.. Føler så utrolig med deg. Vet det ikke finnes ord eller trøst for noe slikt. Håper det går bra med dere <3
tenker på dere <3
Kjære dere.
Kondolerer så dypt til den nybakte mammaen og den nybakte pappaen. Så utrolig fælt at dere ikke fikk ha Felix hos dere, det er helt feil å måtte begrave sitt barn, INGEN burde få oppleve det.
Jeg er så takknemlig for at du velger å dele denne historien med oss, Martine. Du skriver vakkert, og jeg gråter over den lille gutten som ikke er her mer. Det er godt at dere har hverandre og gode familier rundt dere.. Livet blir ikke det samme heretter. Sender mange varme tanker til dere!
Stooooor klem.
Martine og Jonas, dere er så uendelig sterke, jeg kan ikke sette meg inn i det dere går igjennom, men jeg tenker utrolig mye på dere. <3
Kjære Martine.
Jeg har ikke ord! Dette er forferdelig trist. Du er en utrolig sterk person, og jeg synes du er utrolig tøff som deler dette på bloggen din. Jeg kondolerer dypt og ønsker dere det BESTE! For det fortjener dere...<3
Å herregud Martine! Jeg har vært på ferie og har ikke fått med meg noe! Fy faen sier jeg bare. Jeg har rett og slett ikke andre ord å si. Helt uvirkelig og så ekstremt urettferdig. Jeg sender en utrolig stor klem!
Gratulerer som foreldre, Martine og Jonas! Felix kunne ikke fått bedre foreldre <3
Dere er sterke, det merkes. Så flink du var under fødselen, Martine, du skal være stolt av deg selv for denne bragden. Og du, Jonas, har også gjort en kjempejobb!
Flott at dere har blitt så godt ivaretatt og at de gjorde det så fint for dere også etter fødselen! Jeg tenker på dere... Det er så trist.. Felix <3
Uff så trist, sitter faktisk å gråter nå!
Du er utrolig tøff som klarte å gå gjennom det og så å fortelle om det etterpå.
Kan faktisk ikke se for meg hvordan det ville vært om ikke min lille var levende når han kom ut.
Sender varme klemmer deres vei:)
Sitter her med tårer i øynene, som jeg har hatt hver gang jeg har lest de siste innleggene dine. Kan virkelig ikke tenke meg til hvordan det er for deg. Jeg kjenner deg ikke, men forstår av å lese bloggen din, at du er et utrolig sterkt menneske! Kondolerer så mye, og jeg tenker på dere <3
Så sterk du er, Martine. Utrolig sterkt innlegg, jeg føler med dere i sorgen.
Så godt å høre at dere ble godt ivaretatt i en så vond og smertefull situasjon. Jeg tenker mye på dere. Du er sterk, Martine, jeg er stolt av deg. Sammen er dere sterke, du og Jonas, og familien.
Jeg har tenkt så utrolig mye på dere <3 og er veldig takknemlig for at du deler med oss! Det er godt å lese at dere også fikk mange fine minner med og av han :-) flotte avtrykk av hånden og foten hans! <3
Imponert over at du deler dette, Martine! Tenker på dere <3
Kjære vakre Martine og Jonas.
Jeg tenker på dere og det forferdelige dere har opplevd. At du klarer å dele dette med oss viser bare hvor sterk du er. Sammen er dere enda sterkere <3
Gratulerer med å ha født en vakker gutt <3 Tenker masse på dere!
Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor utrolig sterke dere er igjennom dette, og hvor modig gjort det er å dele dette så åpent som du gjør. <3 Nok en gang; jeg tenker på dere og håper dere har det bra, til tross for smerten.
Du er så sterk, Martine! Det er veldig fint at du deler følelsene dine med oss. Du er en tøffing, det er det ingen tvil om. Håper du har noe å fylle dagene og tankene med. <3 Klemmer <3
Du er en sterk jente kjære Martine <3 Så ufattelig sterk <3 Tenker på dere i denne tiden søteste deg <3
Sterke, sterke Martine, jeg gråter og gråter når jeg leser innleggene dine. Det er vondt, men samtidig vakkert å lese det du skriver. Du skriver utrolig fint, og er så utrolig sterk som deler dette med oss. Tenker masse på deg og Jonas og håper dere kommer dere gjennom denne tunge tiden sammen!
<3 Du er så sterk. Jeg gråter for hvert ord, tenker på deg og alt du må igjennom nå,.
Jeg må virkelig kjempe mot tårene når jeg leser. Sitter med klump i halsen.
Du sier det selv, og vi er nok mange som undrer med deg "hvor får du kreftene fra?".
Høres kanskje merkelig ut, siden jeg ikke kjenner deg....men jeg må bare si at jeg er STOLT AV DEG. Makan til tøff jente som du, skal man lete lenge etter.
Har ingen problemer med å skjønne at det føles ut som et mareritt. Selvsagt skulle man ønske det.... Ofte er også tiden like etterpå (i fasen hvor begravelse skal ordnes osv) en periode hvor man ikke helt skjønner hva som egentlig har skjedd. Alt blir så fjernt, når man mister noen man er glade i.
Utrolig fin måte dere ble tatt vare på, på sykehuset. Godt å høre at de tok hensyn til dere, med tanke på skjerming. Skulle vel bare mangle.
Fikk vondt inne i meg likevel, da jeg leste det. Det er så urettferdig :(
Igjen, Martine: JEG ER STOLT AV DEG!!!
Og dette skal dere komme dere gjennom, uansett om det vil koste tid og krefter. Men dere skal ikke nødvendigvis takle alt alene. Det er lov å be om og takk ja til hjelp fra andre også! Bruk de du har rundt de, og ta imot tilbud om noen skulle tilby å hjelpe med noe. La folk få bry seg om dere, ta vare på dere.
Gratulerer igjen, med lille Felix!
Eg e stolt øve deg Martine! Du e så utrolig sterk.
tårene strømme her.
Jeg fikk tårer i øynene av dette. Du er ufattelig sterk!
Så vanvittig sterk du er, flotte flotte menneske. Mange varme tankar til deg og dine <3
Fikk tårer i øynene å lese dette. Ufattelig trist og vondt kan jeg tenke meg at det var for dere. Du er sterk som skriver om dette her.
Du er fantastisk tøff og modig Martine! Så flott at du fikk noen fine minner med den vakre sønnen din.
Varme tanker til dere begge.
Det er godt å høre at dere ble så godt tatt vare på av sykehuset. Det gjør det om mulig litt enklere å takle situasjonen dere er i. Du er så utrolig tøff! Og har beina så godt plantet på jorda. Selv om det er ufattelig trist å lese, blir jeg samtidig oppmuntret over styrken din og at det faktisk går an å komme seg gjennom situsjoner som den dere er i!
Jeg kan ikke tenke meg en finere avslutning med barnet sitt, enn den dere fikk. Dere kommer aldri til å glemme lille vakre Felix, og det å ha de gode minnene, vil være uvurderlige!
Tusen takk for at du velger å dele historien din med oss!
Så utrolig tøff du er som deler historien din slik du gjør. Det er ingen som kan forestille seg hva dere går gjennom enn andre i lik situasjon. Utrolig rørende å lese om den fine sykehusopplevelsen dere hadde.
Stor klem til dere begge =)
*god klem*
Du er utrolig sterk vennen <3 Tenker masse på dere <3
Midt oppi det hele er du så flink til å skildre følelsene dine. Det er utrolig rørende å lese dette. Dere har helt sikkert tenkt på eller hørt om det, men anskje det hjelper å komme i kontakt med andre som har opplevd det samme, sånn etterhvert når det praktiske har lagt seg? Ellers veldig, veldig flott at de på sykehuset har vist sånn respekt for situasjonen deres. Stor klem fra meg.
Kjære Martine. Det er så vondt å tenke på hva du har vært gjennom. Jeg har grått så jeg har hulket fordi jeg kjenner på en ørliten brøkdel av smerten deres.
Å føde sitt fullbårne, døde barn, må være helt grusomt. Du er så sterk som skriver om det her, og du formidler de grusomme følelsene og hendelsene helt nydelig og rørende. Du har virkelig et talent for skriving, det har alltid vært en fryd å lese om alt du foretar deg. Men dette rører så dypt... Du er fantastisk, og jeg er sikker på at både du og Jonas kommer dere gjennom tiden framover på et vis, selvom det virker umulig. Det høres så overfladisk og "lett" ut når man skriver det slik, men det er ikke slik jeg mener det. Det ER ikke lett. Men jeg har selv sett på framtiden og vært overbevist om at jeg aldri, noensinne, kunne bli lykkelig igjen. Men tiden gikk, og jeg ER glad nå, tross tidligere hendelser og sår. Man har en fantastisk overlevelsesevne som hjelper en å huske de gode stundene bedre enn de vonde etter en tid, selvom de vonde alltid vil ligge inni en etsteds, de også. Og det SKAL de, de er jo en del av oss. Det er utrolig bra dere har fått så god hjelp på avdelingen, og at de har tatt mange bilder og minner av den nydelige gutten deres, slik at dere kan minnes ham ofte, og se hvor flott han var. Jeg er uendelig lei meg for at han ikke får vokse opp i armene dine, for jeg er sikker på du hadde vært en fantastisk mor for Felix. Jeg vet at ordene fra oss ikke tar bort smerten din, og jeg håper jeg ikke har mast for mye her. Jeg vil bare du skal vite at jeg bryr meg utrolig mye! <3
Jeg gråter for dere. Kjære søte Martine. Jeg har så uendelig stor respekt for alt du får til.
Du skriver så sterkt og rørende. Ord blir så fattige, men du skal vite at vi er mange som tenker på dere.
Jeg sender mine største kondolanser fra nord, Martine, dette var virkelig trist å lese. <3
Ufattelig trist! tenker på dere og dere har vært sterke!!! Stå på og jobb dere gjennom dette, følger med på den fine bloggen din :)
Jeg gråter.... Har ikke ord... Sender varme tanker til dere. Har fulgt bloggen din lenge, og føler på en måte at jeg kjenner deg.... Godt å se dere har støtte i hverandre<3 Lykke til videre, tenker på dere <3
Fant veien til bloggen din gjennom en annen, og sitter her og leser en utrolig sterk historie. De siste ordene i dette innlegget er som kopiert fra en facebookstatus jeg har, om at morgener er aller værst. Jeg har ikke mistet et barn, men jeg mistet kjæresten min. For to små uker siden gravla jeg kjæresten min. Og morgener er, som du sier, aller værst, for det er da man vet at det ikke er en drøm mer. Jeg var sammen med kjæresten like lenge som du hadde Felix i magen. Jeg tror vi kan kjenne på samme følelsen av å miste. Det er så vondt å lese disse innleggene dine, men det er en massiv styrke i å se at livet går videre etter så store tap. Det er tungt og vondt, men det går...
Herregud som jeg gråter nå... Tenker på dere, godt at dere har hverandre <3
