Et behov for å skremme..

Jeg begynner jo å nærme meg termin, og ett fenomen jeg har lyst til å skrive litt om er noe jeg allerede har stusset over i mange måneder. Det er nemlig helt tydelig at mange har ett stort behov for å fortelle gravide om hvor forferdelig jævlig fødselen kommer til å bli.. Jeg har ikke lengre tall på hvor mange "skremselshistorier" og historier om grusomme fødsler jeg har blitt servert de siste månedene.. Og jo nærmere jeg kommer termin, jo mer passende synes tydeligvis folk det er å plumpe ut med slike skrekkeksempler.. Heldigvis er jeg ikke lettskremt, så jeg har ikke tatt noen skade (..foreløpig). MEN hvorfor i all verden??
Tror du en som mentalt forbereder seg på det som sannsynligvis det er det vondeste hun kommer til å oppleve i løpet av sitt liv har lyst til å høre dette? En som sannsynligvis allerede er livredd og bekymrer seg over hva som kan gå galt? Trenger hun å høre om fødselen du hørte om der barnet døde under fødsel? Eller hvor mye du revnet? Hvor fæle jordmødrene var? Eller at fødselen din tok flere dager? Jeg kan virkelig ikke forstå dette behovet, det finnes jo faktisk ikke en mer upassende situasjon å dra frem de vonde fødselsopplevelsene.. Hvorfor vil vi hverandre så vondt!? Det er ikke rart det er mange som har fødselsangst for å si det sånn..

En annen sak er at når andre gravide/mødre spør hvordan formen min er, og jeg svarer som ærlig er; jeg er i storform, så blir jeg alltid advart og fortalt "BARE VENT" på hvor ille det kommer til å bli. Hvor tungt det vil bli, hvor vondt jeg kommer til å ha det - hvor FÆLT det kommer til å være mot slutten.. Jeg har vært heldig og har nesten ikke hatt noen plager, og de plagene jeg har er helt overkommelige. Det virker nesten som enkelte ikke tåler å høre at noen kan ha lettere svangerskap enn andre, og har behov for å trykke forventningene og gleden min littegranne ned.. For allerede i flere måneder har jeg blitt fortalt at jeg snart kommer til å merke plagene jeg også, "bare
vent du, det kommer til å bli sååå fælt/vondt/tungt" ..Så dette har gjort at jeg i flere måneder nærmest har ventet på at det snart skulle bli helt jævlig.. Hehe, men nå sitter jeg her da, bare noen få uker igjen til termin og jeg er fortsatt i storform, ingen bekkenløsning, ikke ødemer, ikke trøtt, ikke sliten, sover som en sten hver natt. På lørdag var jeg på fest til klokka 4, i går skrudde jeg ikeamøbler og neste uke skal jeg være på ullevål og jobbe med prosjektoppgave.. Så jo, det går helt fint ann å være høygravid og fortsatt ha det bra og fungere som normalt.. Jeg tar det jo ikke som en selvfølge at det skal fortsette slik helt fram til termin, men jeg nyter hver dag og jeg synes det er viktig å få frem at alle svangerskap trenger ikke å være fryktelig tunge i mange måneder.

uke 29, uke 31, uke 33
Selv om det er greit å være rimelig forberedt på hva som skal foregå er det null poeng i å vite detaljer om ALT som kan gå galt under svangerskap og fødsel, og heller ikke HVOR grusomt vondt du opplevde det. Du gjør faktisk ikke den gravide en tjeneste når du vil forberede dem på alt du selv opplevde, for guess what: ingen fødsler eller svangerskap er like!
Av ein eller anna grunn har føler eg at mange ser på det som heilt normalt og komme med skrekk historier om fødselen eller tida før/etter. I grunn veldig unødvendig, for om den gravide er nervøs i frå før er det neppe beroligande når folk kjem og seier alt dette!
Hadde det vert eg som var gravid og fått høyre slikt, er eg ganske så sikker på at dei hadde fått høyre det så det sang ut øyra på dei til slutt!
Siri: helt klart!! :/ Jeg lurer veldig på hvorfor jeg da, om folk flest gjør det fordi de har lyst til å skremme litt eller om de tror at de gjør den gravide en slags "tjeneste" med å opplyse om slike tilfeller.. Spesielt og ikke særlig ok gjort uansett..
Det må jo være skikkelig kjedelig å høre på! Alle er jo forberedt på at det skal gjøre vondt, men seriøst? Hvorfor kan de ikke bare fokusere på hvor fint alt blir etterpå? (Jeg innbiller meg bestemt at alt skal bli fint etterpå. HAHAH)
Jeg gruer meg til å få barn, for det er noen alvorlige komplikasjoner som går igjen i familien. Kjempemye blod, dum morkake osv. Men jeg skal klare å få tre unger da. Hahaha
Hilde: Hehe, jeg fokuserer også på det positive! Selv om det kan skje ting er det jo unødvendig å grue seg eller være redd, for i de aller fleste tilfellene går det jo HELT bra! :) Hehe, men noen ser tydeligvis ett stort behov for å dra meg litt ned med sine skremselshistorier..
Kjedelig med komplikasjoner i familien, men da får du sikkert ekstra nøye oppfølging rundt det for å være sikker når den tid kommer!
Og det samme kommer de til å si når ungen kommer ut. Nei min unge gråter ikke, BARE VENT DU! Javel, venter enda jeg. Skjønner ikke poenget med å skremme. Eller å tenke negativt om folk som ikke har plager. Jeg tror det er sjalusi. De HÅPER at andre skal få det like ille som de hadde det i graviditeten/fødselen/etterpå. Unødvendig.
Skjønner godt at du blir irritert! Utrolig unødvendig å holde på sånn.. Lillesøsteren min sa akkurat det sammen. Altså, alle vet at det er vondt å føde, og alle vet at det kan være vanskelig å være foreldre innimellom. Det er ingen vits i å fortelle alle mulige skrekkhistorier, det gjør jo ingenting positivt. Håper du slipper flere av de historiene nå:)
Hege: Ahhh, det overrasker meg ikke for å si det sånn! :/ Enkelte er bare håpløse! De må liksom prøve å stikke hull på "lykke-boblen" bare fordi de hadde det ille selv..
Så bra du tar opp dette! Det er så typisk, men jeg stiller meg like undrende som deg. Hva tenker folk på? Man burde jo tvert imot oppmuntre og psyke opp den vordende mammaen!
Det er virkelig frekt å respektløst å gjøre det.
Fikke høre det mye jeg å, men jeg sier ifra når det er noe jeg ikke liker. så det sluttet..
selfølgeli blir d "grusomt" på slutten fordi det er veldig tung å man blir lei å bare vil ha han ut.
å fødselen var tung, men en vakker opplevelse jeg både skal å vil oppleve igjen!
Veldig flott at du skriver dette innlegget :D Jeg synes man skal unne de gravide som har et ålreit svangerskap å nyte det :D
Har fulgt bloggen din en stund, og syntes det er artig å lese. Samtidig har du en lei tendens til å skrive "ett" med to t`er. Det er kun når man skal skrive tallet "ett" at man bruker to t`er, og det skriver man som regel sjeldent =) Bare for å gjøre deg oppmerksom på det... Så får du selv velge om du styrer unna "ett" fremover :p
You go girl!! Folk er merkelig laget altså... Det er nok som du sier, de tåler ikke å høre at andre ikke lever opp til "normen" om at svangerskap er slitsomme. De vil ikke tro det er mulig .. Uff a meg!
Men så bra at du har det BRA! Stor klem!
Så bra at du tar opp dette. Kjempe fint innlegg :)
Haha, ler godt av "Rettskriveren" her oppe. Når man først kommenterer hvorfor ikke påpeke det som er feil? lol
FANTASTISK SKREVET! Jeg har tenkt litt på det samme! Svangerskap kan ikke sammenlignes i det hele tatt og en annen viktig faktor er også hvor mye hvert enkelt menneske tåler før de "dør av smerte og plager". Vi har så forskjellige smerteterskler. Noen føler jo sikkert at de dør av å bære litt tungt foran, mens andre er sterkere og merker ingenting. Jeg for eks har hatt en ganske tøff start med ekstrem kvalme, mens jeg har venninner som nesten ikke merker at de er gravide en gang nå. Så ting kan ikke sammenlignes.
Du skal prise deg heldig for at du har hatt det så bra så langt i svangerskapet i allefall :) Du var helt sikkert i god form i forkant og har holdt deg aktiv underveis samtidig som du sikkert har en kropp som fint bærer frem barn :) Jeg hører alle sier at jeg har det (type hoftekropp, haha), så jeg krysser fingrene for at jeg ikke vil få plager med bekken og rygg etterhvert, men når det skal sies så har jeg i såfall meg selv å takke for jeg har jo ikke vært spesielt flink å trent styrke i disse områdene... så jeg er svak i utgangspunktet.
Jeg har bestemt meg for å ikke delta noe særlig på sånne fødselsmøter, barselmøter eller hva det nå heter på forkant, for jeg vet og kjenner meg selv at jeg kommer til å få angst jo nærmere fødselen jeg kommer og jeg tenker for min del at jo mindre jeg vet jo bedre... Vet jeg så vet jeg enda mer jeg kan grue meg til :P hehe, også tenker jeg, folk har fått barn gjennom alle tidsaldrer og de får et to tre osv barn og hvis det var så forferdelig at det ikke var godt for noe så hadde de stoppet på et ;)
Så det går nok så bra skal du se :) Smerten går raskt i glemmeboken når vidunderet kommer (har jeg hørt ;)
Håper ikke jeg har gjort deet.
Jeg så aldri på noen fødselsfilmer eller sånt, ville ikke se hva som "kunne gå galt, men ikke gjør det" for alle andre. Og det gikk jo superfint=) lite vits å grue seg jaffal, man må liksom føde...
Men kan jo skjønne de som har et forferdelig svangerskap bli litt frustrerte eller misunnelig på de der alt bare går som en drøm og at man liksom kanskje ikke har noe å klage over ettersom alt går så bra for alle andre....men som du sier, alle fødsler og sikkert alle svangerskap er forskjellige!
Bra at det går så lett for deg, det må være superdeilig;)
Det er dumt at folk skal komme med sånn skremselspropaganda. En fødsel er vond, det er det ingen tvil om, men jeg synes jeg hadde en bra fødsel til tross for at jeg ble satt igang. Jeg håper neste fødsel blir like rask og lett som den første. :) Det er bra du ikke lar deg skremme. Ingen fødsel er lik, og en må ta det som det kommer. :) Jeg er også kjempemisunnelig for at du har et lett svangerskap. Er du heldig så trenger du ikke få noen plager. Det er jo ikke alle som har det. :) Jeg kunne lett byttet med deg. ;) Hehe...
Vakre, gravide Martine! Jeg vet så altfor godt hva du mener, så her kommer det jeg alltid sier til mine gravide venninner; Min fødsel var noe av det vondeste jeg noen gang har vært igjennom, men samtidig noe av det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd! Det er noe man må igjennom, og alle vet at det er vondt å føde, men hvis det kan ha noen som helst betydning kan jeg med hånden på hjertet si at jeg hadde gjort det igjen på et blunk! Jeg sier ikke at jeg hadde en smertefri fødsel, ikke særlig kort var den heller, men det ER SÅ VERDT DET! I det øyeblikket du får lille Felix oppå brystet er alt vondt og alt slit glemt, og det enste som betyr noe i hele verden i akkurat det øyeblikket er DERE TO! Og når du ligger der med det lille vidunderet på brystet, lukk øynene et lite øyeblikk og bare kjenn etter. Luktene, lydene, følelsene. Det er mitt råd til deg! Det er ingen vei tilbake og det er noe som må igjennom, men det viktigste er å fokusere på premien! :)
Du ser fantastisk ut - jeg kan ikke tro du har kommet så langt allerede! Håper du holder deg like frisk de siste ukene og at du virkelig nyter det! Og ikke la noen trykke deg ned - føler du deg fantastisk så la deg selv føle deg fantastisk! ;)
skjønner veldig godt at du blir irritert og lei av å høre sånne historier. synes det er flott at du har et så bra svangerskap:) vil mye heller høre om hvor bra andre har hatt det når jeg selv blir gravid en gang, enn å høre skrekkhistorier! ha en fantastisk dag:)
Kayso, er du gravid???
Vimsa&Smula: Hehe, nei det har du absolutt ikke, så ingen fare.. ingen skremselshistorier fra deg - Du har vært litt mer "tilogmed jeg klarte meg fint, da må det gå bra med deg" :p Håper bare ikke jeg har "jinxet" meg selv nå da - og får 1-2 heeelt jævlige mnd nå! Hehe, da tror jeg ikke jeg tør å klage her i hvertfall ;) Dette går jo nesten for greit til å være sant..
KAYSO: Tusen takk for det! Jeg tror også det er en viktig faktor (selv om det er helt klart at noen har mye tyngre svangerskap enn feks meg...) Er sikker på at enkelte feks fint kunne skrevet side opp og ned med klager om halsbrann på nivå med det jeg har nå.. Det er jo fryktelig ekkelt, det hører liksom med så jeg føler ikke det er noen vits i å klage jeg..
Tror nok det at jeg har trent mye de siste årene har lønnet seg ja. Synes det er helt rart at ikke ryggen min begynner å streike snart, det har jo gått fint så lenge jeg sluttet å løfte/stresse på jobb... Hehe, jonas sier "martine, du er jo født for å gjøre dette her du" - haha og da sikter han til mine brede hofter. :p Så vi får håpe vi har en fordel der begge to!! :)
Og du?? Er det offisielt nå? Siden du skriver det her tenker jeg? ;)
Helt utrolig Martine! At folk holder på sånn. Jeg tror faktisk ikke det handler om deg og din graviditet i det hele tatt, hverken å hjelpe deg eller å skrevmme deg. Jeg tror folk bare er så bittesmå innimelleom, at de bare vil formidle hvor synd det var på dem. De søker medlidenhet, og tenker ikke gjennom at det ikke er fra en annen lykkelig gravid de bør få DEN MEDLIDENHETEN. De har nok problemer med at noen kan ha det så flott som gravid, og mulig noe misunnelse også. Fortsett å være en lykkelig gravid du Martine :-) Det er litt som du sier også, du har noen småplager, men synes de hører med og gidder ikke klage. Helt rett. Det er her som med andre ting i livet tror jeg. Man velger også selv litt hvor lykkelig eller hvor miserabel man vil være. Man kan grave seg ned, eller velge å se positivt på de ting man kan. Stå på. Din positive innstilling gjør sikkert Felix godt også :-9
Dette husker jeg at jeg også irriterte meg over.. Jeg var skikkelig redd for fødselen, og på jobben fikk jeg servert en god del fødselshistorier rundt lunsjbordet! Det var akkurat som om mange syntes det var helt naturlig å fortelle om sin fødsel til meg siden jeg var gravid. Men det hjalp ikke akkurat på redselen min å høre "jeg ble skikkelig dårlig" osv. Tror det har noe med at man gjerne vil at andre skal oppleve noe av det samme som en selv, spesielt hvis man hadde det ille, for da vil man at andre skal forstå hvordan det var. Men som du skriver, alle har det forskjellig, så det går uansett ikke an å forstå akkurat hvordan en annen opplevde det. Selvfølgelig blir folk misunnelige hvis de har hatt en ille graviditet/fødsel og det kommer noen som har det helt fint. Kjenner jeg er litt misunnelig på de som ikke har noen særlig plager jeg også, siden jeg hadde mange plager. Men en ting jeg lærte meg: Når noen av mine venninner blir gravide, så skal jeg ikke sitte å prate om min fødsel. Det hjelper ikke for noe!
Kjempebra innlegg, Martine! Jeg er så enig med deg. Selvom jeg ikke har erfart å verken føde eller være gravid, så har jeg fått med meg litt av hvert av slike ting da jeg f.eks har venner og bekjente som har vært eller er gravid. Jeg var hvertfall veldig bevisst på at jeg ikke skulle si noe for å skremme min høygravide venninne. Som du sier, ingen fødsler eller svangerskap er like! Veldig godt å høre at du er i så tipp topp form!
Bra innlegg:) Jeg var også like heldig under mitt svangerskap:) Men man skal ikke kimse av de som plages da.. Men som du sa- Hvert svangerskap er unikt.. Nydelig blogg forresten:)
Dere gravide sprekingene på fest! Jeg gikk hjem sammen med den siste av dere i fem tiden søndag morgen. Impressive!;)
Det er jo klart at søke må ha det like tungt og forferdelig under graviditeten! Har du glemt at det jo er en sykdom?? Det er jo om å gjøre å ha mest mulig plager og komplikasjoner slik at man kan syte mest mulig! Kanskje satt litt på spissen, men får inntrykk av at det er litt sånn innimellom - kanskje er det fordi det gikk såpass lett for meg at jeg ikke evner å se hvor mye verre det var/er for andre, men enkelte overdriver nok endel. De aller fleste gjør det jo flere ganger så det er jo tydelig at det gir noe positivt tilbake...;) Lykke til med innspurten!
Helt enig med deg, man burde heller fokusere på det positive! Eller kanskje på de komiske fødslene? Svigersøsteren min er jordmor og har alltid en morsom historie å fortelle istedet for å skremme meg til det er min tur :)
Men uansett hvordan fødslen er, så glemmer man gjerne smerten når man ser miraklet som blir lagt på brystkassen din <3
Opplevde å høre bare fine ting av folk som har vært gravide. folk svevde på en rosa sky når de var gravide, ingen plager! MEN jeg fikk dem alle.. Da mener jeg alle, bekkenløsning fra uke ni, sterke kynnere, premature rier, svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabeted itillegg. Likevel hadde jeg godt mot, prøvde å være positiv selv om jeg var drittlei på slutten.. Var jo tross alt påvirket av svangerskapsforgiftning. Ang. Fødsel så unngikk jeg alt hva folk hadde å fortelle. Heldigvis prøvde ingen å skremme meg men ville gå inn med friskt mot. Jeg greide det, å føde. det største i verden. Når du får babyen på brystet ditt etterpå så glemmer man det smertefulle. men mår det er sagt så frister det absolutt ikke med en fødsel til men man kommer seg igjennom det :) ingen svangerskap er like og folk trenger ikke å skremme hverandre. Lykke til med fødsel :) å være mamma er det beste i verden!
Det er jo sånn her det skal være! Det er jo naturlig å være gravid, det er jo ikke en sykdom, som mange liker å tro .. ååh, jeg må sykemelde meg, jeg er jo gravid!! Det er jo så tuungt... :P Du var jo i utmerket form i utgangspunktet, det tror jeg gjør et svangerskap mye lettere! Kommer sikkert til å få pes når jeg sier dette, men jeg tror det er tilfelle at mødre som er i dårlig fysisk form og veier for mye får vanskeligere svangerskap. Noe å tenke på for alle som planlegger å bli gravide? :P
Og ja, selvfølgelig kan man bli plaga sjøl om man er i god form, skjærer ikke alle over en kam. Men sånn jevnt over tror jeg det lønner seg å holde formen.
Ja, herlighet som folk er glad i å fortelle skrekkhistorier om dette her! Jeg er jo årevis unna en eventuell graviditet og syns det er kjempeguffent.
Riktignok...personlig er jeg faktisk livredd for både graviditet og fødsel, og har bokstavelig talt mareritt om det hvor jeg bråvåkner opp kaldsvettende med en diger klump av redsel i magen. Tanken på alt som kan skje av forgiftninger, rifter, bekkenløsninger, barn med alvorlige kromosomfeil...nei, fy! *grøsse* Med andre ord kan det bli ganske så interessant den dagen kjæresten og jeg eventuelt begynner å tenke alvorlig på sånt noe. :p Haha!
Jeg er så glad for at du tok opp dette! Jeg jobber selv på kombinert gynokologisk og fødeavdeling og det nesten samtlige pasienter forteller meg er om alle plagene alle forteller at de skal ha og de går og forventer. Og det neste er at alle forteller deg hvor problematisk ammingen er og om våkenetter og hvor vaaskelig alt er. Igonrer de! For det er faktisk ikke så mange som har så store problemer, de liker bare å overdrive og sladre. Kos deg siste delen av graviditeten og i tiden etterpå! ;)
Off.. :( Så rart at folk er sånn!
Tydeligvis MANGE som har opplevd det samme her. Håper du slipper unna det nå på slutten! =)
Hahaa, ler av rettskriveren jeg også, "syntes" passer vel ikke inn der, skal vel være "synes" i den formen h*n skriver.. Er ikke så lett å holde styr på seg selv når man hele tiden skal rette på andre!
Godt sagt og veldig enig med deg <3
Digger at formen din er strålende :) Jeg tror mange "tenker" at graviditet er en sykdom, og kjenner derfor etter på alle småvondter de må ha. Her skiller du deg ut og heldigvis for det <3
Jeg sier ikke at alle med vondter er blant disse men jeg tror det er mange, dessverre.
Iselin: Tusen takk snille Iselin! Synes du har ett fantastisk syn på det, og jeg skal ta med meg alle tipsene dine. :) Fødselen er jo ikke noe folk flest akkurat gleder seg til, i hvertfall ikke smertedelen. Men jeg håper og tror at jeg også kan sitte igjen med en positiv opplevelse av det tross alt det vonde og skumle :)
Andréa: hihihi, så bra! :p det la jeg ikke merke til engang ;)
Tone: Hehe, ja - akkurat det regner jeg med at ikke kommer som noen overraskelse for noen.. :p Så jeg skjønner virkelig ikke greia, neste gang jeg får levert en slik historie skal jeg rett og slett spørre hva i all verden personen tenker på.. ;)
milla: Interessant å høre! ..Tydeligvis at det er ett kjent "fenomen" da.. Merkelige greier synes jeg. Er jo greit at man ikke forventer at svangerskapet/barsel bare skal være som å sveve på en rosa sky - meen når det går over til at man går i flere mnd å gruer seg for ting som kan skje så har det jo gått altfor langt.. Hehe, for å si det sånn så har jeg egentlig begynt å grue meg litt til ammingen allerede pga alt jeg har hørt.. Så ja, der understreket jeg bare akkurat det du nettopp skrev.. Får jo bare prøve å lukke ørene så gpdt jeg kan de neste månedene, og ta eventuelle problemer når eller hvis de kommer.. ;)
SisterConfusion: Det gjør det nok i hvertfall ikke lettere å ha mange kilo ekstra å bære på for ryggen i utgangspunktet.. Og man gir seg selv absolutt det beste utgangspunktet ved å være i god form.. :) Men det er jo mange som får store plager likevel, så man kan aldri vite..
Graviditet er ingen sykdom i seg selv nei, men må ikke glemme at veldig mange uten tvil blir skikkelig syke/ har STORE plager av det da. :/ Så jeg har egentlig ikke intrykk av at så mange får sykemelding i graviditeten uten at det er skikkelig grunn for det jeg. (Jeg er jo sykemeldt nå jeg også, å jobbe med å løfte mennesker er ikke ideelt når man er gravid ;)Man må passe på å høre på kroppens signaler.
Jeg forstår heller ikke hvorfor folk alltid skal legge frem alt det negative med fødsler. Selvfølgelig gjør det vondt, men hallo! Heldigvis at alle er forskjellige, og at en faktisk ikke vet hvordan det blir. Jeg velger heller å høre på mamma jeg (hun fødte 6 barn uten noen type bedøvelse/beroligende)!
Værste jeg har hørt! Historiene kan de holde for seg selv! ingen fødsler er jo helt like. Sikker på at det kommer til å gå bra! :) Ps. Du er nydelig som gravid :)
Så merkelige kommentarer å få fra folk nå når det nærmer seg fødsel etterhvert..! De er sikkert bare misunnerlig på at du har hatt et så fint svangerskap ;) Og du har jo helt rett når du sier at ingen svangerskap er like!
Maja: Uff, så kjedelig at du har så angst for det da.. Håper jeg heller kan være med på å avdramatisere det litt i hvertfall ;) Fødsel vet jeg ikke noe om enda, men kan med hånden på hjertet si at det har vært veldig veldig koselig å være gravid i hvertfall. Selv om jeg evt i verste fall får en helt forferdelig siste mnd der jeg jeg blir drittlei så veies det helt klart opp av alt det koselige uansett :)
Jeg er akkurat ferdig på legestudiet, og har jo vært med på en del fødsler der, men har ikke født selv. Men jeg ble overrasket over hvor bra det gikk med de aller, aller fleste, hvor lite de revnet tross styrtfødsler med store barn og hvor sterke de var under fødselen. Jeg ble i hvert fall beroliget i forhold til en eventuell egen fødsel i fremtiden ;) Du har vel kanskje samme opplevelse gjennom studiet selv?
Si fra! Supert innlegg, det er bra at noen har fokus på dette :)
Kjempebra innlegg.
At ingen svangerskap eller fødsel er lik kan jeg skrive under på. Jeg har hatt to helt ulike svangerskap og fødsler. Fra å si etter den første "jeg forstår ikke hvorfor noen må SKRIKE sånn under fødselen" - så vet jeg nå at noen ganger MÅ man bare det ;) Og noen får til å amme, og andre ikke. Noen barn får kolikk, andre ikke. Noen barn plages med å få tenner, andre ikke - enda en ting som er forskjellig her.. Em fikk tenner sånn helt plutselig, uten en plage. Mens Mo har innimellom veldig vondt av de tennene. Med Em hadde jeg en drømmefødsel, selv om jeg ble satt i gang - men var i dårligere for etterpå. Med Mo var det omvendt ;)
Så Ingen fødsel er lik, ingen svangerskap er lik, og ingen unger er like.
Hvordan DITT svangerskap er, vet du best selv. Hvordan DIN fødsel blir, er noe som blir DIN erfaring. Og hvordan lille Felix blir, er helt unik - one of a kind, en liten Felix som er Felix - Jonas og Martine sin lille. Ingen andre! :)
men enig, totalt unødvendig å skal være bedreviter og fortelle at sånn og sånn BLIR det. For det trenger jo faktisk ikke å bli slik for deg, selv om ei du kjenner hadde det slik. :)
Stå på Martine, du er tøff :D
AMEN! Håper du er like fin i formen helt frem til lillegutt kommer til verden ^^
Nå er ikke jeg gravid, men Martine, for et innlegg! Dette er bra du tar opp. Skjønner heller ikke hvorfor alle skal gjøre ting vondt verre. Jeg har skrekk allerede lenge før jeg planlegger å få barn pga alt jeg har hørt..
Du er flott Martine, bildene av deg er bare såååå flotte! For en mage! ;) Lykke til med alt videre, gleder meg som en unge til å følge med videre..
Carina: Hehe, TAKK for det! ;) :)
Hurra! Så innmari bra at du sier dette, for jeg har vært borti slike tilfeller med mine venninner som har vært gravide: de blir fortalt skremselshistorier fra dag en, og det kan skremme gud og hver mann. Dårlig gjort. Synes at folk kan holde denslags for seg selv, og glede seg med de som har et fint svangerskap. Makan til oppførsel. :)
SV: Hehehe. Ja det er helt klart en bonus i hvert fall ;) Veldig stas :D
Jeg er så enig! Hvorfor må folk alltid tenke det verste? Og hvis man har det helt fint, så kommer nok smertene snart. Bare vent. Hvorfor må folk si sånt? Hvorfor kan ikke folk heller fortelle om det herlige øyeblikket da de fikk se ungen for første gang? Første gang de kunne holde den?
Du er flott, og jeg krysser fingrene for at alt fortsetter like fint.
Dette har du helt rett i!
Men en ting jeg irriterte meg over (siden jeg fikk ALT omtrent av plager), var at de som hadde veldig lette svangerskap sa at jeg klagde for mye. Hadde mest lyst til å dra til dem. Jævla bedrevitere :P
Og som svangerskapet...ingen fødsler er heller like. Jeg hadde det de kategoriserte som en ganske tøff fødsel, men jeg er på ingen måte skremt. For det er SÅ verdt det til slutt <3
Har selv skrevet et innlegg om at andre folk prøver å ødelegge for andre. Bare at jeg har skrevet om at unge kjærester får kommentaren; "Det kommer ikke til å vare!" Irriterer meg!
Har selv hørt om gravide som har blitt fortalt at fødselen er helt for jævlig!
Syns det er utrolig bra at du skriver om dette! Kunne ikke vært mer enig. Har aldri skjønt dette behovet for å skremme, og har fått så mange skrekkhistorier servert selv. En annen ting som irriterer meg er at andre har så mange meninger om min smerteterskel, og hvorvidt jeg trenger smertestillende. Akkurat som om det er prestisje i å føde uten! Denne gangen vet jeg mer hva jeg vil; og har ikke lyst til å være helt ødelagt i barsel tiden som forrige gang. Men når jeg sier det, så får jeg kommentarer som "ikke alle har like høy smerteterskel" osv... Hallo! Jeg hadde 8 cm åpning da jeg kom på sykehuset sist... Ventet lengst mulig frykt for å virke.pinglete. irriterer meg at jeg tenkte sånn. Det et min kropp, og denne gangen bryr jeg meg fint lite om sånt. Hører ikke på.andre lengre, så det er fordelen med å ha gjort det før. Det er ingen som vet hvordan DIN fødsel blir! Og premien er uansett verdt det :)
Jeg er kjempeenig. Nå har jeg aldri vært gravid før, men har en god kollega som er det. Jeg har ingen av mine egne fødselshistorier å dele, men mamsen har fortalt meg hvordan meg og mine brødre sine var. Den eneste av de jeg forteller om til gravide er når min minste bror ble født. Mamsen sier at det gikk så fort og greit at det eneste hun husker er at radioen spilte "livets glade gutter" og at det var en sommerfugl i rommet :) Neste hun vet er gutten født. Synes det er en fin og søt historie jeg, men så var det også fødsel nr tre. Som du sier, ingen er like. Verken mennesker, kropper, svangerskap eller fødsler. BARE VENT du, til du kan fortelle din egen historie :)
Tone: har ikke hatt mor/ barn-terminen enda jeg da, men så veldig mange fødsler og keisersnitt når jeg var i Afrika.. Og selv der, med veldig begrensede midler og null smertestillende gikk det jo stort sett veldig bra.. Det beroliget meg litt i hvertfall, da må jo jeg også klare det under våre fine norske forhold ;)
A: :) Ja, den var veldig søt den :) hehe, snart har jeg min egen - og eneste jeg er sikker på er at jeg ikke skal bli som en av de jeg snakker om i dette innlegget selv :p
Kjempefint innlegg, Martine! Som jeg skulle sagt det selv.. Fikk hele tiden den "bare vent...!" jeg også. Utrolig plagsomt, for jeg har hatt det som deg - et problemfritt svangerskap og i utrolig god form helt frem til jeg fødte. For ja, nå har jenta vår kommet! :)
Jeg kunne ikke vært mer enig! Alle fødsler er ulike, og noen ganger oppstår komplikasjoner. Men når man har sitt lille vidunder liggende på magen er alt glemt:) Personlig var jeg ganske avslappet til fødslen, og den gikk raskt og var absolutt ikke så vond. Å rotfylle var verre;) Lykke til, dette går sikkert veldig fint!
Så rart at voksne mennesker ikke kan være mer reflekterte enn som så... Det virker bare som en bitter holdning, kanskje en slags misunnelse fordi du er ung og lykkelig. Moren min har alltid vært motsatt, alltid snakket om hvordan smerten er ubetydelig i forhold til hva du opplever, og hvordan den er glemt så snart barnet er ute. Vi er skapt for å føde, og hvis det var så vondt at det ikke var verdt det, hadde nok befolkningsveksten vært noe lavere ;) Du er ung, har god helse, og derfor tror jeg det skal gå kjempefint! :)
Haha, det har jo omtrent blitt normalen å ha det "forferdelig" når man blir gravid. Først skal man gjennom 9 gruuuuufulle måneder, så en forferdelig fødsel og når babyen først er ute så får man hverken søvn eller tid til å dusje..
For meg var det sludder fra ende til annen! Jeg hadde en kjempefin graviditet og storkoste meg! Da folk spurte meg om hvordan det gikk, så forventet de at det var et eller annet galt med meg. Og når jeg gang på gang fortalte at jeg hadde det helt fint, så var det som om de ikke trodde meg helt. Merkelig det der:) Selv tror jeg at en positiv innstilling har mye å si!! (Ser selvsagt bort i fra de som har skikkelige problemer som f.eks ekstrem svangerskapskvalme, bekkenløsning osv osv).
Min fødsel var helt fantastisk, og det til tross for at han kom for tidlig og at jeg alltid har hatt fødselsangst og alltid vært redd for leger og sykehus (ikke nå lenger, gitt...).
Og nå som han først er ute..!? Vel, jeg får både sove og dusje og synes livet er bedre enn noen gang!! :)
Kos deg med resten av graviditeten og ikke bekymre deg for fødselen:) Overbevist om at det går veldig bra!

Dato: 27.06.2011
Tid: 17:43
Kommentarer: 61




