Martine - livet som medisinstudent

Her kommer endelig siste del av spørsmålsrunden. Samlet alle spørsmålene som handlet om medisinstudiet på en eller annen måte, så dette er for spesielt interesserte.. Vet noen synes jeg er litt treeeg, men det er mye som skjer for tiden - så bloggen kan ikke komme i første rekke! ;)

 Kom du direkte inn på medisinstudiet, eller måtte du ta opp fag / karakterer ?
Jeg måtte ta opp fag. Jeg hadde ikke bestemt meg for medisinstudiet før etter vgs, så manglet stort sett alt av realfag. Tok de på egenhånd som privatist..

 Hva hadde du i snitt da du gikk ut av videregående (uten tilleggspoeng for realfag osv.)? Ca 5.4 uten tilleggspoeng

 Hvorfor valgte du å studere medisin? Vurderte du andre utdanninger? 
Bestemte meg ganske sent jeg, og vurderte mye annet i løpet av videregående - bl.a juss, arkitekt, bioingenior og tilslutt veterinær som jeg hadde bestemt meg for når jeg gikk ut av vgs.. Elsker dyr så det virket som drømmejobben for meg! Men etter en stund gled jeg over på tanker om medisinstudiet, fant ut at der fikk jeg mer valgmuligheter, bedre lønn, det ville bli lettere å få jobb og ett ønske om å jobbe med mennsker gjorde at jeg bestemte meg tilslutt.. Men jeg tenker fortsatt litt på veterinærdrømmen, hadde nok stortrives der også!

 På en skala fra én til ti, hvor hardt synes du medisinstudiet har vært til nå?
Oi, vanskelig å si.. Kanskje 6, sånn passe vanskelig synes jeg ;)

 Jeg lurte bare på om det er mye matte, kjemi eller fysikk lignende spørsmål/oppgaver når du jobber praktisk på sykehuset? 
Nei, det er det ikke - kan ikke si jeg synes det er noe som helst når vi jobber praktisk..

Hvordan er medisinstudiet i forhold til det du forventet? (vanskeligere/lettere osv.) ?
Jeg synes egentlig det er lettere enn hva jeg forventet.. Alle snakker jo om medisinstudiet som om man nærmest må være gudelig for å komme seg gjennom - og sånn er det jo virkelig ikke.. Det er ikke så altfor vanskelig å bestå eksamen, og de aller fleste klarer seg gjennom det kjempefint!

 Hva er det beste semesteret du har hatt, faglig sett? Og det verste?
Beste tror jeg må være det siste (6.semester), fikk endelig litt følelsen av å faktisk kunne endel og kunne ta i mot pasienter i mottak uten å føle seg helt idiot var tøft! ;) Verste - 2. semester -LETT! Etter å ha brukt flere år på å studere realfag er det ikke kult å bruke ett halvt år på bare cellebiologi og pugge reaksjonsligninger.. Æsj, men det basale må på plass først.. Ellers synes jeg 3.semester det verste i forhold til lesemengde (se bildet ovenfor..;)), men det var i hvertfall ett spennende semester!


 Jeg har lyst å bli lege, men er redd for alt arbeidet..:P Jeg er nemlig kanskje litt for "free-spirited". Jeg trenger litt frihet, og jeg har lyst å reise. Er det mulig i denne utdanningen?
Hihi, det er bare å lese bloggen min det - føler jeg får tid til meeeer enn nok av både reiser og annen moro i hvertfall (bortsett fra i eksamensperioden selvfølgelig...) Det kommer jo helt ann på dine egne forutsetninger..

Noen få leser seg jo nesten i hjel, men jeg føler de aller fleste på mitt kull klarer fint å ha masse av liv ved siden av studiet - enten det er festing, reiser, barn, masse jobbing osv.. Man kan jo også kombinere reisingen med studiet, hver sommer har man mulighet til å reise på utveksling over hele verden (slik som jeg var i Ghana i sommer..), og man har mulighet til å utveksle ett semester i mange forskjellige land - OG man har også mulighet til å jobbe med den obligatoriske prosjektoppgaven i utlandet. Så man har mye muligheter!

 Hvor mange år har du gått på skole?
På medisinstudiet 3 år.. Totalt, eh det må vel bli 19 det (Oi....)

 Hva er din drømmestilling/arbeidsplass når du er ferdig utdannet?
Hmm, dette spør alle meg om, men jeg vet ikke jeg.. Eneste jeg vet er at jeg vil jobbe med ett område jeg virkelig interesserer meg for, og at jeg vil ha en jobb jeg kan kombinere med familie. Blir ikke "jobben er livet" for meg.. Og det utelukker jo enkelte jobber som fekst hjertekirurg osv.. Jeg kan egentlig se for meg selv som fastlege, eller som barnelege.. Og mine opplevelser på fødestuen i afrika gjør at jeg kunne tenke meg å dra tilbake å jobbe i ett u-land en gang til i løpet av livet.. Men aner egentlig ikke enda, heldigvis har jeg flere år på å bestemme meg da..

 Hvor mye kan en lege skjære og "operere" pasienter, uten å være kirurg? 
Hmm, ut i fra det jeg har sett så er det ikke så mye egentlig.. Fastleger kan jo feks gjøre enkelte små inngrep som feks fjerning av føflekker, men noe særlig mer skjæring enn det får det nok ikke blitt..

 Hvilket lege-tv-program ligner mest på det virkelige livet innen medisin? 
Hihi i hvertfall ikke Scrubs! ;)  Jeg ser egentlig bare på Greys anatomy nå jeg, en del av detaljene der er jo i hvertfall delvis riktige! Men kan ikke akkurat si at det er veldig realistisk likevel, selv om vi hadde en McDreamy på Ahus også!  ;) Kanskje noen av de andre med.studentene som leser bloggen kan svare bedre?

 Kunne du tenkt deg å skrive en gang innimellom om et medisinsk tema? Forklare hva det er, hvordan det kan behandles, hva som skjer i kroppen etc.? Synes slikt er så morsomt å høre om:D
Kjempefint forslag! Skal se om jeg får til det fremover jeg.. Har jo skrevet ett par innlegg om feks malaria, brystkreft og organdonasjon - er det noe i den duren du tenker på!?


 Hvordan påvirker legestudiene deg som menneske? Nye perspektiver? Syn på andre mennsker?
Føler jo egentlig ikke at jeg har forandret meg så mye.. Men man blir kanskje ubevisst enda mer klar over hvor sårbart livet er, at man må leve mens man kan, følge drømmene sine og nyte livet. Vi møter jo mange som får triste diagnoser som aldri vil få den sjansen igjen.. Man blir jo også mer opptatt av å leve sunt, fordi vi ser direkte konsekvensene av å ikke gjøre det. Du ser ingen som tar seg røykepause i lunsjen for å si det sånn, og du ser heller ingen skikkelig overvektige personer i klassen min..

 Hvordan er det å vite så mye om alt som kan gå galt i kroppen - klarer du å la være å tenke på det i hverdagen, eller bli du mer bekymret for egen helse?
Hehe, man blir litt småhypokonder... Det er nok ikke tilfeldig at jeg var bombesikker på at jeg hadde fått blindtarmsbetennelse etter uken vi hadde om det på skolen, men så var det egentlige årsaken at biff til middag + trening rett etterpå er dårlig kombinasjon! ;) Og jeg har også blitt veldig veldig fokusert på mitt eget hjerte og min egen puls etter at vi begynte med det.. Ligger ofte om kvelden og bare "hører" på min egen puls, og noen ganger må jeg ta pulsen på meg selv bare for å sjekke at den er ok! ;)

Det er litt skummelt å lære så mye om alt som kan gå galt, alle de forferdelig grusomme sykdommene som man aldri har hørt om før blir plutselig realitet.. Meen, jeg prøver å minne meg selv på at det er en grunn til at man ikke har hørt om de før - de er rimelig sjeldne og det er derfor minimal sjanse for at jeg skal få noe sånt! Tenker som regel ikke mye på det i hverdagen, men noen ganger klarer jeg ikke å la være..

Hvordan ser du på det å begynne på skolen igjen nå til høsten? Og ikke minst, å være på et norsk sykehus?
Nå har jeg jo allerede begynt, og det er litt tøft kjenner jeg. Er ikke helt klar for ett nytt semester, sommeren forsvant så fort og jeg fikk ikke tid til en brøkdel av hva jeg hadde lyst til å gjøre.. Det er koselig å se folk igjen, og spennende temaer vi har om - men jeg sliter med å stå opp tidlig og komme i gang med lesingen! Det blir skikkelig kontrast å være på norsk sykehus igjen! Man blir virkelig takknemlig for å leve i dette landet etter å ha sett det motsatte..

Lurer jeg på om du kan anbefale noen andre blogger eller internettsider, som handler om helse eller medisin?