Vår lykke døde så brått..
Jeg visste ikke at navnevalget vårt kom til å bli så sterkt. Navnet Felix betyr lykke.. De siste 8 månedene har vært som en lang lykkerus.. Nå er både han og lykken vår så brått borte. Vi sitter igjen, helt tomme.
Jeg vet det er mange som lurer på hva som har skjedd.. Og jeg vet det jeg skriver her nå kommer til å skremme mange. For det er så uforståelig og skummelt at ALT plustelig kan snu på ett blunk. Uten noen forvarsel, uten noen ting å skylde på.. Jeg skjønner godt hvis det er mange som har lyst til å slutte å lese her, for å forsvare seg selv. Jeg gjorde det selv når jeg hørte om slike historier når jeg var gravid, tenkte det sikkert var ett eller annet de hadde gjort galt som gjorde at en sånn tragedie plutselig skjedde. At det ikke var noe som kunne ramme oss.. Jeg ville ikke vite. Men nå sitter jeg her da og vet at verden kan være så ufattelig urettferdig og vond.. Og jeg trenger å skrive dette ned. Vi vet fortsatt ikke hva som egentlig har skjedd. Vi har tusen ubesvarte spørsmål. Og vi kommer ikke til å få svar på mange uker, for det tar tid før alle prøver og undersøkelser som er tatt er ferdig og de kan gi noe ordentlig svar.. Kanskje får vi heller aldri noe svar på hvorfor vår lille Felix så brått sluttet å leve. Men foreløpig har de ikke funnet noe som tyder på at det var noe galt hverken med meg eller med han.. Han var stor og så helt frisk ut. Egentlig helt klar for verden.. Det gjør dette enda vanskeligere å takle. Så ufattelig meningsløst. Hva har vi gjort for å fortjene en så enorm ulykke.
Forrige uke var vi ferie på Vestlandet. Jeg reiste etter Jonas mandagen, og Felixen min sprellet som vanlig som en liten bajas hele den kvelden.. Vi lo av rumpa hans som plutselig stakk ut av magen den ene veien, og av tydelige ben som stakk ut den andre veien. Han var så deilig aktiv og fin. Morgenen etter var det begravelse for Jonas sin oldemor og hele den dagen gikk i ett med forberedelser, begravelse, minnestund og det som hører med.. Husker godt at det var skikkelig aktivitet i magen midt under begravelsen, og jeg måtte nesten smile litt for meg selv selv om vi satt midt i en begravelse - for det virket som lillegutt var så veldig glad i orgelmusikk.. Resten av ettermiddagen er jeg usikker på, for det var mye som skjedde og lite tid til å tenke på annet.. Når jeg skulle legge meg sent den kvelden nevnte jeg for Jonas at jeg synes Felix var så rolig nå.. Men vi tenkte begge to at det var fordi det hadde vært en dag med mye styr, og det har ofte vært sånn tidligere også at han da er roligere enn han pleier.. Men, morgenen etter var det også merkelig stille og da merket jeg at jeg ble redd! Onsdag 6 juli, en vakker sommerdag på ferie - det var den dagen livet mitt skulle snu. Vi reiste inn til sykehuset i Førde, bare for å få sjekket at alt var bra.. Jeg husker at jeg var redd, holdt Jonas hardt i hånden når vi gikk inn døra.. Men kunne egentlig ikke i min villeste fantasi tro at noe egentlig var galt. Tenkte at de kom nok til å se på meg som litt småhysterisk, men ville dra likevel fordi jeg ikke klarte å tenke på noe annet så lenge jeg var usikker..
Jordmor begynte med en gang å prøve å finne hjertelyden hans. Husker jeg stusset på at jeg synes det hørtes litt annerledes ut enn det hadde gjort ved kontrollene, og at hjertefrekvensen var noe lavere enn den pleide.. Men vi pustet ut når hun fortalte at det var hans hjertelyd vi hørte så tydelig.. Jeg satt med overvåkingsutstyr i 30 min, og jordmoren avslutter med å si "alt ser i hvertfall helt bra ut med gutten deres, men vi tar alltid en ultralyd tilslutt for sikkerhetsskyld.." Vi pustet lettet ut, smilte og klemte hverandre i hånden. Legen kom og hentet oss, og begynte å undersøke meg. Husker at jeg var spent og glad, vi fikk jo en ekstra sniktitt på gutten vår nå. Legen ble plutselig stille, undersøker frem og tilbake på magen uten å si ett ord.. Sier plutselig "jeg tror jeg trenger ett ekstra par øyne her.." og forlater rommet. Det er da jeg skjønner at noe er galt, alvorlig galt. Vi ser på hverandre med frykt i øyene, hva skjer nå?? Jeg er helt i sjokk.. Den andre legen fortsetter på samme vis, og det eneste de sier er at "nei, her er det ikke noe hjerteaktivitet.." Ikke noe mer.. Vi forsto jo ingenting, hva med testen som akkurat hadde vist det motsatte.. Det som tydeligvis hadde skjedd var at den hjertelyden vi hadde sittet og registrert og som hun forsikret oss om at var Felix sin var MIN hjertelyd. Den var høyere enn hva jeg normalt har, men det var jo fordi jeg var redd!
Husker ikke mye av hva som skjedde etterpå. Jeg vet at jeg hylte ut, men at jeg samtidig ikke klarte å forstå hva som skjedde. Dette kunne ikke skje, sånt skjer jo ikke. Og i hvertfall ikke med meg.. Det føltes som å være med i en slags film.. Jeg satt på en stol i sikkert halvtime-time etterpå og bare stirret ut i rommet.. Gråt ikke engang fordi jeg ikke klarte å forstå hva som skjedde med meg. Synes det er helt forferdelig hvor lite vi ble tatt vare på, og hvor lite informasjon vi fikk.. Jonas stakkars måtte spørre og grave og prøve å tenke klart i en situasjon han også selvfølgelig var i sjokk. Der satt vi i motsatt del av landet, og hadde akkurat fått den vanskeligste beskjeden man kan få.. Og ingen av de som jobbet der virket som de visste hvordan de i det hele tatt skulle takle en sånn situasjon eller hvordan de skulle ta vare på oss. Vi dro derfra i sjokk, uten noen som helst informasjon og uten å vite hva i all verden vi skulle gjøre nå.. Det eneste vi visste var at vi ikke ville bli der, uten noen av våre nære rundt oss og med fagfolk som ikke visste hva de skulle si eller gjøre. Vi måtte hjem..
Så første fly ble bestilt hjem. Den lengste evigvarende flyturen på en time.. På Gardermoen sto familien min beredt med tårevåte øyne, så vi dro rett til Ahus der ett helt team med flinke folk var klare for å hjelpe oss og passe på oss. Midt i all elendigheten følte vi oss endelig trygge.. Og jeg måtte gjøre meg klar for å føde mitt lille døde barn.
Jeg vet ikke hva jeg gjør med denne bloggen.. Mitt lille fristed, mitt lille sted jeg har kunne spre glede, lykke og gode opplevelser. Alt er jo forandret nå. Alle sier at det vil bli lettere dager med tiden, men akkurat nå klarer jeg ikke se hvordan det er mulig å bli lykkelig igjen. Jeg har ett tomt stort hull inni meg som aldri vil kunne fylles. Timene går, dagene går - men jeg føler ikke at jeg lever lengre. Jeg bare er.. Er tilstede uten å være med..
Jeg vet heller ikke om jeg klarer å dele vår historie videre. Men jeg har alltid følt at det hjelper å skrive, så jeg skriver.. Så får jeg se hvor mye jeg orker å dele.. Jeg merket det med mitt forrige innlegg, de vanskeligste ordene jeg har skrevet i mitt liv. Gråt for hvert eneste ord jeg skriblet ned. Men etterpå fikk jeg en grad av ro i kroppen. Og jeg merker jeg har stor hjelp i å lese om andre som har opplevd å miste barnet sitt, vite at vi ikke er alene. Så det føles meningsfylt å tenke på at jeg kanskje kan hjelpe noen andre en gang med å skrive akkurat dette ned.. Er overveldet over alle ord og tanker fra dere, både kjente og ukjente.. Dere skal vite at jeg leser hvert eneste ord dere skriver. Det er ikke lett, jeg gråter nesten for hver eneste kommentar som kommer inn - men dere skulle bare visst hvor mye det betyr for oss.. Jeg er så takknemlig for at dere tørr å legge igjen ord, sende meldinger og ta kontakt selv om det ikke finnes ord som kan ta smerten vekk, og selv om jeg ikke orker å svare. Jeg tror det vil gjøre det lettere å bære når jeg vet hvor mange som tenker på oss..
Så stille
Så stille med lette fottrinn
kom du inn i min verden.
Nesten lydløst.
Kun et øyeblikk ble du.
Men hvilke spor du har
etterlatt i mitt hjerte.
Små føtter setter dype spor
(En leser sendte meg dette diktet og jeg synes det sier så mye..)
Dato: 12.07.2011 
Tid: 18:01 
Kommentarer: 205
Alle mine tanker til deg ): Det er så ufattelig urettferdig. Du er en utrolig sterk jente, det skal du ha ihvertfall. Lykke til videre.
<3<3<3
Jeg har ikke ord... Jeg har fulgt deg lenge via bloggen din, faktisk så mye at jeg har tenkt at jeg må holde meg ekstra oppdatert den siste tiden siden du begynte å nærme deg fødselen .Jeg har etter å ha lest dine to siste innlegg bare en vond klump inni meg full av sinne over hvor grusomt og meningsløst livet kan behandle noen. Også merker jeg at jeg er sint. Sint fordi det er så jævlig urettferdig. Og at dere ikke fortjener det.
Sender dere mange varme tanker...
-Line Victoria
Jeg syns så synd på dere. Men du og Jonas klarer dette <3 Dere er unge og har en framtid med masse fine folk. Ta en dag av gangen. Jeg tenker mye på dere og ønsker dere det beste <3
Ord blir fattige....men det er mange som tenker på dere i denne vanskelige tiden!
Jeg har lest og kost meg med bloggen din daglig de siste årene, og med glede fulgt deg gjennom graviditeten. Selv om du ikke vet hvem jeg er vil jeg bare du skal vite at jeg ble kjempelei meg på deres vegne når jeg leste det forrige inlegget ditt. Ufattelig at livet kan snu så brått i løpet av én dag... Synes ufattelig synd på dere begge to, tenker på dere!
Åh, dette er så urettferdig. Dette er det siste du og Jonas fortjentje, og jeg er så lei meg på deres vegne! Ta den tiden dere trenger, og ta vare på hverandre <3
Sterkt å lese deres historie. Jeg blir trist og lei når jeg leser dette. Verden er grusomt urettferdig noen ganger.
Ja, ord er virkelig fattige i denne sammenheng, men vit at vi tenker på dere, og ber for at dere kommer styrket ut av dette. Ta tiden til hjelp, kjære Martine.
Hvil i fred, Felix ♥
Urettferdig, umistelig, ufattelig.. Alle mine tanker går til deg og dine <3
Du er så utrolig sterk som skriver dette. Er så utrolig lei meg på både din og jonas vegne. Tenker på dere og håper det med tiden blir bedre, selv om det kanskje høres langt unna ut nå. <3
Jeg har fulgt bloggen din i flere år og du skriver så bra, så reflektert og på en sånn måte at man blir glad i deg! Det er så vondt å tenke på hvordan lykken deres snudde så forferdelig, jeg får lyst til å trylle slik at ikke noe av dette vonde har skjedd... Jeg får lyst til å si noe som kan trøste, men hva kan trøste nå? Du skriver at dere ble tatt godt vare på på Ahus og at familiene deres er nær dere, det er godt! Tenker masse på dere og den lille gutten deres - Felix ♥
Jeg har ikke ord, og jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Vil bare vise at jeg tenker på dere, og syns dette er helt forferdelig, og urettferdig. Håper dere får svar på prøvene, som kan gi dere ro i sinnet en dag <3
Jeg er stolt av deg Martine. Du er en sterk jente; bare det å dele dette er en bragd. Dette er så utrolig trist, og jeg er så lei meg på deg og Jonas' vegne.
I denne stund tenner jeg et lys for lille Felix.
Ta tiden til hjelp.
Martine <3
Du er sterk som deler dette.
Det er så ufattelig trist og meningsløst.
Du og Jonas er heldige som har hverandre i denne tunge sorgen, jeg vet dere tar godt vare på hverandre!
Husk at alle jentene er her for dere når den tid kommer <3
Tenker masse på dere! <3 Felix <3
Tenker på dere i denne vanskelige tiden! Syntes du er utrolig sterk som klarer å skrive om noe så vanskelig og sårt. Stor klem fra en fast leser av bloggen din!
Så trist. Så urettferdig. Sender så mange varme tanker til dere! Er selv bare noen dager unna fødsel, og kan ikke forestille meg hvordan det er å måtte oppleve noe sånt, uten forvarsel. Ta vare på hverandre!
http://www.youtube.com/watch?v=-p3e8_XKoRo
Kjære, kjære Martine.
Selv om jeg ikke har møtt deg, føler jeg at jeg kjenner deg... Har jo fulgt bloggen din lenge og særlig igjennom graviditeten. :)
Når jeg leste forrige innlegg fikk jeg rett og slett sjokk. Jeg har tenkt mye på dere de siste dagene og kan ikke fatte hva du går igjennom nå. Det er helt uvirkelig at noe sånt skjer! Urettferdig, skremmende og så ufattelig vondt.
Er utrolig stolt over deg, at du deler dette med oss!
Smertene forsvinner ikke, men de blir lettere å leve med. <3
Stor klem fra meg. :)
Ord blir fattige, men det er sterkt av deg å dele dette. Jeg kjenner jeg blir sint på deres vegne, over måten dere ble behandlet på rett etter denne beskjeden. Det skal ikke gå an. Igjen, ta vare på hverandre og ta tiden til hjelp. Vi er mange som tenker på dere! Masse klemmer.
<3
Kjære deg..
Har fulgt deg gjennom bloggen nå i lang tid, ekstra mye nå i disse tider når den store dagen snart var her.. Det gjør meg fryktelig vondt og lese dette, og en tåre fant veien nedover kinnet mitt.. Ord blir fattige.
Mange varme tanker til deg og dine <3
Jeg har fortsatt ikke ord. Det er helt utrolig urettferdig at dette skal skje dere. Jeg har gått rundt siden jeg leste det og tenkt på dere!
Du skriver at du ikke vet om du vil dele historiene videre, og det er fullstendig forståelig. Men det kan jo hjelpe på sorgarbeidet og skrive det, men alt trengs jo ikke deles. Jeg håper dere finner DERES måte å bearbeide sorgen.. Det går ikke an å sette seg inn i hva dere måtte føle nå.
Jeg håper dere fikk mye bedre hjelp når dere kom hjem, og håper at dere får svar når den tid kommer.
Jeg tenker på dere <3 Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre..
Kjære Martine og Jonas, som jeg ikke kjenner, men som jeg føler sånn med.
Jeg kondolerer så utrolig mye. Du skriver at du ikke vet hva dere har gjort for å fortjene dette. Vit at dere ikke har noe skyld i hva som har skjedd, og at denne tragedien kan ramme hvem som helst og når som helst.
Er så lei meg for at det måtte ramme dere. Jeg kan ikke forestille meg hvor forderdelig dere har det nå. Og det er nok en mager trøst å tenke at tiden leger alle sår. Men vit at sorgen BLIR lettere å bære med tiden. Jeg ønsker dere alt godt, og håper dere blir godt tatt vare på.
Så utrolig trist, har ikke ord... sitter her med tårer i øynene og kjenner jeg får helt vondt inni meg.
Dette må være d værste man kan oppleve som menneske!
Kjenner ikke så godt til deg eller bloggen din, men en annen blogg jeg leser (badbrunette) skrev om deg,så da måtte jeg finne bloggen din. Har selv en liten gutt på 19 mnd og kan ikke i de villeste fantasier sette meg inn i hva dere går igjennom nå.
Sender deg mange gode tanker<3
Klem fra Fetsund
kjære Martine....
jeg begynte å lese bloggen din å tårene kom sterkt....jeg opplevede det samme for 11 år siden... min lille Sebastian døde i magen 10 dager over termin...føler så med deg at det er vondt.. masse minner om den tiden kom veldig hardt tilbake nå.. vil ikke si at alt blir bare bra ta tiden til hjelp osv... følelsen av å måtte føde sitt barn som ikke lever kan ikke beskrives....tomrommet vil alltid være der ,alltid....men på ett eller annet vis så overlever vi <3 jeg besøker graven til Sebastian ofte å han får bursdagskort hvert år<3det er min måte å overleve på... jeg var jo mor hans i 9 mnd å jeg savner han mer en noen kan forstå<3 jeg fant trøst i at andre hadde opplevd det samme å håper det hjelper deg litt på veien videre...<3 tenker masse på dere å husk vi sier aldri farvel vi sier på gjensyn <3
Jeg har ikke ord Martine, ingen kan forstå hvordan dere har det nå. Har lest bloggen din over et år nå, og så fram til å les om tiden din med din lille felix. Desverre blir det ikke slik, men jeg håper du finner den styrken du trenger for å komme deg videre, det kan føles ut som den er langt unna nå, men den kommer for en dag. Ta vare på hverandre, jeg tenker masse på dere...
....har ikke ord.... vil bare sende dere mine varme tanker <3
<3 jeg er her for deg...ta den tiden du trenger. Jeg vil aldri glemme lille Felix.
KJære Martine.
Jeg, som de andre, har ikke ord for å beskrive hvor lei meg jeg er på deres vegne. Jeg er selv mamma og kan ikke en kan begynne å forestille meg den forferdelige smerten du må føle nå. Men en ting som er fint å tenke på, er at mammaer, de er de tøffeste i hele verden. Vi klarer ting som ingen andre klarer. Det er det du er nå, MArtine. Du er en mor, som har mistet sin sønn. Du kommer til å måtte være enda sterkere enn oss andre! Men langt inni deg så har du styrken til det. Og når du ikke finner den en dag, så let hos JOnas. Pappaer har nemlig en snoding evne til å litt ekstra energi og styrke når vi trenger det som mest!
Det er den vondeste sorg dere opplever, og jeg håper at dere finner styrke hos hveranre, og hos venner og familie.
Jeg syns du er sterk som deler dette med oss blogglesere. Takk:)
Kjære kjære kjære Martine..Jeg har ikke ord som kan si hva jeg føler etter og ha lest dine ord.Det er masse tanker i hodet mitt som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få sakt til deg.Jeg er som mange andre som har følgt bloggen din,og jeg tror du er en fantastisk sterk person.Jeg vet at du kanskje ikke tenker på det akkurat nå,men jeg håper virkelig dere vil prøve ogjen.Dere vil begge to bli fantastiske foreldre.Det er jeg sikker på..Jeg tenker på dere..
Kjære Martine. Det gjør så vondt å lese og vite hva dere går gjennom nå. Det gjør så vondt når en stor glede plutselig tar slutt. Du er utrolig sterk som skriver om sorgen som plutselig inntok hverdagen deres. Jeg håper dere finner støtte i hverandre og fortsetter å elske hverandre selv i en vanskelig tid. Ta vare på dere selv og vit at vi er så mange som tenker på dere.
Det er så ufattelig urettferdig... Du er utrolig sterk som klarer å dele denne historien med oss, Martine! Skulle virkelig ønske det fantes ord som kunne gjøre alt bedre... Sender dere varme tanker, og håper virkelig dere får det bedre etter hvert. Selv om savnet etter Felix aldri kommer til å forsvinne, så håper jeg at dere finner trøst og styrke i hverandre <3
:( <3
Jeg håper tida kan gi deg styrke og mot til å fortsette. Med livet, med hus, kjæreste, utdanning og nye babyer. Det er vel det eneste man kan gjøre nå i begynnelsen - gi det tid! Ta deg god tid til å sørge, det er lov. Så, gradvis, blir det nok litt lettere. Kunne ikke annet enn å smile litt når jeg så den utrolige responsen på det triste innlegget - SÅ mange som bryr seg om dere! Jeg har fulgt bloggen din i snart 4 år, kan det virkelig stemme? Tida flyr.. Jeg håper virkelig at du finner inspirasjon til å fortsette, om det blir på samme måte eller en annen måte. Men alle forstår om du trenger en god pause! Tenker på dere - og håper dere finner styrke i hverandre! Klem!
Jeg sitter her så fattig og piller ved en skjorte
En bitteliten skjorte,men barnet er borte
den ligger her så lekker, så ubrukt og fin,
Men den skal aldri varme den lille gutten min
Så mange lune småplaggav bløteste ull
lå ferdige og ventet, kommodeskuffen full
Og åpner jeg den stiger det liksiom et sus,
av gyldne fremtidsdrømmer, som alle falt i grus.
Jeg sitter stiv og stille og ser på babytøyet,
og jeg er hård i hjertet, og jeg er tørr i øyet.
Og utenfor står sommeren, så sterk og løfterik,
det føles som den håner det døde barnet mitt.
Da faller det en stripe av sol på hodet mitt,
en liten meise kvidrer et søtt kvivitt, kvivitt,
det lyder som en hilsen, en kjærlig liten trøst,
fra veslen som gikk fra meg, i fuglens spede røst.
Da gråt jeg varme tårer, de falt som stille regn,
for en ting var jeg viss på, at dette var et tegn
som solstripen og fuglen i sorgen ville gi,
"snu ansiktet mot livet" var det de prøvde si.
Tenner et lys for lille Felix
Så utrolig trist å høre. Kan ikke forestille meg hvordan det er for dere foreldre, og bare at du klarer å skrive det ned viser hvor sterk du er. Det alle sier med at sorgen blir mindre, det er ikke sant. Men du lærer deg til å leve med sorgen, samtidig som du klarer å være glad over livet. For lille felix, han vil alltid være et stort tap, samtidig som han blir husket med mer og mer godhet etterhvert som årene går. Vær sterk, dere kommer dere gjennom dette sammen! Skulle ønske jeg kunne gråte tårer for deg. Skulle ønske jeg kunne fylle igjen det vonde tomrommet inni deg. Skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem og fortalt hvor sterk du er! Stå på!
Det er så trist, men samtidig fint og lese det du skriver. Er så lei meg på deres vegne at dere ikke fikk beholde lille Felix. Dere hadde blitt de beste foreldrene Felix kunne fått. Trenger du et pusterom og vil dele dine tanker med andre i deres situasjon vil jeg anbefale deg http://www.englesiden.com/
Klem til dere begge midt i sorgen.
Jeg har tenkt på dere hvær dag siden denne forferdelige beskjeden kom! Ord blir så fattige, jeg vet ikke hva jeg skal skrive... Det har vært så flott å lese om hvor mye dere har gledd dere til å bli foreldre, og så skjer dette:'( Du og dere må ta vare på hverandre, så godt som dere kan! Du er sterk, og skriver så bra! Klem <3
Du er virkelig sterk, som klarer å skrive ned denne historien.. Det er helt fryktelig at noe sånt kan skje. Og utrolig vondt når man ikke får noen som helst "mistanke" om at noe er galt i forveien..
Jeg skjønner at det er vanskelig å se at det kommer til å bedre i fremtiden, og kanskje er det langt frem, men jeg lover deg Martine, det er alltid lys i tunnelen, for oss alle :)
Jeg håper du fortsetter å blogge.. Vil gjerne høre om hvordan det går med det..
Du skal vite at jeg tenker på deg/dere i denne tunge tiden. Ingen fortjener noe så tungt som det dere er midt oppi nå..
Klem
Jeg har ingen forutsetning for å forstå hva dere går igjennom, men jeg vet at det å miste gjør hjerteskjærende vondt, og jeg ønsker å sende all min styrke til dere. Ta vare på hverandre!
Små føtter som aldri rakk å ta sine første skritt. Men som allikevel satte dype, uforglemmelig spor <3 Felix <3
Tenker masse på dere.. håper dere får svar på noen av spørsmålene dere har, og at det gir dere litt ro. Verden er så urettferdig!
Mine tanker går til dere.. Dette er så ubegripelig urettferdig... =(
Åh, kjære Martine! Jeg har tenkt på deg hvert eneste minutt siden jeg fikk høre om det grusomme som har skjedd. Jeg tror verken jeg eller noen andre som ikke har vært i din situasjon kan tenke seg til hvor grusomt det faktisk er å sitte igjen slik som du gjør nå. Alt jeg vet er at det skjærer i hjertet mitt når jeg tenker på dere og tårene triller.
Ord vil aldri komme til å lege ting for deg akkurat nå. Det er helt klart. Og det er vanskelig å vite hva man skal skrive/si til deg akkurat nå. For jeg vet jo at ingenting jeg sier hjelper. Ingenting jeg gjør kan gi deg lykkegutten din tilbake. Men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne. For alt i verden, skulle jeg ønske jeg kunne gjøre akkurat det.
Det er sterkt og utrolig fint gjort av deg å skrive det innlegget her. Og som du nevner, hjelper det nok fler enn du faktisk tror. Hver eneste setning er vond, men å fortelle at slike ting kan skje uansett hvor flink man er som gravid, tror jeg alle trenger å få høre.
Livet kan aldri tas for gitt, uansett hvor vanskelig det er å la være.
Felix vil alltid være i hjertet ditt, men jeg håper og ber at du skal komme deg på beina igjen sakte men sikkert. Alt virker sikkert helt endeløst og tungt nå, men en dag vil du nok kunne fortelle om den vakre sønnen du fikk så kort tid med til en lillebror eller søster.
Kjære Martine. Jeg er så lei meg, så endeløst lei meg for at ting har gått som de har gått. Dette skulle ikke skje DEG. Jeg håper du og Jonas klarer å holde sammen og støtte hverandre i tiden som kommer.
Tenker på deg hele tiden.
Vit at jeg er her om du en gang trenger noen.
<3
ufattelig trist, ingen fortjener å føle den smerten dere føler!
Stå på videre, og ta godt vare på hverandre!
Kjære Martine. Du er så sterk, så utrolig modig som skriver ned disse ordene.
Jeg har tenkt på dere dag og natt siden jeg så statusen din søndag kveld. Det gjør meg så vondt. To så utrolig flotte mennesker som har et så godt og trygt liv å tilby lille Felix.
Jeg vil gjerne takke deg Martine, for at du har delt så mye av graviditeten med oss. Om du vil fortelle videre er opp til deg selv. Husk at du ikke har noe som helst ansvar ovenfor oss lesere. Vi leser om du skriver, men vil du ikke, så forstår vi det. Ta vare på deg selv nå.
Dere klarer dette. Du og Jonas.
Varme klemmer fra Ingunn og Håkon
Ord blir fattige i en situasjon som dette, og vet ikke hva jeg skal si. Jeg har fulgt bloggen din en god stund, og reagerte med sjokk da jeg så dette. Du virker som en utrolig sterk person, og jeg er sikker på at dere kommer dere igjennom dette, uansett hvor tungt det føles nå. Mine tanker går til dere, og jeg håper dere får svar på spørsmålene deres <3
Jeg får helt vondt i magen av å lese dette, syns så fryktelig synd på dere! At verden skal være så urettferdig...
Har fulgt bloggen din en god stund nå, og du og Jonas virker som kjempe fine mennesker, så hvorfor dette skulle skje med dere skjønner jeg ikke... Ønsker dere all lykke fremover! :-) Dere kommer dere igjennom
Føler sånn for å skrive noe her, for jeg føler sånn med dere, selv om jeg bare kjenner dere gjennom bloggen din. Jeg har selv vært igjennom en tung sorgprosess. Kjenner igjen det du skriver om sjokk, for jeg befant meg lenge i en sjokktilstand og følte at jeg bare var til stede uten å leve. Mange sa til meg at ting ville bli lettere, men jeg hatet å høre det for jeg trodde absolutt ikke på det. Det føltes som jeg aldri ville bli glad igjen. Vet dette sikkert ikke hjelper noe å høre og at man ikke kan sammenligne, men ville likevel fortelle at det er helt sant at man finner ting å smile av igjen. Det kommer bare flere og flere gleder inn i livet igjen. Tomrommet forsvinner selvfølgelig aldri helt, men det blir lettere å se tilbake og se de gode stundene man hadde.
Du har jo en godt etablert blogg og det har vært en skikkelig gledesspreder-blogg. Det er ingen som forventer at det kommer til å være det nå, men hvis du føler for det så tror jeg det hjelper masse å bruke bloggen for det den er verdt, som et sted du kan få ned noen tanker/det du føler for å dele. Du må gjøre det du selv føler gjør ting bittelitt bedre. Det er så mange her som tenker på dere og håper at du vil opprettholde bloggen i den grad du selv føler for. Tenker masse på dere. Håper det kan hjelpe bittebittelitt å se hvor mange som tenker på dere!
Kjære Martine, dere har vært i tankene mine helt siden jeg leste at dere hadde mistet lille Felix. Jeg gledet meg sånn over graviditen og lykkerusen deres gjennom bloggen din, og det er så grusomt urettferdig at noe slik kan skje.
Jeg har fulgt bloggen lenge og vet at du har masse støtte i Jonas, familie og gode venner. Det er godt å vite at dere blir tatt vare på, jeg sender dere alle gode tanker.
Masse klemmer
Har jo tittet innom bloggen din fast... å følt gleden... Men nå datt jeg helt sammen.. vet ikke hva jeg skal si.. ord blir så fattige.. tenker på dere..og kjenner selv jeg blir ganske redd!!Du fikk meg i til å tenke over at jeg burde være glad for vært eneste spark(også de som er vonde)... Håper så inderlig dere får svar på alt, hva som egentlig har skjedd... Sender mange varme tanker <3
Tenker på deg!
Kjære Martine. Tårene renner for dere og lille Felix. Så ufattelig vondt at sånt kan skje!:( Ord blir fattige når slike meningsløse ting skjer.. :( Sender dere mange varme, gode tanker.
Kjære Martine. Dette er så forferdelig, jeg har ikke ord, og aner ikke hva jeg skal si. Pass på hverandre, du og Jonas <3 Vit at Felix fikk åtte fantastiske måneder hos deg <3
Akkurat det her unne æ ingen i hele verden! Vet ikke ka æ ska si. Æ grein iallefall når æ læste det her.. Stor klem fra mæ!
Selv om du ikke vet hvem jeg er, så føler jeg at jeg "kjenner" deg ved å ha lest bloggen din i alle fall to år. Tårene renner her jeg sitter, hvorfor skal livet være så urettferdig!
Jeg vil bare at du skal vite at jeg er kjempelei meg på deres vegne, og at jeg tenker på dere.
Jeg tenkte senest i dag på deg, Jonas og lille Felix. At nå var det lenge siden jeg hadde vært innom og tittet. Det var en fryktelig tragisk bloggpost som ventet.. Har fulgt bloggen din i lang tid, og synes det har vært fantastisk å følge med på deres lille mirakel.
Det er ufattelig tragisk at denne historien skulle slutte slik. Det finnes liksom ingen ord som holder, er beskrivende nok. Urettferdig, uvirkelig, unødvendig, ubegripelig. Det er vanskelig å skulle komme på noe mer enn at jeg sender alle varme tanker om håp, tro og kjærlighet jeg kan klare å komme på.. Håp om at dere møter dagene sammen, Tro på at dere klarer dette sammen, og all at kjærligheten i fra alle dere er glad i, kjenner og møter på ferden kanskje kan lyse opp dagene litt... Tenker på dere!
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Alle tanker går til deg, Jonas og familiene deres. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt dere har det...
Du er sinnsykt sterk, Martine! Jeg beundrer deg for at du deler dette med oss. Nå må du bare ta all den tid du trenger, og vit at vi lesere tenker på dere.
Har tenkt på dere hver dag siden du publiserte de tristeste nyheter, den brutale virkelighet. Jeg er kun en leser av bloggen din og ble som alle andre leserne dine svært svært trist av det som har hendt dere. Det er så urettferdig at jeg har ikke ord. Det er så uvirkelig. Man hører om slike ting, mennesker som på urettferdigvis opplever alle foreldres mareritt, det å miste sin kjæreste skatt. Det å virkelig oppleve sitt verste mareritt kan jeg ikke tenke meg. Som en bekjent sa til meg: jeg unner ikke min verste fiende å miste barnet sitt.
- Sender masse klemmer. Håper dere finner styrke i hverandre og støtte <3 <3
Vi, dine venninner, dine russejenter tenker så mye på deg Martine, og på deg Jonas, og på lille Felix som vi gledet oss sånn til å treffe! Vi har kjent han sparke og det gjor oss uendelig vondt å vite at vi aldri skal få kjenne det igjen.. vi hadde gledet oss veldig til å ta del i deres glede og gjøre lille Felix til en del av vår glede og våre liv. Vit at vi savner ham- savner å bli kjent med han- savner å se lykkelige og fine mami Martine og pappa Jonas. Vit at vi står sammen med dere i sorgen og at vi er her for dere akkurat når dere trenger oss og til hva som helst!
Vit at vi alle tenker og føler med dere og at vi er så glad i dere!
<3 Martine <3 <3 Felix<3 <3 Jonas<3
" Jeg savner deg stille og alt du har gjort,
mens jeg pakker meg inn, og jeg pakker deg bort"
Jeg kondolerer så masse!
Har fulgt bloggen din lenge, og har fulgt med i svangerskapet ditt. Tusen takk for at du har skrevet din opplevelse av dette. Det er helt utrolig trist dette som har skjedd. Jeg tenker på dere.
<3
Ord blir fattige.
Tenker masse på dere og håper dere finner styrke i hverandre og tar godt vare på hverandre.
Klem fra meg.
Det finnes ikke ord store nok til å beskrive hvor lei både meg og alle de andre her som kommenterer her er for at dette har skjedd. Jeg kondolerer så mye - ingen, INGEN fortjener noe slikt.
Hvil i fred, Felix. Jeg vet at du var elsket!
Dette er så forferdelig å lese. Jeg får vondt inni meg, og kan ikke forestille meg den smerten dere føler nå! Dette må være noe av det værste et menneske kan oppleve! Det har vært så fint å lese om deg, Jonas og Felix, den kommende familien, og plutselig er alt snudd.. Det er nesten ikke til å tro at det kan være sant! Jeg har tenkt masse på dere de siste dagene, og det er jo egentlig litt sprøtt siden jeg ikke kjenner deg, men du virker som en utrolig bra person på så mange måter, og jeg er sikker på at du kommer til å føle mening og lykke i livet ditt igjen!
♥
Jeg tror det er viktig å sette ord på følelser, samle seg litt - jeg tror det hjelper. Det er akkurat som en serie! Og jeg så den for ikke lenge siden. Gråt da og gråt nå. Dere kommer nok alltid til å tenke på den lille gutten deres. Dere vi se han i deres fremtidige barn, lure på hvordan han ville vært i den alderen. Men han vil være med dere og leve videre i hjertene deres hele tida. Jeg er sikker på at han er nydelig.
Jeg vil alltid lese bloggen din uansett hva du skriver om! din blogg har lenge spredt glede og den har vært til stor nytte for meg. Jeg ble så glad i dag for at du skrev igjen. Ta deg den tiden du trenger for å bearbeide det som har skjedd. Det beste er kanskje bare å prøve å ikke tenke på det, prøve å glemme det rett og slett. Prøv å gjøre noe som får deg til å glemme. Det er kanskje lurt å gå ut ( hvis helsen tillater det da, og ikke bli hjemme og i hvertfall ikke alene, for da begynner de vonde tankene å komme. Jeg husker et ordak som sier noe som at det vil alltid gå bra til slutt, og hvis det ikke gjør det, er det ikke slutten :)
Det er så urettferdig at dette skulle skje :( Sender alle mine tanker til dere <3 <3 <3
Virkelig, virkelig urettferdig. Og jeg klarer IKKE å se at det var en "mening" med dette. For dere var MENT til å få ham. Vanskelig å finne mening i en sånn håpløs situasjon. Men dere har hverandre, og det er veldig viktig nå. Stå på for hverandre og kjærigheten.
Tusen klemmer!
Fantastisk skrevet Martine, jeg får klump i halsen og tårer i øynene da jeg leser om deres sorg.
Igjen, ta vare på hverandre!
Huff :( så uffatelig trist at noe slik kunne skje dere :s Jeg kjenner tårene presser på av det du skriver , men kanskje veldig godt for deg å få det ut!
Sender hvertfall varme tanker til dere som sitter igjen med dette :s ord blir fattig! Ta vare på hverandre i denne tunge tiden!
Har lest bloggen din veldig lenge nå, og skulle ønske det var noko eg kunne seie som ville gjere det betre... sender deg og dine varme tankar!!
Du er min favorittblogg, du skriver så reflektert og modent. Jeg setter stor pris på alt du har delt, også dette. Ta all den tiden du måtte trenge, en sorgprosess er lang. Jeg vil fortsatt være en trofast leser. Du har spredt mye glede og inspirasjon, men nå er det en tid for å hedre Felix. Sender derfor varme tanker, ettersom ord blir fattige.
Kjære vakre Martine. jeg har fulgt bloggen din ganske så lenge nå, og jeg har gledet meg over alt du har skrevet om lille Felix. Derfor var det så utrolig vondt å lese om dette. Jeg kan ikke i mine verste mareritt forestille meg hvordan dere har det, men jeg føler med dere. Får så vondt av å lese dette og tårene triller. Dere må bruke hverandre, familien og venner så godt dere kan, ta i mot den støtten og hjelp dere får. Jeg har tent et lys for Felix i kveld<3
Jeg gråter for dere!! Det er så ufattelig meningsløst. Tenker masse på dere, hver dag. Det er i stunder som dette at ord blir fattige. Jeg er uansett glad for at du ville dele med oss hva som har skjedd, for jeg (vi) har lurt og lurt. Det er helt sikkert noen som kommer til å finne god støtte i innleggene dine en eller annen gang. Jeg måtte fortelle hva som har skjedd til franskmannen (ja, jeg har fått meg mann), og han syntes selvfølgelig også det er forferdelig. Må bare snakke om det med noen. Dette angår liksom så mange, vi er her for deg, lille venn!
Vær sterk!! Glad i deg.
Sitter her å gråter som bare det, huff, klarer ikke slutte.. har ikke ord.. :( som mor selv så kjenner jeg det langt inn i hjertet mitt når jeg leser historien din. helt ufattelig at noe sånt kan skje. kondolerer av hele mitt hjerte! <3 lykke til videre og sender deg/dere en KJEMPE stor klem.
Ord blir fattige. Tårene triller.. Så ufattelig trist å lese hva som har har hendt, Martine. Jeg har fulgt bloggen din daglig i over et år nå, og har med stor spenning fulgt den store lykken de siste månedene. Og nå bunnløs sorg. Du er fantastisk sterk som deler dette. Dine ord vil uten tvil hjelpe mange andre som vil komme, eller er i en lignende situasjon i livet. Det er godt du og Jonas har hverandre nå, ta vare på hverandre og ta tiden til hjelp. Felix vil alltid være med dere i minnene fra månedene dere fikk dele sammen og vil leve videre i hjertene deres.
Sender masse varme tanker til dere!
Martine, eg kan kje forestilla eg koss det kan ver å møta den største frykten ei gravid kan ha. Men eg føle med deg og hadde så ønskt det va noge eg kan gjør. Det at du skrive at dokke ikkje følte dokke ivaretatt gjør ata det stikke i hjerta. det e akkurat då ein burde følt seg ivaretatt. <3
eg håpe de finne ut ka som va gale sånn at dokke kan finna ro. det at du måtte føda an e heilt umenneskelig. eg vett det e sånn det e, men ein vil ikkje forstå det.
eg vil bara du ska vita at eg tenke på dokke flere gonger kvar dag.<3
<3
Jeg håper du melder deg inn på Englesiden. Der finner du mange som har mistet sine nydelige barn, og håper du finner noe form for støtte og råd der inne, lufte tanker, og finner et slags fellesskap og likesinnede i en ubeskrivelig jævlig tilværelse. Jeg er medlem der, og jeg har fått mye ut av det. Ingen som ikke har mistet selv kan i det hele tatt begynne å forestille seg hvordan det er, det er ubeskrivelig og det jævligste som kan skje noen. Aldri la NOEN fortelle deg hvordan du skal oppføre deg, hva du skal føle og ikke føle, de har ikke peiling! La deg selv hyle, skrike, gråte, rope, kjefte og smell. Ingen reaksjoner er unormal. Det finnes ikke ord for hvor jævlig det er å miste et barn. Sender dere mange klemmer, og håper dere har mange mennesker rundt dere <3<3 Tenner et lys for gutten deres sammen med min engel <3
Jeg tenker sånn på dere <3 En helt ufattelig grusom smerte å miste noe så nært og kjært.
Denne sangen hjalp meg gjennom en sorgprosess for noen år siden: http://www.youtube.com/watch?v=kb5QPhGU1QA&feature=player_embedded#at=273 Kanskje den kan hjelpe dere også..
Klem fra en leser <3
Ingen ord i hele verden kan beskrive det dere opplever nå.. Ingen i verden kan forestille seg hvordan dere har det nå.. Men ingen i verden er heller viktigere for dere enn hverandre i denne studen! Ta tiden til hjelp, og sørg sammen - for det er lov. Verden har vært så slem mot dere, dere har jo måtte opplevd det verste av det verste. Tenk så ufattelig grusomt og meningsløst. Virkelig - jeg gråter med dere, selv om jeg aldri har møtt dere - bare ditt levende vesen gjennom denne bloggen. Av hele mitt hjerte håper jeg at dere finner tilbake til livet, men nå er det lov å trekke seg tilbake. Aller sist, husk at lille Felix alltid vil leve gjennom dere. Lille lykkegutten deres! Jeg er sikker på at han var like nydelig som du er!! Måtte han være på et bedre sted nå ♥ Han var rett og slett for god for denne jorda - men uansett så ubegripelig vondt å tenke.
Sender dere masse trøstende tanker, Martine!
Klem fra en fast leser som håper at du en gang vil komme tilbake å spre livsgnist, pågangsmot og glede rundt deg!!
Ta vare på deg selv, enn så lenge!
Martine, jeg har lest bloggen din siden jeg ved en tilfeldighet kom over den for et par år siden. Det var da jeg bestemte meg for å studere medisin, og du har vært noe av den største inspirasjonen til akkurat det.
Jeg vet ikke hva jeg skal si.. Alt er så vanskelig! Mamma og pappa mistet min storesøster fire dager før termin.. De har alltid vært veldig inkluderende og åpne om hva som skjedde. Da jeg ble født hadde jeg en tvillingsøster, hun ble bare tre timer gammel. Livet er tøffere enn man kan se for seg å klare, men tiden går, sår heles og det triste blir litt mindre trist.
Jeg håper dere klarer å finne hverandre i tiden som kommer, omgi dere med mennesker som gir dere gode opplevelser, gode minner.
Jeg tenker på deg, hele tiden! <3 Kan aldri forstå hvordan du føler deg, men jeg synes så ufattelig synd på dere..
Klem Camilla <3
fant nogen fine ord..
To my dearest family,some things I`d like to say.
But first of all,to let you know,that I arrived okay.
I`m writing this from heaven.Here I dwell with God
above.
Here,there`s no more tears of sadness,here is just eternal love.
Please do not be unhappy just because I`m out of
sight.
Remember that I`m with you every
morning,noon and night.
That day I had to leave you when my life on earth was through,
God picked me up and hugged me and He said,"I welcome you."
When you think of my life on earth,and all those
loving years,
because you are only human,they are bound to bring
you tears.
But do not be afraid to cry,it does relieve the pain.
Remember there would be no flowers,unless there was some
rain.
Det gjør så ufattelig vondt å lese, Martine. En slik sorg føles uendelig. Jeg kan ikke begripe hvordan det føles, jeg har ikke ord. Håper virkelig du finner tilbake livsgleden, og at dere er flinke til å ta vare på hverandre. <3
Det er så vanvittig uendelig trist å lese Martine, jeg gråter med dere. Sender dere mine kjæreste varmeste tanker, og er så glad dere har hverandre.
Jeg sitter nok en gang med tårer i øynene. Du, som er et nydelig menneske som brydde deg om meg uten at du kjente meg, fortjener ikke at dette har skjedd med deg. Jeg husker enda en kommentar fra deg som jeg fikk for lenge siden, en kommentar som viser den fantastiske omsorgen du har. Og akkurat nå trenger du all omsorg du kan få. Jeg kjenner meg sint, og jeg kjenner deg bare gjennom bloggen. Bloggen din som jeg har fulgt i snart 3 år. Jeg tenker på deg og dine hver dag. Og jeg ber for deg og dine. Selv om det sikkert ikke er noen trøst nå, håper jeg at en dag kan det føles som det. Jeg vet selv at igjennom motgang er det god å vite at noen bryr seg og bruker tid på meg selv når de ikke er rundt meg.
Det gjør godt å vita at du er velsignet med en god familie. Tankene er hos dere!
Det er bra du skriver, tror alle har det sånn at å få følelsene i ord, hjelper.
Og jeg sier sikkert takk for alle, for at du er så sterk og vi dele dette med oss.
Det du og din kjære har gått igjennom er egentlig umenneskelig. Og ingen ord jeg sier kan noen gang ta vekk sorgen. Min tanker går til dere nå.
<3
" små føtter setter dype spor"
Det finnes ikke ord. Ingen fortjener å oppleve noe så grusomt. Sender varme tanker og klemmer.
Hvil i fred lille Felix.
<3 sterkt å lese, men jeg er veldig glad for at du velger å dele det med oss. Jeg selv syns også det hjelper veldig å skrive ned ting, da føler man seg bittelitt lettere. Da kan andre prøve å forstå så godt de kan. <3
Tænke på dåkker! <3<3
Kjære deg, skulle så virkelig ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe deg - skjønner at denne sorgprosessen virker umulig og uendelig nå.. Kunne ikke tro mine egne øyne før idag når jeg leste det forrige innlegget ditt - verden er latterlig urettferdig! Håper du fortsetter å skrive, hvis du føler det hjelper. Vet at ord blir fattige i sånne situasjoner, men vit at selv om jeg ikke kjenner deg personlig har jeg tenkt på deg og dere i hele dag, og fått like vondt inni meg hver gang.. Håper det med tiden kommer til å gå bra med dere, selv om du ikke ser lyset i enden av tunnellen nå..
Hvil i fred, lille Felix <3
An angel in the book of life
wrote down our baby's birth,
and whispered as she closed the book:
"To beautiful for earth..."
Tenker på dere!
Jeg tenker sånn på dere, Martine og Jonas. Det gjør jeg og alle jeg kjenner som følger deg og livet ditt, og alle andre som følger deg. Jeg har så vondt for dere, gråter og føler det er helt ufattelig at dette har skjedd. Jeg kan nok ikke si noe som hjelper dere i denne vonde sorgen, jeg vil bare at dere skal vite at medfølelsen er enorm.
Slipp ut alle følelser dere har, uansett hva de er. Ikke hold det inni dere, men snakk med hverandre og ta vare på dere selv og hverandre.
Mine tanker er hos dere..
martine.. var det verste i hele verden å høre jonas og din triste stemme.. det gråtes i alle verdensdeler for felix. det er som et forferdelig mareritt..
"tough times never last, tough people do". lover at dette, med tiden, vil bli levbart.. tenker masse på dere, og du vil snart få noe i posten... største klemmen til en av min beste vennniner.. <3
Dette er så ufattelig...jeg finner rett og slett ikke ord...hjerteskjærende å lese om din tragedie, for det er jo det dette er! Jeg skulle så gjerne ha tatt bort smerten din,kjære deg...men sånn fungerer det ikke...vit at det er mange som tenker på dere nå, føler deres smerte og tomhet...hvil i fred,lille Felix...<3<3<3
Ord blir fattige i en slik situasjon. Jeg føler med dere, og tenker på dere. <3 :'(
Tenker på dere!
Klem fra en fast leser <3
så utrolig trist. kondolerer.. sender en klem
Kjære, kjære deg. Jeg gråter med deg!!
Tak for at du tør å dele - vi er her sammen med deg og for deg!!
Takk for at du skriver dette og dermed gir oss som lesere en slags innsikt og forståelse i den grad det i det hele tatt er mulig. Jeg beundrer din styrke. Tenker på dere alle tre.
Jeg har tent et lys for deres lille Felix, og sender så mange gode tanker som jeg bare kan. Håper dere får god hjelp til å takle sorgen, og at dere én gang igjen kan føle lykke. Jeg kan ikke se for meg hvordan det går an å leve videre etter å ha mistet barnet sitt, men heldigvis ser vi jo igjen og igjen at det faktisk går an - og det gjør det også for dere.
Masse klemmer sendes deres vei.
Kjære, kjære Martine, så ufattelig vondt å lese. Jeg har ikke ord, men jeg tenker på deg, masse, det er sterkt av deg å dele dette med oss <3
hvil i fred lille felix <3 jeg tenker på dere martine og jonas, og håper dere finner trøst i hverandre :/
Kjære vakre, fine, fantastiske Martine...dette gjør så vondt, så vondt, så inderlig vondt å lese! Man føler seg så maktesløs i en situasjon som dette, og jeg skulle bare ønske det var noe man kunne gjøre for å bøte på situasjonen. Det er utrolig sterkt av deg å dele dette, og det er en bittersøt opplevelse å lese om det. Du skriver så vakkert om noe så ufattelig, uendelig trist, og tårene triller nedover kinnene her.
Vit i alle fall at dere er konstant i tankene mine, og hvis alle vi rundt om kring som har blitt kjent med deg gjennom bloggen kan gjøre noe som helst, må du ikke nøle med å si fra. <3
Varme tanker og klemmer sendes deres vei!
Forferdelig.
Hvil i fred Felix. Jeg kan ikke engang teke meg hvor uvirkelig og forferdelig dette må være! Jeg håper dere klarer å finne hjelp og trøst i hverandre og de dere har rundt dere i denne vanskelige tiden.
Gode tanker sendes deres vei!
Nei :'( Det er ikke mulig :( Verden er så urettferdig. Jeg har ikke ord. Jeg håper dere finner glede i hverandre i den tunge tiden. Sender dere varme tanker <3 klem
Kjære Martine. Synes du er veldig sterk som klarer å dele dette med oss. Det er ufattelig trist, og hjertet mitt knuses. Ingen burde være nødt til å oppleve dette. Sitter her med øynene fulle av tårer og tenker på dere.
<3 <3
Det må være noe av det tyngste man kan erfare og oppleve.. Jeg klarer ikke forestille meg hvor forferdelig vondt det må være, men jeg tenker på dere hele tiden! På en måte er det livets gang, men det føles så fryktelig urettferdig!
Jeg gråter når jeg leser dette Martine. Det er som du skriver så ufattelig urettferdig og vondt. Ingen fortjener dette...:( Jeg har ikke ord annet enn at jeg tenker på dere. Sender dere gode tanker og store klemmer, både deg og Jonas <3
Syns det er så fint at du deler dette med oss, Martine, selv om det gjør så utrolig vondt å lese.. Jeg gråter med dere.
Jeg tror jeg snakker for alle som leser bloggen din når jeg sier at vi er her for deg <3
Store, store klemmer til deg og Jonas <3
Kjære Martine! Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg tenker på dere. Det er hver dag, mange ganger i løpet av dagen... Kjenner sorgen på deres vegne, det er akkurat som om min egen sorg etter pappa kjennes litt ekstra sterkt nå de siste dagene. For jeg vet hvor jævlig det er Martine. Det kan ikke helt sammenlignes, jeg vet det. Men noen fellestrekk er det jo. Jeg kjenner på sinne, fortvilelse og savn når jeg tenker på dere. Jeg har grått flere ganger Martine. Det er så vondt for dere! Selv det er mange som tenker på dere, er det dere som må takle sorgen. Ingen kan ta det fra dere, selv om sikkert mange av oss skulle ønske vi kunne ta en liten bit hver for å hjelpe dere. Hadde absolutt vært verdt det. Sårene i hjertene deres vil være vonde lenge....inntil det heles, sakte men sikkert og blir til arr skal vi tenke på dere! Noe av det jeg slet veldig med da jeg mistet min pappa som jeg var så knyttet til, var hvor lett andre kom seg gjennom det. Fortsatte livene sine, jobb, festing, venner, og alt av gleder. Mens jeg satt igjen alene..helt alene.. sorgen fanget meg. Vi som kjenner deg gjennom bloggen kan ikke ta noe bort fra dere, vi må fortsette livet vårt. Men glem aldri at vi tenker på dere hver eneste dag <3 Kommer nok til å si det mange ganger, for jeg kjenner så sterkt på det. Håper du ikke føler det som mas. Mange vil kanskje si at det er en mening med det. Da virkelig klikket det for meg når folk sa det midt i en stor sorg. Det er absolutt INGEN mening med dette. Gjør så godt dere kan for å takle dette, og få hjelp om dere trenger det. Ikke bær det alene. Det er umenneskelig å bare godta dette.
Takk for at du klarer å dele litt med oss. Vi tenker så på deg og trenger virkelig å vite at du holder ut. Men det er såklart opp til deg. Hjelper det deg å skrive så skriv, masse... Om du vil ha det litt mer privat kan du jo kanskje opprette en blogg med passord.
Savner ditt herlige vesen, selv om du fortsatt har det i deg er det forståelig at sorgen tynger.
Ta vare på deg selv og ta vare på Jonas, det er godt dere har hverandre <3 Mange klemmer sendes deg!
Martine, jeg har ikke ord. Ord blir så fattige i en slik situasjon. At noe slikt kan skje, det er så urettferdig.. Og så meningsløst. Jeg sitter her, sytten år, og helt uviten om hva livet bringer. At livet kan være så urettferdig, og ramme de som fortjener det minst. Jeg har fulgt bloggen din så lenge, og dere virker som så gode personer, både du og Jonas. Jeg kondolerer så mye, og lykke til videre. Tenker på dere.
Jeg synes du er så ubeskrivelig sterk og tøff som klarer å dele dette med oss. Historien din har gått sånn inn på meg, at det er stortsett det jeg har tenkt på siden forrige innlegg ble lagt ut. Og jeg har grått så mange tårer når jeg har lest innleggene. Alle oss lesere av bloggen gledet seg sånn med dere til lillegutt skulle komme, og nå dette.
Setter så stor pris på bloggen din, har fulgt den anonymt gjennom veldig lang tid, og du har inspirert meg utrolig masse. Mens jeg nå gjør ferdig mastergraden min i biologi tar jeg nå opp ekstra fag for å komme inn på medisin neste år fordi du har vært med på å vise hvor utrolig morsomt og givende medisinstudiet er!
Er så lei meg på deres vegne, og at dere er nødt til å gå gjennom noe slikt. Men du skal likevel vite hvor mye det du skriver betyr for alle oss, og hvor mange som tar del i sorgen deres og gråter med dere.
Ta godt vare på hverandre. Sender varme tanker <3
Det er så utrolig trist å lese dette. Jeg håper du fortsetter å skrive litt på bloggen, vi er mange som følger dere i sorgen, og som du selv sier tror jeg det vil være en bearbeidelse for deg å skrive ned tanker, hendelser og følelser. Glad for at dere blir godt tatt vare på nå. Leser en annen blogg også: http://amelie78.blogspot.com/ Hun mistet ei fullbåren jente i for seks uker siden, og skriver mye klokt om prosessen de går gjennom nå. Ta en titt hvis du føler for det og orker. Mange klemmer og tanker til dere alle <3
Kjære nydelige, flotte, gode Martine!
Tankene mine er hos deg og Jonas flere ganger for dagen, jeg har snakket om dere til kjæresten min flere ganger,og det er nesten som jeg føler at jeg kjenner deg. Jeg kan ikke forestille meg hvor stor smerten er, annet enn at den er forferdelig og uendelig stor å bære på.
Det at du deler dette er stort av deg, men som du selv skriver, så hjelper det å få blåst ut noen ganger. Dette er forferdelig urettferdig og helt ubegrepelig, jeg finner ikke nok ord som kan beskrive hva jeg tenker om dette, annet enn at jeg er fryktelig lei for det! Jeg vet at denne smerten aldri vil forsvinne, lille Felix vil for alltid være deres store lykke.
Så nydelige du, ta vare på hverandre. Jeg tenker på dere...
Det skjærer meg dypt i hjertet å lese ordene dine. Jeg er så ufattelig lei for at dere måtte oppleve dette. Det skulle ikke skjedd. :( Så utrolig sterk du er som forteller oss hva som har hendt, det må gjøre så vondt. Jeg kan ikke forestille meg hva du og Jonas har gått gjennom den siste uken. Håper du fortsetter å blogge, kjære Martine. Selvom bloggen ikke kan bli den samme, så ville jeg savne deg så fryktelig. Men det viktigste er jo DEG. Alt jeg ønsker er at dere skal få det godt igjen. Skulle ønske jeg kunne gjøre om på ting! :( Det var bra dere fikk kommet dere til Oslo og ble tatt bedre vare på. Når man skal gjennom sitt livs mareritt trenger man gode folk rundt seg. Kjære Martine... Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, men vit at hjertet mitt blør for dere, og renner over av omsorg!
Kjære, kjære dere. Jeg har lest bloggen din lenge, Martine, og gledet meg med dere på at lillegutt skulle komme til verden. Jeg er så utrolig lei meg på deres vegne. INGEN bør gå igjennom noe sånt, det er så ubeskrivelig vondt å lese om og tenke på. Sorgen deres avspeiles så godt gjennom de siste innleggene, der fullkommen lykke er gjort om til bunnløs sorg. Alt jeg kan tenke på er hvor urettferdig dette er. Jeg er ikke mor selv, men håper at jeg en dag vil bli det. Så jeg kan ikke sette meg inn i deres situasjon og si at jeg vet hvordan dere har det - men jeg forstår sorgen deres. Jeg håper så inderlig at det vil komme lysere dager for dere, kjære Martine og Jonas. Jeg vet ikke om NOEN som fortjener det mere enn dere. <3 Som nevnt ovenfor så betyr det så mye for oss lesere at du lar oss få ta del i sorgen deres ved å skrive litt på bloggen. Vi bryr oss veldig om dere, selv om de fleste av oss aldri har møtt dere. Du gir så mye av deg selv på denne bloggen! Framtiden vil bringe dere ny lykke, selv når det virker som svartest. Så fantastiske mennesker som dere er, så vil det skje, helt helt sikkert. Jeg håper at lykken vil gjøre det svarte litt mindre vondt med tiden.. <3
Det er virkelig sterkt gjort av deg å klare å skrive dette innlegget. Jeg har tenkt mye på deg og Jonas siden jeg leste forrige innlegg, klarer ikke å la være. Det gjør meg så vondt at dere må oppleve dette!
Kjære Mathilde! Gråter når jeg leser det her :( Har lest bloggen din lenge, du virker som en fantastisk flott jente. Så lei meg på dine vegne :( Helt forferdelig å lese hvordan dere ble behandlet på sykehuset, får helt vondt inni meg..
Jeg kondolerer virkelig mye. Utrolig trist å lese hva som har skjedd med deg, håper du kommer deg over dette, og det er mange som tenker på deg her ute.
Åh, Martine. Jeg har tenkt på deg og Jonas hver dag siden du delte den forferdelige nyheten med oss. Det er bare så utrolig meningsløst at noe slikt skal skje! Hverken ord eller handlinger kan gi dere Felix tilbake eller lindre smerten, men jeg sender dere likevel alt jeg har av varme tanker <3
Jeg tenkte også på dere da jeg kom over denne sangen her om dagen: http://open.spotify.com/user/bentebabe/playlist/748SfkBPLWyMx9vFDW5qN1
Den handler om å holde ut, holde seg fast, når det er som svartest. Og om å bevare den lille spiren av håp, slik at den en dag kan begynne å gro igjen.
Klem fra meg <3
Stakkar deg Martine, dette var noe som kom brått.Mine tanker og bønner går til deg og Jonas..
Kjære, vakre Martine. Jeg kan ikke forestille meg den sorgen du går igjennom nå, jeg vet ingenting som kan gjøre det bedre, men jeg tror det er viktig å la seg selv sørge. Dere er midt inne i den største sorgen et menneske kan oppleve, det å miste et barn - og det kommer nok til å ta tid å komme ovenpå igjen. Men når den tid kommer håper jeg du lar deg selv være lykkelig igjen, kanskje du engang kan tenke på Felix med et smil - tenke på all gleden han har gitt deg. Om det hjelper deg å skrive kan du jo blogge når du føler for det, uten å føle noe press for når neste innlegg skal komme.
Ta vare på hverandre og være stolte over at dere er foreldrene til englebarnet Felix! Ønsker dere alt det beste og håper at livet en gang vil smile til dere igjen <3
Jeg har tittet innom bloggen din støtt og stadig og frydet meg over svangerskapet deres. Det er så urettferdig at slike fæle ting skal skje så fine mennesker som dere. Det er meningsløst alt sammen.
Ta godt vare på hverandre i denne tiden. Sender dere mange varme klemmer og tanker.
Jeg har ikke ord.
Kondulerer så masse! Sender alle mine tanker til dere!
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si i en sånn situasjon som dette. Jeg var i bryllup da jeg leste om dette, så jeg fikk meg et krafitg sjokk. Jeg har jo lest alt på bloggen din og gleden din over svangerskapet har smittet over på meg også. Og når jeg leser dette kjenner jeg selv at halsen strammer seg og tårene presser på.
Det er ikke noe råd som er godt nok for slike situasjoner, men sider du liker å skrive så ønsker jeg å komme med ett likevel. Lag deg en liten låst blogg ved siden av denne som bare du har tilgang til og bare du kan lese. Når du føler du er klar til å dele det med andre, så gjør du det, ikke før. Det kommer til å gå en lang stund, men la tiden gå og sørg sammen.
Ta vare på hverandre, jeg ønsker så aller hjertligst all mulig lykke for dere i fremtiden <3
Martine, det er helt utrolig å lese det du skriver. Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg håper alt det beste for dere i tiden som kommer. Tenker på dere hele tiden!
nå ble jeg utrolig lei meg!=( jeg leste overskriften, og tenkte "neii!! nå har det skjedd noe".. jeg har fulgt bloggen din lenge, og under hele svangerskapet, og har gledet meg til den dagen felix skulle komme ut.. jeg kan ikke begripe hvor tøft dette er for dere, men dere skal vite at dere har rett til å være triste,og ta den tiden dere trenger før dere er klare for hverdagen... ei på jobben min fødte barnet sitt for litt over 1år siden.. sunn og frisk jente.. men hun følte det var noe feil og ville ha en fostervannsprøve men de frarådet henne... barnet ble født, men var svart, fordi det var svangerskapforgiftet.. hadde hun tatt den prøven hun ville ha, så hadde det reddet henne... nå for 1 måned siden fødte hun en sønn igjen, og hun er overlykkelig. jeg er så glad det ordnet seg for henne, selv om hun har sykmeldt en god stund og hadde det så vondt det går an...
så ikke mist håpet, og prøv igjen, ha trua, og tenk at det var nok en grunn til at denne lille engelen ikke skulle være så lenge på denne jord.
når vi miste vår lille engel i 2004 var de ijke så mang så blogget.savnet å snakke med noen så viste hvordan de er å miste et barn.takk martine får at du skriver om lille felix.tenker på dere .
Tenker masse på dere! Ingen fortjener noe sånt, jeg er så lei meg på deres vegne. Selv om jeg bare "kjenner" dere gjennom bloggen, så vet jeg at dere er fantastiske mennesker som en dag vil få det bra igjen. Ønsker dere alt vel.
Jeg mistet deg aldri,
tapte deg bare av synet
for en stund.
Den dagen du forsvant,
den dagen døde sola.
og alt ble så mørkt og kaldt og stille,
det ble tungt å leve uten deg.
Så fant jeg deg igjen
i dypet av hjertet mitt fant jeg deg.
Som en stille sang av minner tonet du fram igjen
Du min sønn, og din følgesvenn sola
Min sønn, min sorg, mitt tap...
Noen dager forsvinner sola igjen,
disse dagene lytter jeg nøye
etter tonene fra hjertet.
Jeg lytter etter deg min sønn,
og jeg finner alltid igjen denne stille sangen av minner.
Jeg mistet deg aldri, tapte deg bare av synet noen ganger.
Men jeg finner deg alltid igjen
I mitt hjerte lever du evig til vi møtes igjen
<3 <3 <3 <3
Jeg hadde egentlig skrevet en lang kommentar, men innser at det finnes faktisk ikke ord.. Håper og tror at dere har mennesker rundt dere å støtte dere til fremover. I mellomtiden har du en skokk med blogglesere bak deg som du kan tømme deg til når som helst!
Kjempestor klem!
Oi dette var virkelig trist å lese! I blant krever livet så utrolig mye. Vit at det er lov å sørge og vit at du kommer til å reise deg igjen. Jeg ber for dere.
En liten due så yndig og søt,
kom for en kort tid bare på besøk.
Gud kalte på deg og du fløy din vei,
om du led er det ingen som vet.
Nå er du fri fra smerte,
jeg gjemmer deg i mitt hjerte.
En dag skal vi to møtes igjen,
og da er det i vårt siste hjem.
Dette diktet skrev min mor for meg da min lillebror døde av krybbedød. Han ble bare et par måneder.
Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av guds fingre.. - H.C. Andersen
jeg skulle så inderlig ønske at lille Felix sitt eventyr ble lengre.. men like fullt, han er og vil alltid være en del av deg selv om han aldri fikk forme sitt eget eventyr.
Det er ufattelig trist å lese og tenke på hva som har skjedd dere, og jeg har nok ingen ord som kan gjøre det hverken bedre eller lettere, men jeg sender varme tanker og klemmer og tenner et lys for lille felix <3
Kjære, vakre Martine!
Du er så tapper, så utrolig sterk! Tenk å klare å skrive denne teksten. Det vitner om en fantastisk styrke.
Jeg kjenner dere ikke, men jeg tenker på dere hele tiden, hvert eneste minutt. Jeg ligger våken om natten og lurer på hvordan jeg kan hjelpe dere... Alt blir så meningsløst i en slik situasjon, men når du skriver at det kanskje kan bli bittelitt lettere å takle når det er mange som tenker på dere, blir jeg på en måte også litt glad. Da skal jeg la deg vite at jeg tenker på deg hver eneste dag. Jeg skal gå inn her hver eneste dag for å minne deg på at du, Jonas og Felix fortsatt er i tankene mine.
Ord blir så små, så jeg skal ikke skrive mye, men jeg skal sende dere varme tanker hele tiden.
Om jeg bare kunne komme gjennom dataskjermen og gi deg en varm og god klem, tørke noen tårer så du slapp å gjøre det selv... Om jeg bare kunne...
<3
<3
<3
Du er tøff som deler følelsene dine på bloggen og jeg tror, som du skriver, at det kan hjelpe litt å få det skrevet ned. Få satt ord på tragedien som det fortsatt er vanskelig å akseptere som realitet. Livet er så skjørt og så kort, for mange alt alt for kort.. Jeg håper du vil fortsette å blogge Martine, for å blogge tror jeg gir deg glede - selv i en sorg som dette. Men jeg tror du har godt av å ta et avbrekk fra alt og bruk tiden mer på å deg selv og bearbeide det du har foran deg. Jeg tror også du vil være en stor hjelp til andre som vil oppleve det samme som dere har gjort i fremtiden slik du har funnet trøst i å lese om andres sorg. Det er godt å kunne dele slikt med noen som virkelig kan forstå det dere går gjennom.
Jeg tenker på deg hver dag Martine, og håper og tror at dere er sterke og vil med tid finne tilbake til den lykken dere hadde før dette skjedde <3 Felix vil alltid være med dere i hjertene deres. Ingen kan ta fra dere den kjærligheten og de spor han satte igjen hos dere <3
du er sterk! Det å skrive dette (og det forrige) innlegget, viser hvilken ufattelig sterk person du er.
Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt du har det akkurat nå, og vet ikke hva jeg skal skrive.
Kondolerer!
Liten......
Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?
Fryser du, liten, - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?
Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, liten, når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og
fred i hvile på dunmyke senger?
Elskede unge, får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her,
for alt det vi aldri skal glemme.
Så utrolig leit og grusomt at dere må oppleve noe slik! Jeg kan ikke forestille meg en større sorg enn å miste sitt barn<3 og jeg blir så lei meg av å lese hvor dårlig de ansatte på Førde sykehus taklet det, de skulle virkelig ha ivaretatt dere og hjulpet dere i sjokket. Den tilleggsbelastningen skulle dere ha sluppet. Ønsker dere alt godt framover, og håper dere har nære folk rundt dere til å være sterk for dere når dagene blir for tøffe for dere. Og jeg sender varme tanker til deres lille, elskede Felix, han var nok en nydelig liten gutt<3
Varm klem
Så ufatterlig vondt.. Ord som en ikke vil høre, følelser og tanker som en ikke vil ha, tårer som kommer uten kontroll!
En utrolig sterk historie Martine, en historie som stikker dypt og inderlig.
Jeg har ikke ord.. Ord som kan forandre eller bedre.. Men jeg har ord som kan støtte og vise at jeg bryr meg! For jeg kan fortelle deg at jeg tenker mye på dere begge i sorgen, jeg gråter sammen med dere..
Tenker mye på hvor mye jeg har gledet meg på deres vegne, og på hvor heldig <3Felix<3 var som var så høyt ønsket. Han skulle få to sterke, omsorgsfulle og kjærlige foreldre. Dere har mistet hverandre, men de dype minnene mister dere aldri.
Jeg er her for dere i den tunge tiden, og står med åpne armer den dagen dere er klare for det. Veldig glad i dere.
Ta vare på hverandre.
Hvil i fred Felix <3
Ord blir små, men sender masse varme tanker til deg! Ta vare på hverandre fremover.
Kjære Martine,
Jeg er en fast leser av bloggen din,men har aldri turd å legge igjen en kommentar før nå...
Tårene rant da jeg leste det siste innlegget ditt, utrolig vanskelig å tro. Sender deg et dikt som hjalp meg da jeg mistet mitt ufødte barn... Håper det gir deg noe trøst..
I never heard you, but I hear you.
I never held you, but I feel you.
I never knew you, but I love you.
Sender over varme tanker!!
Klem
Kjære dere.
Takk for at dere deler dette med oss. Det var utrolig sterkt og trist å lese, gråter for dere og lille Felix som ikke fikk være her på jorden med oss. Han vil for alltid være i hjertene deres, selv om hvert steg framover vil være smertefulle og grusomme. Han var en heldig liten baby, som hadde dere som foreldre..
Sender mange varme tanker og styrkende klemmer til dere.
Kjære deg, mine tanker går til dere. Jeg får så vondt inni meg av å lese det du skriver, og jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det må være. Tårene triller, og jeg blir så sint og lei meg for at sånne ting kan skje. Ta vare på hverandre i tiden fremover, det er godt å ha noen å dele sorgen med.
An Angel in the book of Love
wrote down our baby´s birth
and whispered as She closed the book;
Too beautiful for Earth.....
Du er ufattelig sterk Martine, d skal du vite!
Du greier å se at andre kan få hjelp av din egen smerte, andre som kanskje deler din sorg og smerte på samme måte. Andre som har gått eller går igjennom d du selv går gjennom nå.
Det er sterkt at du greier å dele med oss den sorgen du føler! Men du skal ikke føle deg forpliktet til å skrive om d. Bare om d kan hjelpe deg selv igjennom d som skjer.
Sorg er vanskelig å bære, for d er en smerte ingen ser. Akkurat som en sykdom ingen ser. Sorgen bærer vi med oss i hjertet all vår dag, den blir lettere å bære med årene. Men den blir aldri borte og den kommer plutselig og slår oss i bakken når vi minst venter d. Idag, imorgen, om ti år eller 50 år...
Jeg sender en ny styrkeklem og gode tanker med disse ordene som Iben Sandemose har sagt:
"Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk."
Kjære Martine og Jonas.
Så uendelig lei meg på deres vegne. Synes det er utrolig sterkt av dere å dele dette med oss men er glad dere deler "hele veien" - du skriver så flott, så åpent og så ærlig. Føler nesten at jeg kjenner dere og det gjør at jeg på en rar måte deler sorgen med dere. Ønsker at jeg kunne trykke på en knapp og gjøre ting annerledes for dere. Dere hadde fortjent det. Fordi dere virker som så utrolig flotte sammen, gleder dere over så mange fine små ting, har en stor styrke og enorm kjærlighet sammen og til hverandre. Stå sammen. Dette er den tøffeste prøvelsen dere forhåpentligvis noensinne får sammen. Tenker på dere !! Fred over lille Felix.
Varme tanker og styrkeklemmer.
Ta vare på hverandre. Tror du er heldig som har Jonas !! Og han er veldig heldig som har deg.
1000 varme klemmer og tanker! Verden er altfor urettferdig avogtil...
Klem!<3
har fulgt bloggen din helt siden du skrev du var gravid,og har siden det vært innom hver eneste dag.gledet meg virkelig på deres vegne,og så frem til å se den skjønne lille gutten deres.syns det er helt fryktelig hva som har skjedd.så brått og uventet.håper dere klarer å komme dere gjennom dette og at dere lander på to ben.håper dere etterhvert klarer å se tilbake på de 8 mnd og tenke på alle de positive minnene og øyeblikkene dere fikk.får helt vondt inni meg...vil ikke tenke på hvordan dere har det engang.håper det blir bedre etterhvert.ingen fortjener å gå igjennom noe sånt.
Så urettferig og trist. Jeg vet helt sikkert at dere elsket gutten deres og var kjempeglad i han. Og jeg vet dere har det fælt nå, men det hadde nok vært enda værre hvis Felix var født og hadde blitt noen år. Det hadde helt sikkert blitt værre, For da hadde dere vært sammen som en familie lenge. Jeg vet ord er fattige akkurat nå, og det hjelper nok ikke noe særlig. Men dere har en familie som støtter dere ! Jeg ønsker dere masse lykke til ! <3
Kjære Martine, tårene renner og jeg får helt vondt inni meg ved tanken på hva dere gjennomgår nå. Likevel vil jeg at du skal vite at vi er mange som tenker på deg i denne ufattelig triste situasjonen. Ord blir fattige, og sorgen er stor, men jeg vet at dere kommer til å klare dere gjennom dette<3
tenker på deg martine <3
Kjære Martine, og Jonas
Jeg skulle ønske jeg kunne ta sorgen deres og dele den opp i små små biter slik at vi alle kunne hjelpe til med å bære.. men det går ikke. Alt godt til dere i den vanskelige tiden som er... Å miste noen som ikke mistes skulle er ingen fortjent, minst av alle deg/dere akkurat nå... Din blogg, din glede og din inspirasjon har vært helt fantastisk.. Skriv det du klarer å skrive, del det du vil dele. Men mest av alt, ta vare på dere selv.. <3 <3 <3
M
Kjære Martine!
Jeg har aldri kommentert på bloggen din før, men nå klarte jeg ikke å la være. Jeg har aldri lest et så hjerteskjærende blogginnlegg i hele mitt liv. Jeg føler sånn med dere og selv om jeg ikke kan forstå hvordan dere har det.
Jeg tror det er bra at du skriver ned tankene dine, men de behøver ikke havne på bloggen, det er det ingen som forventer av deg i en sånn situasjon. Føler du for å dele likevel er det selvsagt i orden det også. Jeg tror det er viktig å være åpen om følelser i en såpass vanskelig situasjon, det hjelper deg sånn at du slipper å bære på dette alene, og det hjelper andre rundt deg å forstå litt bedre hvordan du tenker, og ikke minst kan det hjelpe andre i samme situasjon at noen setter ord på de vanskelige emosjonene.
Ta vare på deg selv og husk at du har lov til å reagere akkurat sånn som du selv vil. Det er naturlig at du nå vil kjenne på et spekter av følelser du kanskje aldri har kjent før. Du har lov til å bruke tid på å sørge. Bruk menneskene du stoler på og kjenner godt til å hjelpe deg med sorgen, det er det beste du kan gjøre. Kanskje trenger du bare at de er rundt deg og hjelper til, eller bare er i nærheten, kanskje trenger du at noen lytter til ord du har å si.
Du skal se du er sterk og ting blir bedre.
Jeg kan virkelig ikke tenke meg til hva dere går igjennom nå! Bare å lese dette gjør så ufattelig vondt. Livet er så forferdelig urettferdig. Men selv om det er vanskelig å forstå nå, vil du komme igjennom den vanskelige perioden. Selv om jeg ikke kjenner deg, ser jeg på deg som en ufattelig sterk person. Ta godt vare på hverandre, imens tenker jeg på dere hele tiden <3
SYnes det er veldig tøft å lese om hva du har gått igjennom. Det minner oss på at det ikke tar lang tid før ting kan endre seg, på godt og vondt. Det er lov å bruke lang tid på å sørge, del det du vil dele på bloggen, men ta tiden det tregs for å sørge!
Dette var vondt å høre. Ord blir fattige, men å ikke etterlate noe er ikke et alternativ. Du virker som en fantastisk jente, og selv om dette er en vegg, så kommer du deg videre selv om det tar tid.
Ta vare på dere selv i sorgen. Ta den tiden dere trenger. Søk støtte hos venner og familie.
"Så det føles meningsfylt å tenke på at jeg kanskje kan hjelpe noen andre en gang med å skrive akkurat dette ned.." - at du skriver dette, sier så vanvittig mye om deg.
Av hele mitt hjerte, så håper jeg at du kommer deg på beina igjen og lar Felixen leve gjennom deg og dine drømmer. Føyer meg i rekken - ord strekker rett og slett ikke til. Fra den største glede, til den dypeste sorg, på et blunk.
Sender en god, styrkende klem til deg.
Varmeste tanker og klemmer til dere. <3
Fin blogg :) Har started en blogg selv. Ta deg en titt :) www.newlyamericanized.blogg.no
Handler for det meste om hvordan det er aa vare nordmann i USA.
Sitter her og titter innom blogger og fant en link til din.Og nå triller tårene...så trist...så urettferdig...herregud!Hvorfor må sånt skje!?Jeg kjenner deg ikke.Men føler så med deg.Har lyst til å gi deg en klem og fortelle deg at jeg håper du har mange som hjelper deg i sorgen.Kan ikke forestille meg hvordan du har det.Lyst til si at det går over.Men det føles ikke riktig,selv om det blir lettere.Men nå føles det sikkert som det ikke fins en fremtid.Men det gjør det.Du kan etterhvert få en ny baby.Og da kan du fortelle han at han/henne har en engel i himmelen <3.Og du har jo minnene med deg i hjerte og kjærligheten vil aldri dø.Du er en mamma selv om Felix ikke er hos deg.Du er en mamma som elsket sitt barn og ikke minst du gjorde alt du kunne og det beste for han.Tenker på deg.Og ønsker deg al støtte og omsorg som du trenger.Ps.Håper ikke mine ord gjorde det verre.Klem fra Cathrine.
kjære Martine
Tenker på dere i dag også. I dag er en ny dag, og det betyr én dag nærmere den dagen du kommer til å smile igjen. For den kommer, jeg lover <3
Dette er jo bare helt sykt! Ingen fortjener noe som dette, spesielt ikke du. Det er utrolig hvor fort lykke kan bli til sorg, men både lykke og sorg går over. Livet er så tilfeldig, og ofte veldig urettferdig. Tenker på dere, og håper dere kommer gjennom dette sammen :)
Kjære Martine, jeg kondolerer så mye. Jeg leser bloggen din regelmessig og jeg ble helt sjokkert da jeg leste dette, jeg fikk tårer i øynene og tenkte hvor urettferdig verden egentlig er. Tenker på dere. Og tusen takk for at du deler dette med oss.
Jente 18, Kristiansand
Tårene triller, det er sterkt å lese om hva dere må igjennom. Ord blir fattige. Sender varme tanker deres vei.
jeg har ikke ord, bare tårer i øynene. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil ha barn, i det siste har jeg begynt å ombestemme meg. Jeg klarer ikke å forstå hvordan du har det, men jeg håper du blir tatt godt vare på. jeg tenker på dere, håper lykken ved et barn kommer til dere igjen, og blir <3
Det er like viktig å snakke med noen om det man sliter med, som å sette ord på tankene sine. Og da mener jeg skrive. Som du gjør. Jeg er likens som deg. Skriving er terapi. Det at andre - også folk du ikke kjenner - leser følelsene dine er skummelt, meg også veldig nyttig! Få tilbakemelding fra utenforstående...
Jeg er trist på dine vegne! Har selv mistet i uke 17, men det kan ikke sammenlignes. Det er bare trist!! Håper det hjelper å skrive litt. Alle mine tanker til deg!
<3 <3 <3 Kjære Martine <3 <3 <3
Tenker så mye på deg om dagen, at noe så trist skulle skje deg/dere er uvirkelig! Ta vare på hverandre i den tunge tiden fremover...
Er nok ikke lett å tenke på at livet etterhvert blir bedre, men du får nok en utrolig styrke i deg nå til å takle sorgen... og en dag vil du klare å tenke tilbake på gode minner om tiden med Felix! Du var så vakker gravid, og alle vet du hadde blitt en fabelaktig god mamma! <3 Du er et forbildet for mange, er veldig skoleflink, vakker, omtenksom, en god venn, inkluderende, i tillegg har du funnet deg både et fint hus og en veldig flott mann!
Støtt deg på dine nærmeste, dine gode venner og kjære! Har troen på deg, du kommer nok sterkt tilbake- imponert over at du vil dele dine opplevelser og tanker med oss!
Stor klem fra Merete!
Så utrolig trist å lese om det som har skjedd. Sender dere varme tanker. Ta godt vare på hverandre i den tunge tiden fremover.
Kjære søte deg. Jeg tenker så masse på deg. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre, noe jeg kunne si. Jeg har bare lyst til å holde rundt deg og gi deg en stor klem.
Så utrolig urettferdig denna verden kan være til tider.. Kjempetrist..
Sender masse tanker deres vei!!
Så trist å lese! Kan ikke forestille meg hvordan du har det, men du er utrolig sterk som slipper oss så langt inn i denne tunge tiden. Gode tanker fra meg.
Skulle ønske jeg kunne bringe tilbake Felixen din.
Tenker på dere, hver eneste dag.
Det gjør så ufattelig vondt, tenker på dere <3 På felix, på alt han var, alt han nå skulle vært. Det gjør meg dypt vondt å lese hvilke smerter du har i hjerte ditt. Håper den styrken du en gang hadde kommer tilbake, motgang gjør en enda sterkere,. Men er så fryktelig vond å takle. Han er med dere, hos dere, bare ikke ved dere. Store klemmer. <3
Det må være umulig å forestille seg hvor vondt dere har det uten å ha gått gjennom noe lignende selv.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg tenker på dere hver dag. Håper dere har mange rundt dere som gjør dagene enklere å komme seg gjennom <3
sitter med tårer i øynene og klump i halsen, kjempetrist å lese. Ta vare på hverandre i denne vanskelige tiden! <3
Kjære Martine.
Jeg har prøvd flere ganger å skrive en kommentar her, men jeg finner ingen ord å skrive. Det er så ufattelig trist.
Bloggen din har alltid vært herlig å lese, og jeg føler jeg har blitt litt kjent med deg.
Jeg tenker på dere og lille Felix hele tiden.
Ta vare på hverandre <3
Tenker sånn på dere!
Kjære Martine og Jonas
"Kan du dele en sorg blir tyngden den halve, mens gleden blir dobbel, en hjelp til oss alle"
Varme tanker går til dere.
Hilsen fast leser
Kjære Martine og Jonas,
dere er i mine tanker og bönner. Og en dag vil plutselig en solstràle smyge seg tilbake inn i livet.
Store klemmer sendes deres vei!
Ord blir små i en sånn situasjon.. Ta vare på hverandre- dere er sterke!
Sender varme tanker til dere begge!
Mange varme tanker til dere... <3
Kjære Martine & Jonas.
Som flere andre lesere har skrevet blir ord små i en slik situasjon, men sender mine varmeste tanker til dere. Det er utrolig sårt og vondt å tenke på det dere går gjennom akkurat nå, og jeg kan ikke sette meg inn i deres situasjon, men jeg leser bloggen din fast, og selv om jeg ikke kjenner deg, føler jeg på en måte at jeg gjør det, siden jeg har lest bloggen din så lenge. Du er en utrolig flott jente, og har en flott kjæreste, så dere får passe på å støtte hverandre i disse tunge dager. Det er vanskelig å tro at livet kan bli bra igjen, og at man kan smile og le igjen, det vet jeg av erfaring, men det er mulig! et ordtak jeg synes et veldig bra er: man må begynne med det nødvendige, fortsette med det mulige og en dag, så vil det umulige bli mulig! Alle mine varme tanker til dere.
Kondolerer.
Det finnes ikke ord, dette var en utrolig trist nyhet. Jeg kondolerer så masse i denne tøffe tiden, det må være en tung tid, men dere må vite at vi er her for dere! Jeg sender masse varme og gode tanker til dere!!
Klem fra Marie
Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you wake in the morning hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circling flight.
I am the soft starlight at night.
Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there; I did not die.
Først tenkte jeg at dette er ikke sant. Jeg trodde kanskje jeg leste feil. Det er vel slik alle tenker når de ikke vil at noe skal være sant. Tårene triller. Kjære Martine, jeg tenker på deg <3
dakar lille du. Jeg har rett og slett ikke ord. Varme klemmer til deg
Noe så forferdelig fælt!! Det er ikke mulig å trøste deg med ord akkurat nå - livet er bare virkelig ikke rettferdig...!! :(
Det er utenkelig og ufattelig at noe sånt kan skje med så unge, friske, intelligente og vakre mennesker. Livet er så uforutsigbart, for oss alle. Du virker som en utrolig sterk jente. Jeg håper du finner roen og en dag kan se fremover igjen. Jeg kan ikke si at jeg skjønner hvor vondt du har det nå, men jeg forstår og vet at sorg tar tid, og at det gjør vondt, hver eneste dag - hvert eneste minutt. Og det å tenke på hvordan ting egentlig kunne vært, gjør en nesten kvalm av sorg og sinne. Alt ble revet bort. Jeg vet ikke om tiden leger alle sår, men at ting vil bli bedre - det vet jeg! Du er så ung og sterk, og har hele livet foran deg. Bruk tiden din, og alle rundt deg <3
Intet er endt med døden.
Tenker så mye på dere, som mistet deres lille prins før dere i det hele tatt rakk å bli kjent med han. Venter selv ei lita prinsesse snart, og vet hvor utrolig knyttet man blir allerede mens det lille hjertet slår inne i mors mage. Ting tar tid, og denne sorgen vil nok sitte i hjerterota deres hele livet, men etterhvert vil dere få andre ting å glede dere over, selv om dere aldri kommer til å glemme lille Felix <3 Dere er sterke mennesker, det må man være for å klare å reise seg etter en sånn situasjon. Alle mine tanker går til dere to, måtte dere få en lysere fremtid, og måtte Felix, lille gutten, hvile i fred og sitte på skyene og vokte over sin mor og far som sørger over hans bortgang.
Sitter her med tårer i øynene og klump i halsen. Jeg føler med deg, Martine. Utrolig trist å lese :'(
Uff har ikke fått kommentert disse nyeste innleggene dine enda grunnet fravær fra hele nettet, men herregud så lei meg jeg er på deres vegne Martine. Veit at ingen ord kan gjøre sånt bedre, men føler med dere og håper dere kommer dere gjennom den vonde tiden. Ble utrolig lei meg da jeg leste det første av disse innleggene :(
Tenker på dere nesten hele tiden etter jeg leste hva som var skjedd på facebook! Det er så ufattelig urettferdig! Sammen er dere sterke! Kondolerer så masse!! Han vil alltid være med dere! <3
Dette var utrolig sterkt å lese! Jeg føler med dere i en uendelige sorgen. Ingen fortjener å oppleve noe slikt...
Har ikke vært innom bloggen din på en stund, og dette var det som møtte meg.. Uff, jeg har virkelig ikke ord! Jeg gråt faktisk når jeg leste dette her! Kan ikke en gang forestille meg hvordan dere har det nå.. Eneste jeg kan si er at jeg kondolerer virkelig, og sender over en hel haug med klemmer! Ikke at det hjelper så veldig mye, men.. Ingen fortjener å oppleve slikt.. Dette var virkelig sterkt å lese, og man tenker plutselig litt mer over at det faktisk KAN skje...
Hei, det er med tungt hjerte og tårer i øynene jeg leser bloggen din. Ufattelig trist. Jeg vet ikke om du har hørt om marina krogh? Hun har også en fin Blogger, hun hadde ekstrem prematur som døde 5 mnd etter at han kom ut. Husker ikke siden hennes, men bare søk på marina krogh sør-varanger så har dere muligheten til å finne side. Lykke til videre i denne tunge stunden. Mvh meg
Husker jeg var innom bloggen din for en stund tilbake og da jeg leste bloggen til Lillesmurf og du var linket tenkte jeg å sjekke bloggen ut igjen. Ble virkelig trist da jeg skjønte hva som hadde skjedd. Håper at hele hele mitt hjerte at dere kan bearbeide det på en god måte og samtidig alltid ha han med dere i hjertene og tankene deres <3
Stakkars deg og Jonas. Trist at lille felix døde. Dere som nermet dere å bli foreldre!
hvil i tusen fred felix!
Kjære Martine, mitt hjerte gråter med dere. Du viser en ufattelig styrke som klarer å sette ord på det foreferdelige som har hendt. Tenker på dere og min varmeste medfølelse går til dere, måtte dere klare dere gjennom den vanskelige tiden.
Store klemmer fra Bergen
Hvil i fred Felix. Ord blir tomme i en slik situasjon, men likevel så betydningsfulle. Kondolerer så masse.
