Epilepsi dag
Idag har undervisingen på skolen bestått av en utflukt til Statens Senter for Epilepsi (SSE). Utrolig bra dag! For det første ble vi møtt av kaffe, kake og masse frukt. Hihi, det er ikke mer som skal til for å gjøre slitne studenter veldig blide! ;) Og for det andre var det flinke forelesere som lærte oss masse om epilepsi.
Før idag kunne jeg tydeligvis ikke så mye om epilepsi, som de fleste andre trodde jeg at epilepsianfall ville si at man lå med kramper på gulvet med skum rundt munnen.. Men idag har jeg lært masse, og blant annet at epilepsianfall også kan se veldig mye allerledes ut.. Noen faller sammen, men mange begynner bare å feks fomle med klærne, smatte med leppene, eller repeterer om og om igjen ting de holder på med.. Noen får anfall i søvne som kan gå ut på å "skyte rundt seg med fjernkontrollen", kickbokse rundt i luften eller snakke masse usammenhengende ord. Jeg ante ikke dette, så det var veldig interessant!
Ser du en person med en variant av dette smykket er det for å signalisere at han/hun har epilepsi..
Liker dager som dette her! Veldig interessant, og det motiverer for å lese mer. Neste tirsdag skal vi på utflukt til Sunnås rehabiliteringssykehus. Jeg gleder meg!
Ellers er det totalt KAOS her nå.. Aaaaa, klarer ikke helt å se at vi kommer i mål før fotografen kommer på torsdag formiddag - hvert eneste ledige minutt brukes til å pakke, rydde og vaske her nå...
Kjenner du noen som har epilepsi?
Har du opplevd at noen har fått anfall?
Dato: 02.11.2010 
Tid: 22:23 
Kommentarer: 27
Det med smykket viste jeg ikke, så det var kjekk info. Jeg har opplevd at personer har fått anfall, ikke epelepsi, men nesten tilsvarende, og det kan være ganske ubehagelig. Det er også litt frustrerende, for man må bare vente til det går over...
Så spennende!! Lærte liitt om det før vi skulle ha praksis i boliger.
Kjenner ingen som har epilepsi, men har opplevd å være tilstede når noen har fått anfall en gang. Hun merket at det ville skje så hun fikk lagt seg ned på bakken heldigvis, men må si det var litt skremmende å se!
Når jeg jobbet i bolig for barn og unge med psykisk utviklingshmening var det en som fikk et GTK anfall (MEget kraftig) og jeg var vel bare 20. Hun var ganske lang og vi var fire-fem stykker som holdt henne. Jeg fikk ansvaret for hodet, at hun ikke skulle skade seg og det var ganske tøft. Veldig merkelig å se på henne når det holdt på. Øynene forsvant inn i hodet og det kom skum ut av munnen hennes, så det var veldig merkelig! Men greit å ha sett det, slik at man er forberedt om det skulle skje igjen :)
missM: Det visste ikke jeg heller, er jo veldig greit å vite. Jo mer man vet, jo mindre skummelt blir det hvis det skulle skje!
Mari Lene: Jeg har aldri sett det jeg, bare på film. Men skjønner at det kan være skremmende, noen får jo veldig dramatiske anfall med mye risting og kramper..
Jeg har sett flere med epletiske anfall, det er veldig ekkelt å se på og rart når personene ikke husker noe av hendelsen.
Jeg kjenner flere som har det, og har det mulig selv i en eller annen form :( Men håper ikek det. Men har vist noen symptomer... Skummelt synes jeg... Vil ikke ha det :(
Vet mye om eplepsi siden ei jeg jobbet med før hadde det og jeg var den eneste på jobben som viste om det...
Spennende dag ja! Tanten min har epilepsi, men hun har heldigvis ikke hatt anfall på mangemange år! Hun får lov til å kjøre bil igjen nå. Da jeg og broren min var små, overnattet vi hos henne, og morgenen etterpå gikk vi tur ned til byen. Plutselig falt tante bare helt sammen og slo seg kraftig i hodet på asfalten. Jeg husker så godt ristingen, skummet og øynene og at jeg og broren min ble skikkelig redde! Vi var så heldige, for plutselig var det en ambulanse som kjørte forbi og de hadde sett at det var tante og visste med en gang hva som skjedde så de kjørte og snudde med en gang. Innen de kom frem var det heldigvis flere mennesker som hadde løpt for å hjelpe henne, og holdt hodet hennes så hun ikke skulle slå seg noe mer.. En skummel dag som har festet seg godt i minnet!
Læreren vår på vgs hadde eplepsi, og hun fikk anfall i timen. Da begynte hun å repetere seg og sånn..
Det er deilig å få gjøre litt alternativt til skolebenken, jeg går jo reiseliv, men vi har aldri utflukter til hoteller eller bedrifter, syns det er helt elendig!
Samboerens kusine har epilepsi, etter at hun nesten druknet for noen år siden. Hun har heldigvis sjelden anfall pga medisinene, men hun slet en del i starten dessverre.
spennende tema :)
Så spennende! Morsomt sammentreff, for min lille Stella hadde 5 anfall på rad i dag (veldig voldsomme kramper for hennes del), og måtte til dyrelegen og få medisin :( Men nå skal det nok bli bedre! <3
Søsteren min får epileptiske anfall, men hun får dem på grunn av at hun har hjernesvulst.
Før hun begynte på medisiner fikk hun slik som du beskriver, får forvarsel og faller sammen, mister bevistheten, får krampetrekninger og det skummer ut av munnen. Nå får hun heldigvis mindre anfall der hun ikke mister bevistheten og får bare rykninger i magen :)
Hørtes ut som et spennende foredrag :)
Har en søster med epilepsi som har hatt det hele livet (i tillegg til utviklingshemning). Hun har ikke typiske falle om på gulvet-anfall, men lager rare grimaser og lyder når hun har dem. Kliper med hendene og lignende, og man ser på henne at hun er borte. Det er ganske interessant ja. Det er så bra at det SSE har tilbud til dem som har epilepsi :) Har ikke fått anledning til å være med søsteren min dit enda, men jeg bør kanskje ta meg tiden å dra sånn at jeg lærer mer om sykdommen hennes :)
Kjenner ingen, men vet om to - ei venninne av samboern blant annet. Hun blir bare stiv og blir liggende helt stille, synker sammen og blir borte. Som en dyp søvn.
Og Fredrikke Dorotea har jo epilepsi!
Eg syns det e velig interesant med epilepsi og har vert med på 5 anfall bara i år. jobbe med det ser du:) syns det e kjempe spennand enår de får anfall og merke eg går liksom inn i ein egen verden når tilstvinngane komme (nå snakke eg om GTK da, men e litt KPA o:)) eller har eg vert borti9 et barn med så sterk epilepsi at H*n har operert inn ein magnet i brystet, så når me merke at foranledningane e der tar me ein magnet me har på håndleddet øve magnet for å avverga det. kjempe spennande! Eller har eg ei veninna som har anfall på nattå. så de oppdaga det ikkje før hu va 17 år!
Så lurt det var med det smykket! På jobb opplever jeg ofte epilepsi-anfall, og det er jammen ikke godt å se på! Enkelte er store og tunge og da er det jammen ikke lett å få snudd de rundt eller lagt de ned på gulvet for å sette en stesolid. Fælt å se på og vondt når de blir så ufattelig tappet for energi etterpå. Skammer seg for ufrivillig vannlating eller til og med nummer 2 " . Er man ute blandt folk og en person får anfall stormer uvitende til og kan like gjerne begynne med HLR, da er det bare å "jage høflig bort" , kjenner man personen vet man jo hva som skjer og vil jo skjerme ham/henne for andre. Ikke lett for de som er rammet. Må si jeg er glad jeg slipper :)
Men til en viss grad er det jo spennende og interessant, kroppen er merkelig til tider..
Ha en fin dag :)
Bestevenninna mi har epilepsi, så dette kan jeg faktisk litt om. Det må være utrolig slitsomt å gå rundt å ikke vite når man får anfall neste gang, men hun tar det overraskende bra. Mulig det er annerledes å ha det? Man blir jo liksom ikke kvitt det heller, så da er det jo like greit å slå seg til ro med det og ikke stresse.
Hun får ikke så ofte anfall lengre, det var verre før vi ble kjent. Da hadde hun en hjernesvulst som trigget disse anfallene, og den ene ganga var hun lammet i beina i over en uke. Ganske skummelt, ja!
Men nå er svulsten ute, og hun er mye bedre. Jeg har sett henne få anfall 2 ganger. De gangene er det bare jeg som har merket det, fordi jeg kjenner henne så godt at jeg vet noe er annerledes. Første gangen skjønte jeg det ikke med en gang. Mens andre gangen skjønte jeg det mye fortere. Det var faktisk mens vi var på Sats og hadde veiledningstime for noen uker siden. Veilederen merket det faktisk ikke! :)
Det som skjer med venninna mi er at hun får noen små rykninger i høyre side av kroppen. Så det er, som du sier, stor variasjon i anfallene. Hun er i hvert fall god til å skjule det ;)
jeg tror faktisk det siste jeg ville ha tenkt på når jeg opplever at noen rundt meg får epilepsi er hvilket smykke de har på seg?! tankene slår helt andre veier for meg i allefall. Har vært borti to episoder med epilepsi på jobb, den ene på mammografi. Sykeste jeg har opplevd i jobbsammenheng tror jeg. Falt jo sammen mens hun stod i klem liksom, jeg fikk henne ut, ned på gulvet og der begynte krampene... Jeg var alene også, så det ble ganske heftig. Men heldigvis fikk jeg henne fort tilbake til bevissthet. Nektet selv for at hun hadde epilepsi da, bare brukte å svime sånn av sa hun. Men alle symptomene så veldig ut som epilepsianfall for meg, men besvimelse, kramper og frode... Jeg ba henne oppsøke lege siden hun ikke hadde søkt hjelp for det... Håper hun gjorde det! Hun var nemlig veldig bestemt på at det ikke var noe som feilte henne.. :/ ''
spennende felt ja, igjen nevrologi <3
Ja til begge spørsmålene dine! :-)
Moren min har epilepsi, og jeg har sett henne ha en god del fæle anfall. Selv om det ser ille ut der og da, lærer man seg til å tenke at det går bra - for det gjør jo faktisk det :)
Jeg kjenner tre som har epelepsi, men ingen av dem får likt anfall. Den ene jenta får at hun blir helt stille med litt småkrapmer i hendene, mens den andre har ikke så kraftige anfall da den eneste måten man merker det på er at hun tar en pause i en setning og onkelen min vokste av seg anfallene (Han hadde kraftige). Epelepsi er noe som alle kunna ha hatt godt av å lære skikkelig om.
Forresten gratulerer med nytt hus, skal bli spennende å følge med. Herlig blogg, stå på!
Jeg kjente en jente som hadde epilepsi, og hun hadde slike "svake" anfall, og to ganger opplevde jeg at hun fikk anfall mens jeg var sammen med henne. Begge gangene ble hun fjern i blikket, siklet litt og svarte ikke når jeg snakket til henne. Første gangen skjønte jeg ingenting, men så gikk det opp for meg at, aha, nå har hun sikkert et anfall. Veldig rart, men også litt interessant å oppleve, faktisk :) Greit å vite hvordan et epilepsianfall kan utarte seg!
Nina: Jeg tror det er mange som ikke er klar over at det kan utarte seg på mange forskjellige måter egentlig.. Før vi var på det senteret tror jeg ikke jeg hadde tenkt på at det var epilepsi hvis jeg hadde sett noen som fikk lignende anfall som det du beskriver i hvertfall. Så det er veldig greit i vite!
maritelisabeth: Tusen takk! :D Gleder meg til å la dere få ta del i prosessen jeg :D
Det er veldig greit å vite litt mer om dette, jeg hadde selv dårlig kunnskap frem til denne uken - og regner med at folk flest som ikke kjenner noen ikke kan noe mer enn meg.. Vi fikk se videoer med mange forskjellige typer anfall - og jeg ble overrasket over at epilepsi kunne være på alle disse måtene!
Sikkert interessant.. Jeg har to søskenbarn som har hatt (?) epilepsi.. Tror de har vokst det av seg. Også mener jeg å huske at det er blitt sagt at farmor hadde det..
Jeg har et minne fra da jeg var liten. Jeg tror det var på en flyplass. En dame som lå på bakken og rista krampeaktig og hadde fråde rundt munnen. Jeg husker jeg var livredd, og fikk etterpå vite at hun hadde et epilepsianfall. Ellers kjenner jeg ei som har ei søster som har epilepsi..Hennes "anfall" utartet seg slik at hun på en måte "falt bort" og begynte å snakke rart. Mye man ikke vet! Er mange aspekter med ting man kun forbinder med "sånn og sånn".
jeg har epilepsi ( abzenzer )
Min lillebror har fått epilepsi, han hadde sitt første annfal 28.12.11 :( ikke noe kjekt å se!!
