Martine

Man må gjennomgå noen prøvelser på studiet mitt..

Tidligere i høst har alle med sprøyteskrekk og redsel for blod fått noen store utfordringer.. Tiden var nemlig inne for at vi skulle lære å ta blodprøver og sette vaksiner. Og vi skulle øve på hverandre! Bare det å vite at det er en person som aldri har gjort dette før som skal sette en lang nål inn i armen din kan gjøre enhver redd.. Noen svimte av, andre måtte legge seg ned. Men alle måtte igjennom dette.. Alle skulle stikke - alle skulle bli stukket!

Er ikke så greit for de som er veldig sjenerte heller. Tidligere denne uka skulle vi lære ulike undersøkelsesteknikker. Vi skulle lytte på lunger og hjertet, trykke og kjenne på overkroppen til hverandre.. Og noe av det første læreren sa var at en av oss måtte kle av oss til trusa :S
Oisann - den var jeg ikke helt forberedt på i hvertfall! Ikke veldig kult å stå i trusa foran mange du nesten ikke kjenner og såvidt har snakket med før. Godt var det at en av gutta etter en stund meldte seg frivillig - ingen hadde vel egentlig lyst til å strippe!  Vi andre fikk slippe unna med å kle av oss på overkroppen..

Gjennom de nevnte prøvelsene har jeg klart meg helt fint. Jeg er ikke hverken redd for sprøyter , heller ikke spesielt sjenert.. Det har bare vært gøy å få leke litt lege.. :P
 
Men det er en ting jeg har hatt -og fortsatt har, store problemer med! Og det er å være med på disseksjonene. Jeg synes det er så grusomt ekkelt å være i et rom med masse døde kropper - og jeg unngår helst å ta på de.. Jeg sliter også veldig med den intense lukta av formalin - den lukta glemmer du aldri når du først har luktet den.. Jeg kan sitte mange timer etter jeg har kommet hjem fra skolen - etter jeg har dusjet og vasket håret og fortsatt føle at jeg lukter..

Jeg synes ikke det er så rart å reagere på dette - jeg er jo tross alt ikke akkurat vant til å omgås døde mennesker.. Jeg hadde egentlig trodd at det skulle være flere enn meg som ikke synes dette var så greit. Men i min gruppe er det bare kanskje et par andre som viser at de sliter litt - de fleste andre takler det veldig bra! I dag er det også min tur til å ha ansvar for disseksjonen. Jeg vet ikke hvordan dette skal gå! :S
Alle de andre gangene har jeg holdt meg fint i bakgrunnen - og tatt det litt gradvis ettersom jeg føler det selv. Men i morgen er det jeg og en annen som skal lede det hele! Jeg kan jo ikke så langt bak i rommet og peke da.. Jeg er nødt til å fysisk ta på og skjære i ting idag.. JEG GRUER MEG!