Martine

Tvanghandlinger, tvangstanker og fobier..

---

Tihi! Jeg skal faktisk rollespille pasient med tvangspreget personlighetsforstyrrelse på et av seminarene våre i morgen. ;) Ikke HELT det samme som "vanlig" tvangshandlinger/tvangstanker, men dog. Kunne også valgt å rollespille pasient med paranoid personlighetsforstyrrelse, men tvangspreget er så mye morsommere. Rigiditet, listemani, hamstring, stahet, perfeksjonisme...ah! Herlig, herlig. :D Psykiatri er definitivt moro! ;)
Utrolig flott at dere også får fokus på at psykiske lidelser tross alt "bare" er ekstremvarianter av helt vanlige tanker, atferder og reaksjoner. Tror det hjelper mye på stigmatiseringen dersom folk kan forstå dét. :)

Vi har om akkurat det samme på skolen nå. Det som er fint er at jeg kan veldig mye om det fordi jeg har en del problemer med meg selv. Jeg har veldig angst for brann hvis man skal tenke på tvangstanker og tvangshandlinger, fordi jeg har såpass angst for det at jeg driver å sjekker leiligheten tusen ganger før jeg kan legge meg eller dra noe sted, når jeg skal sove må alle kontakter være dratt ut, ovner av, vaskemaskin og tørketrommel av osv osv.. det er ting jeg må sjekke om og om igjen uansett.. Det er veldig slitsomt, fordi jeg får søvnproblemer osv.. så jeg kjenner til det her kan man si..

Jeg har nå funnet ut at jeg har Araknofobi - Angst for edderkopper. I just HATE them ! blææh

Fin blogg btw^^

Jeg tror nok jeg hadde et snev av mysofobi tidligere ;) Det gikk over, kan du si.. :P

Maddiiee: Takk! ;) Det har jeg også, den av "fryktene" mine som er verst - blir jo helt dårlig selv av sånne bittesmå man såvidt kan se :p

Sofie: Bra du fikk kontrollen ;) Hehe, jeg tror personer med mysofobi hadde hatt problemer med å besøke meg til tider, kan bli noen hybelkaniner her! :p

jeg er moderat redd edderkopper, men har hysterisk angst for edderkopp-nett! grøsser bare jeg tenker på det..
så har jeg en fobi til, og den er såpass kraftig at jeg ikke greier å skrive hva det er engang, for jeg blir dårlig. da må den vel være ganske seriøs? :S

SisterConfusion: oi, såpass! Hehe, men nå gjorde du meg fryktelig nysgjerrig på hva dette er da! :p

Det har blitt noen her også.. Skulle gjerne hatt igjen LITT av den mysofobien ;) i perioder ihvertfall!

jeg tror ikke jeg har noen spesielle tvangstanker eller fobier. kanskje mild grad av edderkopp forbi? det går fint å se på de, men å være spesielt nærme de like jeg ikke. og helst skal de stå stille :) ellers har kjæresten min en greie med å alltid sjekke om ovnen er skrudd av før han går eller legger seg. greit nok, men av og till litt irriterende ;) ;)

Nyttig og bra innlegg :) Jeg har vepsefobi (her snakker vi om å besvime av skrekk)..men det er vel egentlig stort sett det jeg er redd for :)

Har vel en mild grad av tvangstanker selv! :P Blant annet så er jeg veldig glad i at ting går opp i åtte av en eller annen grunn, men det er nå bare sånn det er.

Kan vel også si at det finnes en liten grad av mysofobi i meg; hater når jeg tar i ting som er skitne uten å ha muligheten til å vaske hendene der og da(f.eks. dørhåndtak, X-Box/Playstation-spaker, andre folks computere, bilratt, penger ol.). Tror jeg gjør lurt i å kjøpe meg en liten flaske Anti-Bac =)

Virker som du er inne i et spennende semester! Jeg gleder meg :)

K.

Har vel noen milde tvangstanker, men det tror jeg de fleste har. :)

Jeg må feks skylle glasset tre ganger før jeg fyller i vann. :p Klarer ikke drikke vannet om jeg ikke har fått gjort det.. :p

Så bra skrevet! Liker de medisinske innleggene dine meget godt, noe det har blitt litt lite av i det siste.. Men det er fullt forståelig altså! Ikke ment som kritikk :) skjønner såklart at du har det travelt med både graviditeten, studiene og oppussingen :) du er flink! Et skikkelig godt forbilde, noen jeg kan strebe etter å ligne! Lykke til med alt;D

Psykiatri er så utrolig spennende! Heldig som får lære så mye om det :)

Tror ikke jeg lider av noe alvorlig tvangstanker og handlinger, men jeg har det med å vaske bestikket mitt før jeg spiser selv om det er vasket opp :P

Men jeg har ganske alvorlig odentofobi, sprøyteskrekk, legeskrekk osv. vet ikke om det går under odentofobi alt sammen? litt ironisk er det jo at jeg er så intressert i mennesker, kroppen osv. at jeg har kjempe lyst til å studere medisin eller sykepleie. haha Ser for meg at det kan bli mye eksponering for ting jeg har unngått hele livet da egentlig :p

Kroppen er jammen rar :)

hihi, jeg MÅ ha klesskapdøra igjenn når jeg sover. Det kan ikke være en cm. åpen engang. Da får jeg nesten rykninger og jeg biter tennene sammen. huff, det er nesten fælt!

Jeg har fobi mot rulletrapper. Får angst bare med tanken :/

Hmm.. Jeg hadde en utrolig sær tvangshandling da jeg var liten. Når vi kjørte bil, så måtte jeg skrive nummeret på alle biler vi møtte i lufta med tærne. Jada. Nesten ikke spesielt i det hele tatt;)

Jeg har flyangst... Og jeg elsker å reise, fml.. Og litt angst for mørket også..

Jeg har tvangstanker om linjer. ALT må være beint. Jeg merker med én gang hvis et bilde henger en millimeter skeivt i et rom. Og at jeg må sjekke skapet, under senga, ut vinduet minst to ganger før jeg klarer å sove.. Veldig slitsomt!!!

Jeg har ingen tvangstanker eller handlinger nå, men hadde en del en periode da jeg var 12-14. Type snurre rundt 30 ganger for hvert plagg jeg skulle ta av og på meg. Tok endel tid, for å si det sånn! *ler*

Så spennende!

Jeg er redd for mørket, så når jeg legger meg om kvelden må jeg slå av lyset innerst i huset først, det neste rommet jeg går inn i må ha lys før jeg slår av det osv. Enkelt forklart: Jeg takler ikke å gå i mørke rom, så jeg må ha et lys å gå til for å ikke frike helt ut. Hehe. Heldigvis har vi et lite nattlys på loftstua slik at jeg slipper å løpe opp trappen og slå på taklyset før jeg løper ned igjen for å slå av lyset i entreen.

Cynofobi har jeg aldri hørt om! Sitter og ser på den lille sovene valpen på fanget mitt og lurer på hvordan det er mulig.. Men er vel sånn med fobier at de ofte ikke har noen rot i virkeligheten. Før var jeg litt redd for slanger og edderkopper, men nå har det blitt så "normalt" for meg at jeg ikke tenker over det lenger :)

Jeg har angst for heiser!!

Jeg er livredd for å fly og har vurdert hypnose faktisk.. Det ødelegger gleden med ferier for meg :/

Jeg har selv litt agorafobi (visste ikke at det het det før nå), og det er utrolig irriterende siden jeg ikke tør å reise til byen eller andre store og åpne steder (spesielt steder jeg ikke er så kjent). Men er du sikker på at å utsette seg for det demper symptomene? På meg har det stort sett hatt motsatt effekt, har blitt mer og mer redd for hver gang jeg har feks. vært i byen..:-/

eg e redd for høyder, men det e noge eg kan leva med!:) heldigvis:)

og tvangstanker/handling. eg har jobba mye med psyk. utviklingshemma med det. det e heilt forferdelig for dei som har det stakkars...

Likte dette innlegget! Jeg visste ikke at det var et navn på angst for svigermor!

Jeg tror ikke jeg har noen angst, i liten grad for folk som spiser med MYE lyd, eller folk som puster sinnsykt høyt, men bortsett fra det er det ikke så mye! Den rareste angsten jeg har hørt om (og kjenner ei som har det) er angst for bananer. Hun begynte å gråte en gang da hun fikk en banan på seg!

Tina: Tusen takk! :) Har tenkt endel på det selv jeg, men du har fullstendig rett i grunnen ;) Myebåde på timeplanen og i hodet for tiden :D Men skal prøve å ikke la det gå like lenge mellom de medisinske innleggene fremover - det er jo kjempemasse spennende på pensum denne våren som jeg tror er interessant å lese om for de fleste - ikke bare for oss "medisin-nerder" ;)

Spennende lesning! :) Tvangstanker er jeg ikke så veldig kjent med selv, utenom det som er normalt da. Generell angst er derimot en ganske uvelkommen gjest i hverdagen min :P

Hadde faktisk emnet oppe i venninnegjengen i helga.. Alle har jo litt tvangstanker og jeg kjenner meg veldig igjen i dine ;-) Blir ofte å sjekke om jeg låste døra et par ganger..

Jeg er mørkredd og husredd, det vil si at jeg er redd for å være alene i et hus. Nå er jeg jo alene i leiligheten her ofte, men jeg vet jeg har folk på andre siden av veggen, og da får jeg ikke den angsten. Det er litt annerledes når jeg skal legge meg, da får jeg angst igjen.

Hei Martine! Jeg er snart ferdigutdannet psykolog og syns det er flott at du skriver om dette (: Har ikke blogg selv, men har lest din blogg lenge (gratulerer med graviditeten!), og har aldri tidligere kommentert, fordi jeg er dårlig på sånt, hehe. Jeg skriver denne kommentaren mest fordi jeg har lyst til å svare Tonje :) som skriver litt over her (så håper hun kommer tilbake og leser!).

Så, hei Tonje! Nei, det er (dessverre) ikke så enkelt som å bare utsette seg for det du er redd for også går det over. Det trengs ganske mye jobbing med tanker og følelser rundt selve eksponeringa, selv om det er en hoveddel av behandling og ofte dras frem som "det som trengs".

Jeg driver nå og behandler en pasient med bl.a. agorafobi, og det skal så absolutt mye mer til enn "bare gå litt ut i åpne områder, så ordner det seg" (akkurat det kalles for flooding, og det er faktisk bevist at ikke er effektivt (utenom i noen få tilfeller)). Dessverre, for da blir det mye mer komplisert, hehe. Det er ikke helt etisk av meg å dele ut psykologtips via et kommentarfelt på blogg.no (da jeg ikke vet noe mer om deg enn de få linjene du har skrevet), men, hvis plagene dine skulle være så store at du har problemer med å fungere i hverdagen (og hvis du føler det blir verre!), så vil jeg råde deg til å søke profesjonell hjelp. Nå vet jeg ikke hvor i Norge du bor, og tilbudet du kan få vil avhenge mye av det (dessverre). Men hvis du tilfeldigvis skulle bo i Trondheim så driver NTNU en gratis psykologisk poliklinikk hvor du kan komme til terapi til psykologstudenter sent i studiet (vi er visst kjent for å være best i landet på angstbehandling, haha, vet nå ikke om det stemmer, men det er nå hyggelig å høre). Det er mulig dette eller lignende tilbud finnes i Oslo, Bergen og Tromsø (de andre stedene det utdannes psykologer i Norge) også, men det vet jeg ikke helt sikkert. Hvis du har en god fastlege har han eller hun forhåpentligvis oversikt over tilbud du kan benytte deg av (:

(jeg sier ikke nå bastant at du har agorafobi og at du trenger psykolog, men jeg vil bare gi deg det rådet om at hvis det virkelig plager deg, så må du ikke være redd for å be om hjelp, for det er hjelp å få!)

Hei Martine! Jeg fulgte med pà debatten rundt turnusordningen for noen uker siden, og lurte pà hva du synes om det nye systemet som i fölge aftenposten kommer pà plass innen to àr?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4044195.ece

Line: Jeg vet ikke helt hva jeg synes enda, har ikke fått klarhet i hva de nybegynnerstillingene som turnus skal byttes ut med egentlig går ut på.. Hvis det stort sett blir det samme, med veiledning og uten at det går utover kvalitet på utdannelsen så synes jeg det høres greit ut. Men er veldig spent på å høre mer på hva dette egentlig går ut på! Alt er bedre enn det første forslaget som kom ut for noen uker siden - å bare utvide ventetiden fra ett halvt år til 1.5 år!! :S Det er jo bare å skyve problemet foran seg..

Så er i hvertfall glad for at de prøver å finne en løsning.. Søknadsbasert turnus eller nybegynnerstillinger tror jeg at vi som er utdannet i norge kommer til å ha en fordel av - og det er jo fint for oss! :D

Ellen: Tusen takk! Så flott at du svarer - jeg er jo helt FERSK på dette området, så det blir heller til at jeg lar være å svare i stedenfor å svare feil! ;) Hihi, og veldig flott at du tok "skrittet ut" og tok sjansen på å legge igjen en kommentar! Er sikkert til god hjelp både for Tonje og mange andre som kanskje tilfeldigvis kommer inn og leser dette! :D

Hei! Jeg er klar over at du har veldig mye å gjøre sikkert. Men jeg sendte deg en epost her om dagen med en del spm. Hadde vært supert om du kunne svare på mailen og hjelpe meg litt...

PS: HERLIIIIG blogg du skriver! =D

Ja, nesten hver gang jeg går forbi ett høyt stup, eller står på ski, sykler, eller går for den saks skyld dukker ting opp som "Tenk hvis jeg brekker benet nå" eller "Tenk hvis den bilen kjører på meg" men selvom det skjer ganske ofte, er jeg vant til det, jeg får ikke dårlig samvittighet.

Karoline Takk :) Hehe, ikke jeg heller! Da tror jeg du hadde fått problemer hvis du hadde sittet på samme buss som meg forrige uke :S- var en som pustet så sykt høyt - hørtes på en måte som han snorket eller hadde veldig mye snørr i nesa :S Usj, ganske så ekkelt å høre på i en time i strekk når man ikke kan komme seg unna..

Lillesmurf: Det skjønner jeg godt, er mange som sliter med dette! :( Men det finnes jo egne flyskrekk kurs som du kunne ha prøvd også da - helt sikkert verdt det for å slippe den angsten. Spesielt hvis man er glad i å reise og det ikke er noe alternativ å droppe å fly..

anonym: Ja, jeg har lest den - beklager at det tar litt til men mye som skjer her for tiden. Har flere email som venter på svar - skal prøve å svare dere alle i løpet av uka jeg! :)

Randi: jeg er også husredd, men ikke så ille at det er angst.. Veldig enig med deg i at det hjelper å ha noen vegg i vegg - så tomannsbolig var nok perfekt for oss :p

Rebecca: Husker vi hadde besøk av en dame for mange mange år siden som var LIVREDD for katter.. Litt større katter er litt mer logisk for meg at noen kan være redd, men dette var da vi hadde bittesmå kattunger som akkurat var på stadiet at de hadde begynt å gå ;) Hihi, kunne ikke tenkt meg noe mer ufarlig jeg!Hehe, så mange av fobiene kan virkelig være litt uforståelig. Men uansett hvor lite logiske de er så kan det jo være fryktelig vondt..

Det er vel kanskje ikke en diagnose i seg selv, men jeg har VIRKELIG angst for å legge på meg.

Ellen:

Tusen takk for et veldig profesjonelt svar! Jeg har vurdert tidligere å gå til psykolog for å få hjelp til det, men mamma og pappa mente (er under 18 år så er jo de som bestemmer) at det er feil siden han/hun sikkert bare kommer til å si det samme som mamma har sagt, nemlig at jeg må utsette meg for det jeg er redd for. Og siden jeg i tillegg ikke er så mye plaget av det at jeg ikke fungerer i hverdagen så slo jeg det fra meg. Riktignok er det mye som er skummelt, men jeg går jo på skolen, går turer, er hjemme hos venner osv. Er bare skeptisk til åpne og ukjente plasser, som da feks. byen som jeg brukte som eksempel i første kommentar. Hvis mamma er med meg er det litt lettere, og da jeg var i byen sist gang med mamma gikk det faktisk veldig bra, noe som gjorde meg positivt overrasket. Men hvis jeg feks. får angst neste gang jeg er i byen igjen, så vil det ta veldig lang tid å bli vant med byen igjen. Og det skremmer meg jo fra i dra til byen, fordi jeg får angst for å få angst (vanskelig å forklare). Jeg fikk en gang angst på skolen (ute i fellesarealet) da jeg skulle hente bøkene mine i skapet, og etter det tok det et halvt år før jeg faktisk følte at det var trygt å gå inn dit igjen og morgenen. Det rare var at det var bare om morgenen det var skummelt, resten av dagen var det stort sett trygt. Men jeg var jo på skolen hver dag likevel, og måtte jo gå inn der hver dag, men likevel ble det bare skumlere og skumlere. Det som faktisk gjorde det bedre igjen var en dag jeg ble kjørt på skolen og gikk inn dit litt tidligere enn vanlig, slik at det var flere folk der. Etter det har det vært mindre skummelt, selv om jeg overholdet ikke skjønner hvorfor det hadde noe å si. Var veldig deilig å bli kvitt det, så slapp jeg å kvi meg til å gå inn på skolen igjen. Okei, dette ble veldig mye snakk, men siden den angsten for fellesarelet på skolen gikk bort så regner jeg jo med at alle de andre "angstene" (er redd for ferger, fly, byen, å være steder jeg ikke er kjent, steder som er veldig åpne, steder med mange folk, å holde fremføringer på skolen osv.) vil blekne etterhvert, selv om jeg ikke vil påstå at det hjelper å utsette seg for det. Det hjelper bare hvis det går bra, slik at jeg neste gang jeg skal det samme kan tenke at det gikk bra sist gang. Men det er jo overholdet ikke alltid at det faktisk går bra, og da blir angsten bare mye verre.

Det er så mye rart for ha angst for! Min verste er nok Akrofobi, også er jeg redd for det mørke nede i vannet, ikke vannet men det i vannet som jeg ikke ser :/

Her er hvertfall en god del jeg selv har kjent på :) Da jeg mistet pappa som 16-17 åring fikk jeg en patologisk sorgreaksjon , den første med seg mange plager. Som bl.a. sosial angst, panikk angst, angst for å være alene, flashback, mindre alvorlige former for tvangshandlinger osv. Så det har jeg kjent på kroppen. Tøft, men så lenge man kommer styrket ut av det har man vunnet :)

Haha, jeg har visst omfalofobi:-p
Husker at mamma en gang leste en bok til meg der det stod at vi har kjempetynn hud i navlen og at man derfor måtte være forsiktig der. Da utviklet jeg en slags angst for at jeg kunne stikke hull på meg selv der. Fremdeles klarer jeg virkelig ikke å ta fingeren inne navlen min eller noen andres navler:-p

Nå har ikke jeg lest alle kommentarene her men tror jeg med stor sikkerhet kan si at ingen har den samme sære fobien som meg, nemlig emetofobi. fobi mot oppkast og omgangssyke. sinnsykt plagsomt da man blir redd for å være i samme rom med noen som har vært kvalm i det siste, noen på bussen som hoster mye ol. og jeg skal liksom bli lege! Haha. går jo ikke ann å eksponere seg for dette heller! Noen gode tips utenom eksponering? Mister total kontroll og griner og skriker og alt hvis noen kaster opp.. særlig menn. æsj! hehe

Hei igjen Tonje! Beklager at det tok så lang tid før jeg så svaret ditt. Hvorvidt du syns ting blir vanskelig "nok" til at du vil gå til psykolog er det bare du som kan kjenne på, men generelt vil jeg si at det du skriver på slutten; at du prøver å få positive opplevelser av det du er redd for, er en god vei å gå. Forhåpentligvis hjelper det på flere av tingene du er redd for, og hvis det er for vanskelig å gjøre det alene, ha med deg noen du stoler på og som vet at det er vanskelig for deg. Små skritt er bedre enn ingen skritt (:

Pia: Hehe, kanskje du hadde blitt kurert av å være sammen med meg de første månedene av graviditeten - da kan man snakke om eksponering :p Uff, men det hørtes slitsomt ut da - hvis det plager deg veldig så kan du jo nevne det for legen din og be om å få noe hjelp/ henvisning videre?

Ellen:

Ja, enig :-) Tusen takk for svar (igjen)!

Åh, viste ikke at alt hadde et eget navn! :-) Jaa, har vel en form for tvangstanker/fobi (vet ikke hva jeg kan kalle det) ovenfor fugler. Jeg kan nesten begynne å gråte for jeg føler at jeg blir så redd når det er fugler i nærheten. Har så lenge jeg kan huske vært redd for fugler og det har bare blitt værre og værre med årene ;-p

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar: