Martine

Jess, her kommer endelig alle de siste spørsmålene! :) Håper dere har blitt litt klokere av svarene mine i hvertfall -  og hvem vet, kanskje jeg får noen av dere som kollegaer etterhvert også! ;)




Hvorfor valgte du og studere medisin i Oslo fremfor de andre studentbyene?
For meg var det egentlig aldri aktuelt med noen andre byer enn Oslo - da ville jeg heller brukt ett ekstra år! Jeg hadde kjæreste og all familie her på Østlandet, og så ingen grunn til å ville flytte.. Hadde ikke undersøkt så altfor mye hva som var forskjellene mellom universitetene - men det jeg hadde hørt om studiet i Oslo fra før av synes jeg hørtes bra ut, så da var valget lett for min del.. ;)

  Hvor store kull er det? Vi er litt over hundre medisinstudenter. Første 1.5 år går vi på høstkull i oslo også sammen og har felles undervisning med ca 30 tannlegestudenter og 20 ernæringsstudenter

 Er det flest gutter eller jenter? Flest jenter! :) Hehe, tror vi er nesten 70 % jenter på kullet mitt!

  Hvordan er studiet bygd opp?

I Oslo er studiet bygd opp sånn her:


Ser bildet ble litt uklart. Du kan trykke her hvis du vil se nøyere på det, og det er mulig å klikke seg videre inn på de ulike semestrene for å få mer informasjon!

Hvor mye praksis har du hatt/evt. skal ha?
Det som jeg synes er veldig bra er at vi har hatt litt praksis helt fra starten av - det gir litt studieboost de første årene når studiet ellers består stort sett av lesing! 1. semester hadde vi 4 halve dager da vi var utplassert på ett legekontor, fokuset var ganske natulig på kommunikasjon - så mye annet hadde vi ikke rukket å lære da! ;) 2. semester hadde vi ett hjemmebesøk hos en kronisk syk pasient - ellers ingen praksis. 3. semester hadde vi praksis på sykehus - 2-3 timer i uken (jeg var på Ullevål). 4. semester var vi en dag i uken (2-3 timer) i praksis på sykehus.  Og nå i 5 semester er vi helt i full gang - 2 av dagene i uken er gruppen min på praksis på Ahus. Da har vi en blanding av forelesninger, kurs og kliniske smågrupper (vi går rundt på avdelingene med en lege og får møte og undersøke pasienter). Hvordan det blir fremover har jeg ikke oversikt over - tar ett år om gangen jeg! ;) Men blir jo bare mer og mer praksis fremover nå!


  Hvor lange er dagene på universitetet, Hvor mange timers undervisning er det i uken?
Hmm? Mener du akkurat i år? For dette varierer helt fra semester til semester, og fra uke til uke - så umulig å si noe helt generelt om dette.. I år (5.semester) har vi 2 dager i uken med forelesninger - typisk 3-4 forelesinger de dagene. Også har vi 2 dager i praksis - de dagene har vi ofte 4-6 timer undervisning.. Også har vi studiedag hver onsdag ;)

En typisk uke for meg i år:




  Er det vanskelig?
Jeg synes ikke det er vanskelig sånn i forhold til å forstå ting, utfordringen er å få lest nok og komme gjennom pensum. Vi har jo mye å lese, og det er alltids mer man kunne ha lest.. Men jeg har ikke vært verdens beste student så langt i studiet - og jeg har klart meg kjempefint! SÅ vil ikke si det er såå kjempevanskelig jeg! Nå har jo det selvfølgelig med personlige forutsetninger også da - hvor fort man leser og hvor lett man forstår ting .



 Er det mye du strever med å forstå, eller går det meste ganske lett?
Jeg synes det meste er greit jeg! Noe er såklart litt vanskelig, men generelt sett er ikke problemet å forstå det vi lærer om - heller det at det er så MYE man helst skulle kunne og så mye man må prøve å huske fra år til år.. Fordelen min er vel at jeg alltid har synes det som har med kropp å gjøre er veldig interessant - og som alt annet man synes er interessant går det jo lettere å lære seg da! :)

 Er studiet VELDIG hardt, går det an å ha et liv utenom?
Helt klart, hehe - bare å lese bloggen min det! ;) Føler jeg får tid til veldig mye annet også jeg! Det er også mange med ett eller flere barn på studiet, personer som jobber veldig mye ved siden av, personer som er på norgestoppen når det gjelder idrett osv. Så såklart går det ann å ha ett liv ved siden av..

Jeg synes det er litt overdrevet hvor vanskelig og tøft medisinstudiet er jeg! Man trenger langt fra å være noe overmenneske for å komme seg gjennom medisinstudiet. Er jo vanskelig å sammenligne - men jeg har jo studert både ett år med psykologi og ett år med realfag på blindern før med begynte på medisin - og jeg kan ikke si at jeg synes medisin er noe spesielt mye tøffere. Bare veldig annerledes.. Forskjellen fra mange andre studier er derimot at det er ett langt studie da - man må være klar for å studere hardt i mange år og det er det jo kanskje mange som ikke orker.

 Hva synes du om å stikke nåler i deg og i andre? / Har du/har du hatt sprøyteskrekk? Hvordan opplevde du det å sette/bli satt sprøyter på de første gangene i så fall?

Har heldigvis aldri hatt sprøyteskrekk. Første gangen vi skulle sette sprøyer på hverandre var i fjor høst og det var selvfølgelig skikkelig nervepirrende - jeg visste jo at den som skulle gjøre det på meg ALDRI hadde gjort det før, og jeg visste jo selv at jeg langt fra hadde kontroll på hva jeg drev med.. Husker jeg skalv sånn på hendene at jeg måtte ta en liten pause og slappe av litt.. Vanlig blodprøver synes jeg det går helt greit at andre tar av meg nå - kan fint stille opp som "prøvekanin" uten at det gjør meg så mye. Da synes jeg det er litt verre faktisk å skulle stikke andre! Det er nok for sjelden vi øver på å ta blodprøve, så jeg synes fortsatt det er litt skummelt å ta blodprøver på andre.. Når det gjelder veneflon (har jeg skrevet om her) så er det noe vi har begynt med i år - og det var hakket mer smertefult, så stiller nok ikke velvillig opp som modell for det igjen hvis jeg ikke må.. Vet det er flere på kullet som har hatt problemer med sprøyter eller blod - hehe, pleier å være noen som svimer av de første gangene! Men jeg tror det er noe som går veldig mye bedre etterhvert..



 Jeg lurer på hva slags mennesker som havner på den disseksjonsalen egentlig... :/ Vil ikke de pårørende ha begravelse? eller bare "låner" dere kroppen og eksperimenterer litt på den før den blir gitt tilbake? Det er jo viktig at fremtidige leger lærer seg alt de trenger, men jeg ville aldri klart å gitt bort kroppen til mine kjære hvis de døde.. Uff.. Litt egoistisk tanke...
Det er ikke så rart at man lurer på det egentlig! De personene som havner på disseksjonssalen vår har donert sin egen kropp til forskning. De har hatt en ønske om at kroppen deres skal brukes til å undervise legestudenter - slik at det kan utdannes leger og redde liv! Det er så utrolig bra at noen gjør dette - det er jo kjempeviktig at vi får sett organer og hvordan kroppen virkelig ser ut på innsiden før vi evt en gang skal åpne ett levende menneske! :) 

  Jeg går siste året på vgs nå og vurderer å studere medisin, men det er en ting som får meg til å revurdere det. Jeg har nemlig veldig mange arr på hele kroppen (var involvert i en brann da jeg var yngre), som gjør at jeg har STORE komplekser for kroppen min, går ikke i bikini eller shorts eller noe, er veldig sensitiv på å vise frem kroppen min for mennesker jeg ikke kjenner så godt. Men er det slik på medisinstudiet at man må stå i undertøyet på enkelte leksjoner? Isåfall er det studiet utelukket for meg... Tror du det går an å snakke med professorene/lærerne og få fritak fra å stå i undertøyet og heller lære på en annen måte?

(Jeg vet at jeg ikke burde skamme meg eller ha komplekser, og at alle som skal bli leger må venne seg til å se arr, men det er ikke av hensyn til de andre studentene at jeg vegrer meg for å vise kroppen min. Det er hvordan JEG føler meg når jeg må stå avkledd foran mange som er avgjørende. Jeg har ikke noe problem med å stå i undertøy foran legen min, men det er noe helt annet foran en hel klasse, som man skal studere/jobbe med i mange år framover...)

Vet du hva - jeg forstår deg utrolig godt! Det er noe heelt annet å slå i en lyst klasserom sammen med 50 stk i bare undertøyet enn det er å stå foran sin egen lege. Synes ikke det var ok selv jeg når jeg hørte vi skulle stå i undertøy - for selv om jeg ikke har noen spesiell dårlig selvfølelse så  føler man seg jo skikkelig på utstilling i sånne situasjoner. Så langt har dette med avkledning og å stille opp som modeller vært mest aktuelt når vi hadde om bevegelsesapparatet (skulle lære om muskler, bein, ledd osv...) Da måtte vi stille opp som modeller - og fikk streng beskjed om å stille i badetøy/undertøy på forhånd - og at alle måtte være modeller. Men når det er sagt, de fleste jentene brukte i steden shorts - feks en sånn løs fotballshorts. Fikk sett og undersøkt det vi skulle likevel. Og det var derfor ikke så ille likevel synes jeg da.. Men det var flere som aldri kledde av seg noe - feks har vi endel muslimske jenter i klassen.  Man kan helt sikkert slippe unna når man har gode grunner - men kan godt hende det er lurt å si ifra til instruktøren på forhånd, så slipper man at de påpeker det foran alle andre. Synes i  hvertfall ikke dette skal stoppe deg fra å søke medisin :)

 Nå dette året - kan du møte opp på sykehuset så mye du vil og være med å se på/ha praksis? Eller må du skrive deg opp på lister osv?

Det er litt forskjellig ettersom hva det gjelder.  Akkurat når vi skal være i akuttmottaket og ta journaler selv må vi skrive oss på lister - maks to om gangen ellers blir det litt kaos der.. Når det gjelder operasjoner, følge andre leger på vakt, være med på undersøkelser osv. er det bare å ta kontakt med en lege, eller bare møte opp på en hvilken som helst avdeling og si at man er medisin student så har man rett til å være med. Et annet tilbud denne høsten er at vi får være med på thoraxkirurgi - hjerteoperasjoner. Dette skjer bare på Ullevål - så der er det også lister som gjelder siden alle vi på hele kullet må dele på å få være med. Vi som ellers har praksis på Ahus er litt ekstra heldige - vi er bare 16 studenter der - mot 40-60 på de andre sykehusene. Så vi får i utgangspunktet være med på så mye vi selv har lyst til! Veldig veldig bra! Jeg har ikke kastet meg på mye av dette ennå - men har store planer for ukene fremover både å være med på vakt og operasjoner! ;)



 Jeg lurer på hva du tenker om praksis. Jeg har lest at Trondheim har 400 timer mer praksis en Oslo! Tror du man bli en dårligerre lege når man har få timer i praksis?
OI - det tallet har jeg aldri hørt før jeg... Var jo veldig mye mer da! Jeg aner ikke hva forskjellen er jeg, men jeg er i hvertfall veldig fornøyd med Oslo foreløpig. Vi har praksis helt fra starten av - og fra nå av blir det jo bare mer i årene fremover! Tror ikke dette er noe problem, hvis det tallet stemmer har det kanskje noe med at det er mer opp til oss selv i Oslo enn det er i Trondheim. I tillegg til den obligatoriske praksisen vi har, har vi jo mulighet til å være med på alt vi vil av operasjoner, vakter og undersøkelser -  døgnet rundt! Så i utgangspunktet kunne vi jo vært der døgnet rundt hvis vi hadde ønsket det - så mangel på praksis kan umulig bli noe problem hvis man er litt ivrig! Men jeg er totalt enig i at praksis er viktig for å bli en god lege altså - det er viktig å være med på mest mulig og se flest mulig pasienter i løpet av årene på skolen! Holder ikke bare med bøkene! ;)

  Er det mye konkurranse mellom studentene?
Hmm, hva skal jeg si. Joa, det er vel egentlig det. Vi er jo en gjeng med rimelig flinke folk - de fleste kanskje vant til å være de aller beste i klassen fra hver sine skoler... Det er mange strebere, og det er mange som leser ufattelig mye. Jeg fant veldig fort ut at det ikke var noe å satse på å prøve å bli "best i klassen" her - det er alltid noen som leser mer enn deg ( - og som ikke lever så mye ved siden av ;)) Viktig å få med seg det sosiale mens man er student også synes jeg! Jeg vil i hvertfall ikke ha en lege som ikke har sett så mye annet enn ned i boka si de 6 årene studiet varte..

  Er det mange som dropper ut underveis?
Har ingen tall eller noe på det, men har virkelig ikke inntrykk av at det er mange som faller av.. Tror de fleste er så motiverte og har jobbet så hardt for å komme inn at de vet at dette er noe de absolutt vil.. Vet kanskje om 1 eller 2 fra mitt kull som har droppet ut! Men det er mange som går ned ett eller flere kull pga sykdom / permisjon / friår / stryk på eksamen da..

  Er de "slepphendte" med å la folk bestå eksamenene sine? Redd for udugelige leger :P
Synes ikke det jeg! ;) Vi har jo bestått/ ikke bestått på eksamenene i Oslo da. Men prosenten for å bestå må være over 65 %, så det betyr jo ikke at det er enkelt likevel..  Synes eksamene så langt har vært bra - ikke urimelig vanskelige, men tester likevel det vi skal kunne og man må ha lest godt og fått en god forståelse for å kunne bestå. Har vært flere i klassen som har strøket på tidligere eksamener, som jeg hadde fått intrykk av at kunne dette skikkelig godt - så synes ikke det er slepphendt i hvertfall! ;)

 Hvor mange sider må du lese hver dag? / Hvor mange timer om dagen bruker du på studiet (utenom forelesninger)?  Eller hvor mye BØR man lese daglig?

Dette var det mange som lurte på! Og desverre så føler jeg det er ett av de spørsmålene jeg ikke har noe godt svar på i det hele tatt! ;) Dette er så individuelt - på kullet har du alt fra folk som nesten sitter døgnet rundt til de som nesten ikke leser. Og det verste er at det ikke trenger å gjenspeile seg i hvor flinke folk er heller. Noen leser så sykt mye, men likevel har de ikke fortsått hovedpoengene.. I tillegg varierer det fra semester til semester hvor travelt vi har det - og for min del veldig fra dag til dag hvor flink jeg er. Det kan ofte gå flere dager uten at jeg leser noe som helst. Men så er det andre dager hvor jeg føler meg konsentrert og da kan jeg sitte nesten hele dagen - kun avbrutt av små pauser.. Siden jeg er veldig skippertaksperson, blir det jo flere av disse laange lesedagene når eksamen nærmer seg..  Så dermed kan jeg lese nesten ingenting i perioder - mens andre dager hvor jeg føler meg konsentert kan jeg sitte opptil 12-14 timer. 

   Hva slags lege har du tenkt å bli?
Aner virkelig ikke ennå jeg.. Har heldigvis maange år på å bestemme meg fortsatt! Er såå mye jeg synes er spennende og vet ikke engang om det er på sykehus eller på legekontor jeg vil jobbe.. Heller ikke hvilket felt jeg vil inn på! :) Eneste jeg har tenkt bittelitt på så langt er å bli barnelege! 

  hva gjør dere etterpå, blir det som på greys? og skal dere spesialisere dere, i såfall, hva skal du spesialisere deg i?
Etter de 6 årene blir det betalt turnus i 1.5 år - ett år på sykehus og et halvt år i allmennpraksis! Hehe, jeg vet ikke helt hvordan det blir i forhold til greys jeg. Etter turnus er man i hvertfall endelig utdannet lege og kan feks jobbe som assistentlege på sykehus!! ;) De som vil kan spesialisere seg videre også, og det er det mange som gjør.. Spesialiseringen er noe som tar alt fra 5-10 år tror jeg, ettersom hva man velger - men det er noe som gjøres ved siden av jobb da! Jeg vet ikke ennå hvilket felt jeg vil innenfor jeg - eller om jeg i det hele tatt vil spesialisere meg! Men tenker vel egentlig at det er noe jeg kommer til å gjøre etterhvert..

   Leste at siden dere legestudenter er litt "høyere" på rangstigen så er dere veldig populære i studietiden, og derfor har legestudentene mest sex av alle studentene, merker du noe til det på studiet? er det et tøsetrinn? :D
Hihihi - morsomste spørsmålet! :D Kan ikke si jeg har merket noe til at det er mye "tøsing" på trinnet mitt akkurat! Hehe, generelt sett føler jeg det er veldig stor prosent som har kjærester allerede, så det setter vel litt demper på tøsingen.. ;) Og så tror jeg heller det med "status" er mest populært for jenter - gutter blir kanskje litt mer skremt hvis man sier man er medisinstudent? Ikke vet jeg..

   Er det ganske likt som det vi ser på blant annet Grey's Anatomy?
Hehe - nei.. Virkeligheten er nok veldig annerledes enn Greys anatomy.. Hehe - likheten er vel kanskje at vi også følger etter vår lege som en liten flokk rundt i gangene og på avdelingene. Også har vi jo en Mc. Dreamy ;)

   Angrer du på valget ditt? eller er det det beste du har gjort? :)
Angrer absolutt ikke! Føler dette er helt rett studie for meg - og at jeg jobber mot drømmejobben!

  Har du redda liv?
Nope! :) Hihi, mest snakking og lite action foreløpig for oss.. ;)

Er studentmiljøet bra i Oslo?
Ja det synes jeg! Vet ikke sånn generelt på alle studier - men i hvertfall på medisinstudiet. Føler studentmiljøet på medisin er litt tettere enn andre studier i Oslo. Hvis man engasjerer seg er det ufattelig mye man kan være med på hytteturer, foreninger, rebusløp, vår egen bar/utested, revy, MVL (medisinske vinterleker), temafester osv. Det som er synd er at det er en god del som melder seg litt ut - som aldri blir med på noenting..