Dag 3 - Tamale - Mole
Måtte tidlig opp denne morgenen fordi vi hadde hørt at man måtte møte opp tidlig for å være sikret en plass på bussen.. Tvingte i oss en ganske crappy frokost, og magen min må ha krympet noe enormt for selv om jeg nesten ikke hadde spist det siste døgnet - bare noen få kjeks og bananer - orket jeg ikke mer enn ett par biter..
Det viste seg at denne morningen også skulle bli nervepirrende! Problemet vårt var at vi hadde to enorme kofferter som vi ikke ville ta med på vår backpackertur. Vi måtte finne ett hotell som kunne oppbevare det trygt for oss en ukes tid.. Resepsjonisten hadde kvelden før sagt at det var "no problem" å få oppbevart våre kofferter der, så vi trodde selvfølgelig alt var i orden... Noe som denne morgenen viste seg å være totalt umulig! De hadde hverken noe oppbevaringsrom eller plass! OMG! Panikk!! Vi kunne jo absolutt ikke ta de med oss videre siden vi skulle ta lokaltransport, motorsykler osv - da kan man jo ikke ha med seg to enorme kofferter...
På dette tidspunkt hadde jeg nesten lyst til å bare gi opp.. Var så utrolig sliten etter reisen dagen før - og dette var VIRKELIG ikke etter planen.. Så vi ringte som noen gale rundt til de hotellene i byen som vi kunne tenke oss det var trygt å oppbevare bagasjen hos - men ingen hjelp å få.. Eneste tilbudet var å betale for ett hotellrom 1 uke og la bagasjen stå der.. Og selv om afrika er billig ville det kostet oss minst 1500 kroner..
Tilslutt snakket vi med en manageren på ett hotell som sa det var greit, bare å komme innom.. Men når vi kom dit viste det seg at han også hadde misforstått og trodde vi mente at vi skulle bo der en uke.. UFF uff UFF! Men jeg tror rett og slett han ikke klarte å motstå å hjelpe to jenter i nød, og det at han også var indisk som Dipali tror jeg hjalp litt! Så vi fikk lov til å låse inn koffertene på kontoret hans! ;) Fy søren så overlykkelige vi var da.. Så gjenstår det bare å se hvor trygt det faktisk var når vi kommer tilbake en uke senere.. Egentlig synes jeg det var skummelt, og tok med meg pcen i sekken for sikkerhetsskyld! Allerede har denne turen vist å løse alle våre problemer på de merkeligste måter! "alt ordner seg for snille jenter" er vårt motto når ting blir litt for vanskelig..
Så gikk turen videre til bussholdeplassen i Tamale - og herregud for en plass - her gikk vi virkelig inn i "real Africa". Fikk kjøpt oss bussbilletter og tok oss en tur rundt i byen.. Hadde 4 timer til bussen egentlig(!) skulle gå!
Koste oss på en internettkafe og prøvde litt lokal mat for første gang.. Som smakte.. Ikke godt! Og jeg som egentlig liker all mat.. Dipali hadde i hvertfall en ganske traumatiserende episode der hun fant ut av en av bitene med geitekjøtt i maten hennes hadde både skinn og hår på! Grøss!
Lokal mat: Dipali spiste Fufu, og jeg Banku.. Måtte spise med hendene (eller egentlig bare høyre hånd - den andre brukes nemlig til skitne ting) ;) og det var egentlig bare rart! Men greit å ha prøvd da..
Dro tilbake til bussholdeplassen, og der var det egentlig bare å slå seg ned på bakken sammen med alle de lokale og vente.. Vi følte oss riiiimelig beglodd som eneste hvite.. Vi ble midtpunktet for en hel gjeng med barn som solgte mat, bokstavelig talt for de sto i ringt rundt oss! Søtinger :D Men det ble en lang og svett ventetid, og bussen dro selvfølgelig 3 timer senere enn den skulle..
Og herregud den bussturen er jo virkelig ett kapittel i seg selv.. Hodet mitt var allerede kaputt etter mange timer i stekende varme, og denne bussturen gir bare HUMPETE en ny betydning.. Auauauau! Jeg har aldri vært med på noe lignende! Bussen var full av både lokale folk og høner, og når det begynte å regne rant det rett gjennom taket!
Når vi var på det siste stoppet før nasjonalparken skjedde det noe veldig merkelig!! De fleste lokale gikk av bussen, men plutselig strømmer det på en masse folk foran og det begynner en skikkelig høtlydt krangel.. Folk skriker, og vi hører noen slå..(!) Vi skjønner jo ingenting der vi sitter bakerst med store øyne - men en av de lokale forklarer oss: En mann skulle ta bussen for å reise å besøke sin elsker, men så ble han tatt på fersken av kona!! Haha, ikke rart det ble leven!
Endelig ankommer vi i hvertfall Mole Nasjonalpark! Herlig etter en laaaang reise gjennom nesten hele Ghana.. Føler meg nesten som en prinsesse under min myggnetting! ;)
Dato: 06.07.2010 
Tid: 21:15 
Kommentarer: 26
Kjempe fin og spennende blogg :)!
intenst! får helt nerver bare av å lese, hehe! neida, sikkert kjempespennende og morsomt også :)
noen negative opplevelser med folk så langt eller?
Du ser ut som en prinsesse også! ser også ut som du takler livet i Afrika :) Vi er i Os hos onkel Trond, vi hilser fra alle (også Bellanira) <3
Haha, omg, vet ikke om jeg skal le eller gråte av å lese om dine dramatiske dager. Superunderholdende er det værtfall, og kjempespennende å følge en medisinstu dent i AFRIKA :D
Fortsett slik :) Og ha en fin tur videre:)
Hehehe! For et fantastisk underholdende innlegg! Nå begynner det å ligne litt på sånn jeg ser for meg det lokale afrikanske samfunnet:p litt av noen opplevelser, men absolutt spennende og verdt å ta med seg:) håper bagasjen deres står trygt og at dere snart får i dere noe ordentlig næring! Må ikke bli underernært der nede! Men hadde nok lett sultet hadde jeg fått servert noe med skinn og hår på jeg også, ÆSJ! :P
Utrolig snilt av han mannen, og flaks at det ordnet seg! Til tross for drama, så virket det veldig gøy. Jeg er sååå reisesjuuk!
Haha, uff, det skal ikke bare være lett heller. Men, jeg håper - og regner med - at det hele er verdt det :D
Nå ble bloggen din plutselig veeeldig spennende, sluker til meg hvert eneste ord :) Ble så glad av å se bildet av alle de barna. Også veldig rart hvordan verden er, at de ble SÅ fascinert da de så dere. Kjempebra at du dro, ser ikke ut som du angrer, selv om det dukker opp noen små problemer underveis. Minne for resten av livet ;) Kos deg videre!
Å ; jeg blir så glad når det kommer innlegg fra deg . Litt av hvert dere får oppleve. Må nok oppleves får å skjønne hva det hele egentlig dreier seg om .Er JO så mye som skjer . Blir helt målløs . , her jeg sitter, leser og titter . ..ER jo så fantastiske flotte bilder du har tatt . Alle virker så glade og tilfredse . GLEDER meg masse til fortsettelsen! :)
oi, det å resie e jo i seg sjøl et eventyr uten like! spennande, men frustrernde med den bagsjen!
Dette er superspennende lesing, Martine! Jeg innser ihvertfall at jeg ikke hadde taklet denne turen like godt som deg, jeg hadde sannsynligvis befunnet meg vuggende i et hjørne bare av tanken på å ikke ha trygg koffertoppbevaring ;) Og slåsskampen på bussen? Priceless! :D
Oi! For et styr! Jeg ville satt meg ned og begynt å gråte... *hihi* Jeg måtte ihvertfall hatt en liten gråtepause! Så bra det ordnet seg med koffertene til slutt!
Og den bussturen.. WOW. Interessant opplevelse! For noen minner du får.. Ikke mange turister som tar lokaltransport - dere får jo et mye bedre inntrykk av landet. Respekt!
Kos dere i nasjonalparken!!
Drama! Men godt det ordner seg! Litt av en tur dere har, tenk så mange minner dere får :)
Jeg merker jeg hadde kjent panikken oppi alt styret, men høres utrolig spennende ut å få oppleve Ghana :)
Mamma og Mathilde: åhh! <3 :D Jeg tror jeg egentlig takler det ganske bra.. ;) Men må innrømme at jeg allerede av og til tenker på hvor deilig det blir å komme hjem! Hils alle sammen fra meg - jeg savner dere!
Linn Maria: hoho, jeg skal love deg panikken var tilstede ja.. Uff! Men etterpå er alt styret vært det heldigvis.. Og vi føler oss jo litt tøffe som har klart å ordne oss helt på egenhånd hele veien! ;)
Silje Silje: Hehe, våre problemer på veien har vist seg å hele tiden løse seg på de merkeligste måter! Helt fantastisk! Det er det som er det beste med dette landet, finner ikke ett mer hjelpsomt folk enn her :D
Maja Piraja: Haha, jeg som alltid tar sorgene på forskudd skal love jeg hadde noen netter der jeg ikke sov så godt! Var hundre prosent sikker på at koffertene kom til å være plyndret eller helt borte når vi kom tilbake igjen.. Hehe, men Dipali forsikret meg om at indere hjelper indere - sånn er det bare! Og hun var helt sikker på at alt var ok! Såå.. Var jo uansett ikke noe å gjøre enn å krysse fingrene! ;)
Cecilie Maria: Hehe, neei vi var jo de eneste som skilte oss litt ut på veien kan man si! ;) Men det er faktisk eneste mulige transport hvis man skal til de stedene som vi ville... Hvis ikke man leier og kjører bil selv da, og DET tror jeg ikke hadde vært mye trygt! Hehe, trafikken er helt vill her!
Takk for koselige kommentarer! Håper alt er bra med deg og at du nyter sommeren! Savner bloggen din vettu! ;)
Herrigud, for et eventyr! Jeg synes dere er tøffe jeg - hadde fått litt angst om jeg var der, bare lille meg og ei venninne lissom. Kos dere masse - gleder meg til å lese mer!
Hjelpe meg for en dag. :P Ble sliten bare av å lese om dette jeg. :P Hehe...
Jeg elsker reiseskildringene dine. Kan skjønne du var frustrert der ja, men så godt at det ordnet seg til slutt. ;) Er noen spesielle minner du tar med deg videre ;)
Your travelogue is wonderful and fascinating Martine. I imagine it's a good idea to take a multi-vitamin if a balanced diet is not always possible and a lot of water and maybe Gatorade if it's availabe for the high heat. The serving bowl of Dipali is so big, and if the food were better tasting the soup would impart ample nutrition. I wonder if you all have a microwave oven and refrigerator for maybe popcorn or instant food or snacks for studying. I am also struck like one of your readers that the folks seem quite satisfied and happy in your pictures. I believe it is authentic and teaches that even in conditions that 'advanced' countries might view with disdain or discomfort, there exist the necessities of life - love, natural beauty, and community. They say 'the best things in life are free' - a sunset, a hug, a beautiful song or picture and these are available to every human, provided that there is a level of health present, and that's why you are an angelic princess indeed because you are working to give and provide that chance for a happy life for those disadvantaged in the world. For example, I like Paris Hilton and she is on safari today in South Africa and her nice tweets and animal photos convey a profound delight and enchantment with her African experience, and I bet Paris would agree it is as good or better than a night out in Beverly Hills. I think you will have the most wonderful memories from your time there when you get home again. Hug!
Aaron: Thank you so much! :D All the servings here are so BIG! We have learned, so now we alway share one dish, and often it would be enough for 3 persons!! ;)
Monica: Tusen takk! :D Alt ordner seg visst for oss på ett merkelig vis, takket være snille mennesker! ;) Kommer aldri til å glemme denne turen nei! :D
åh, jeg elsker å lese bloggen din. den er veldig spennende og fin.
jeg ønsker selv å bli lege, så du inspirerer meg veldig :D stå på jente!!
