Martine - livet som medisinstudent

♥ ♥ ♥

Er sorgen stadig like tung å bære, eller blir den lettere etterhvert? Den har blitt lettere å bære etterhvert.. Hvordan jeg har det nå kan ikke en gang sammenlignes med hvordan det var for 6 måneder siden.. Sjokket legger seg og jeg har på en måte akseptert hva som har skjedd.. Jeg synes fortsatt det er så forjævlig vondt at dette måtte skje oss, det finnes ingen mening i det.. Men jeg har akseptert at det bare er slik det gikk.. :`( Samtidig er det vanskelig, for plutselig kommer bølgedalene og det er ikke alle som forstår at sorgprosessen tar lang tid og at det er naturlig at vi i lang tid kommer til å måtte takle vonde dager..

Hvordan har det vært å takle hverdagen etter Felix' død? 

Det har vært vanskelig. Alt er vanskelig fordi det føles feil, det skulle ikke vært sånn - jeg skulle hatt permisjon jeg nå - ikke studert og vært i praksis. Det er også vanskelig fordi vi ofte møter på folk som ikke har fått med seg hva som har skjedd. Jeg må være forberedt på å takle det når jeg står i kassa på rimi og når jeg sitter på forlesningssalen og aner fred og ingen fare.. "du har vel en liten en hjemme du nå....." Det gjør at jeg ofte unngår perifert bekjente som jeg ikke er sikker på om vet eller ikke.. Jeg unngår å møte blikkene i butikken, det er bare ikke alltid jeg orker å ta sjansen på slike samtaler..

Hva ble satt som dødsårsak? De fant ingen dødsårsak, alt var er helt normalt på blodprøver, infeksjonsprøver, undersøkelse av morkake, obduksjon. De kaller det uforklarlig fosterdød når de ikke finner noen årsak. Det er sinnsykt vanskelig å akseptere at vi aldri får noe svar, men det er desverre ganske vanlig når barn dør i magen at de ikke finner noen forklaring.

Har dere valgt gravsteinen til Felix? Vi fant ut av vi ikke ville forhaste oss med gravstenen før frosten kom (kan ikke settes opp når det er frost så vi må vente til våren). Er så viktig at den blir akkurat som vi ønsker siden den skal stå der til minne om Felix for alltid.. Vi har bestemt oss for gravsten (blir en enkel hjertesten)  og omtrent hva som skal stå der, men vi har ikke bestilt enda :) Har lyst til å få gjort det nå i løpet av den neste måneden..

Foto: Tom Gustavsen

Men mest av alt ønsker jeg vel å vite.....hvordan går det EGENTLIG med deg (sånn bak "happy face" ditt?).

 Å, det er vanskelig å svare på. Vet vel kanskje ikke helt selv.. Det varierer fra dag til dag, noen dager er fulle av håp, andre er vanskelige.. Men generelt har jeg flest gode dager for tiden! Det å ha fått Basse har gitt meg så mye glede, og han er en skikkelig kosegutt som gir så mye trøst <3 I tillegg har han spesielt de første ukene holdt både hodet og kroppen opptatt døgnet rundt - og det er egentlig veldig deilig.. De vonde tankene og følelsene ble derfor skjøvet litt tilbake, og det tror jeg har vært den viktigste grunnen til at jeg holdt meg oppe før jul..  Nå etter eksamen som jeg har mye fritid og tid til å tenke hadde jeg egentlig regnet med at det skulle komme en liten nedtur.. Men jeg har det egentlig bra nå, jeg har ganske mye håp tross alt..

Jeg også lurer på hvordan det går med deg og Jonas? Nå som vi går inn i julehøytiden, så er jo det et velkjent fenomen at man blir påminnet om det man har opplevd og de man har mistet.. Misforstå meg rett, jeg vet at det ikke går et minutt uten at du tenker på Felix, men hvordan tror du at denne julen blir? Det eneste som er sikkert er vel kanskje at den ikke blir som dere hadde planlagt? 

Dette skrev jeg før jul..: I forhold til julen er det VONDT, jeg begynner å grine bare jeg tenker på det.. Det er som du sier (og som alle som har mistet noen sannsynligvis er kjent med..) en utrolig vond påminnelse om hva som skulle vært. Vi skulle feiret jul sammen, vi tre, for første gang. Jonas skulle feire med min familie for første gang, og verdens fineste Felix hadde vært 5 måneder og storsjarmør. Det mangler mange pakker under juletreet. Julekortet som jeg hadde sett for meg blir ikke sendt ut, ingen vil vel ha bilde av en død baby med juleposten..

Nå har vi jo kommet oss vel i gjennom julen. Og vi overlevde det også.. Vi hadde koselige stunder både på julaften og juledagene, og sånn sett gikk det kanskje bedre enn jeg trodde.. Vi var på kirkegården på formiddagen julaften, og jeg ble litt overveldet av hvor mye det gikk inn på meg. Jeg gråt og gråt og gråt! :`( Det var bare så trist å være der! Felix skulle vært med oss han, ikke ligget i en grav!

Håper ikke dette blir for direkte og "brått" spørsmål. Men angående sorgen du (og dere) bærer på. Siden du nå er legestudent, og snart lege.....og dermed kan komme bort i slike situasjoner igjen, at andre mister sitt barn.....hvilke råd gir du dem (om du har kommet med råd til dem)? Hva sier man liksom, og hva sier man ikke??

Hmm, jeg vet ikke helt hva du mener. Jeg har ikke i studiesammenheng enda møtt noen som har opplevd det samme, heldigvis for det - det hadde blitt litt for tøft så tett på. Som student føler jeg ikke foreløpig min rolle er å gi noen råd eller "blande" meg så mye inn føler jeg.. Men etterhvert får jeg jo den rollen..

Klarer ikke helt å skrive kort ned noen konkrete råd jeg, men det blir å møte de med stor forståelse og empati. Jeg synes det var viktig å føle at helsepersonell rundt meg visste hva de snakket om, kom med informasjon (man er jo HELT i sjokk og har jo ingen erfaring med det som skal skje..) og generelt var omsorgsfulle og gode. Det var så fint når de snakket om Felix med å bruke navnet hans, og jeg glemmer aldri jordmoren som kom inn morgenen etter fødselen og sa at hun hadde sett Felix og at han var så fin ♥ Små ord som betyr så uendelig mye, vi som er "englemammaer" får jo ikke oppleve det alle andre får med skryt og godord om de vakre barna våre, så de få som har sagt noe sånt blir for alltid husket..

Det man IKKE skal si er noe som helst å bagatellisere sorgen - komme med antydninger om at "det var bra h*n døde før han ble født, det hadde vært enda verre om dere rakk å bli kjent med h*n", "dere er jo unge, dere kan prøve igjen", "dere er jo heldige, dere har jo barn fra før" osv i den duren... De fleste slike utsagn er vel et forsøk på å trøste, men det blir så feil likevel!

Hva slags erfaringer rundt Felix's død føler du at du kan ta med videre når det gjelder studie og når du er ferdig studert, og som kan hjelpe deg til å bli bedre i hva du gjør?

Jeg har i hvertfall lært mye om sorgprossess og det å miste et barn. Det er erfaringer man ikke helt klarer å sette seg inn i før man har opplevd det selv.. Jeg kommer til å møte mennesker som bærer på sorg uansett hvilken type lege jeg tilslutt blir, og jeg tror det blir lettere for meg å møte de på en bedre måte etter å ha vært der selv.. Jeg vet mer om hva man absolutt ikke bør si, og hva som er bra å fokusere på.. Jeg vet om flere som ikke har blitt møtt med forståelse i det hele tatt fra sine fastleger om hvor vanskelig det er å takle hverdagen etter å ha mistet et barn, så selv om man kan tenke at det er en selvfølge å bli møtt med forståelse og empati så er det tydeligvis ikke det.. Er det almennlege jeg blir så kommer jeg aldri til å ta lett på svangerskapskontrollene, er det noen som helst mistanke om at noe ikke er bra så skal det sjekkes ordentlig opp! Jeg har jo også tenkt litt på det å kanskje spesialisere meg til fødselslege/gynekolog, kanskje blir det for vanskelig - men tiden vil vise.. I såfall kan det jo hende jeg plutselig en dag sitter der med ultralydapparatet og må gi verdens verste beskjed til andre vordende foreldre. Det vil jo aldri bli noen riktig måte å få sagt akkurat det, men jeg vet i hvertfall personlig hvordan jeg synes det ble gjort feil i vårt tilfelle, og dermed hvordan jeg ikke skal gjøre det..

Hvordan finner du tid og ork til å blogge midt i all sorgen? Har det fungert som terapi for deg å kunne skrive av deg, eller har du følte på plikten til å levere fordi du har hatt så mange lesere lenge?

Har absolutt ikke skrevet av plikt.. Dere har kanskje lagt merke til av det hender det går både en og to dager mellom innleggene her.. Før dette skjedde kunne jeg finne på å skrive innlegg bare fordi jeg følte jeg "burde", nå gjør jeg det kun når jeg selv orker/har lyst.. Bloggen har blitt så mye mindre viktig.. Og så om jeg mister lesere av det? Kunne egentlig ikke brydd meg mindre.. Men det har jo vist seg at leserne bare har strømmet på.. Samtidig har jo bloggen på en annen måte blitt mye viktigere, i form av at det jeg skriver om er mye viktigere, sårere og personlig. Skriver om min egen sorgprosess..

Det har fungert som terapi for meg. Det har lettet hjertet litt på de tyngste dagene. Og både jeg og Jonas har funnet enormt mye trøst i alle de gode kommentarene nære og fjerne har lagt igjen her det siste halve året.. Takk <3

Hva var det som gjorde at du valgte og dele sorgen med oss lesere? Jeg vil bare si at jeg synes det er en fin måte å få ting ut på, og du hjelper sikkert andre som har opplevd det samme!

Det har vært en slags terapi for meg bare det å skrive.. På vonde dager ble klumpen i brystet blitt litt mindre smertefull. Det har også vært en måte å sørge for at flest mulig kjente fikk vite hva vi har opplevd.. De verste opplevelsene jeg har hatt i høst er møtene med de som ikke vet... De som ikke har sett meg siden jeg var gravid, kommer for å gratulere, spør hvordan det går med den lille hjemme.. Så jeg er glad vi har fått redusert disse møtene til et minimum ved å være åpne om det som har skjedd. Men det finnes likevel nok av folk som ikke har fått det med seg... Det gir meg en god følelse av å tenke på at det jeg har skrevet her en dag kanskje kan hjelpe andre foreldre som opplever å miste barn.. Det har for meg betydd mye å kunne lese bloggene til andre englemammaer, det er noe med å ikke føle seg så alene i sorgen..

Jeg lurer på hva dere gravla Felix i?

Hvis du tenker på klær så hadde han på en veldig skjønn blå-og hvitstripete sparkebukse, og en hvit strikketgenser. Disse klærne kjøpte familien min første dagen etter vi fikk vite at Felix var død, mens jeg og Jonas var på sykehuset og ventet på at fødselen skulle komme i gang.. I tillegg hadde han mange tepper rundt seg som vi pakket han godt inn i, det blå sykehusteppet og et tjukt strikketteppe som lillesøsteren min hadde strikket til han mens jeg var gravid. Han hadde også en liten kaninbamse med seg i kisten som han hadde fått av lillesøsteren til Jonas. Han ble gravlagt i den nest minste hvite barnekista..

Hvilken oppfølging har dere fått fra helsevesenet? Har dere hatt utbytte av det? Fra sykehusets side har vi fått tilbud om sorggruppe. Den startet ikke før i oktober tror jeg det var, i og med at vi måtte vente på at gruppen skulle "fylles opp" av flere som hadde opplevd det samme (uff, det er jo bare grusomt i seg selv å tenke på..). Vi synes det var synd at det ikke startet opp noe før da, fordi det for vår del var de første månedene som var aller verst og da vi hadde hatt størst behov for å snakke med andre som virkelig forsto.. Men vi synes vi får veldig godt utbytte av det nå også, og vi møtes omtrent 1 gang i måneden, og det skal fortsette med noen ganger til utover våren! Vi har en kjempefin gruppe, med 5 andre par som har mistet barn. Og tro det eller ei, vi har det ganske så hyggelig på disse møtene. :)

Ellers har det ikke vært noe annen oppfølging fra sykehuset. Men vi hadde en fantastisk jordmor som tok i mot Felix, og hun har passet på oss litt i etterkant, hadde en samtale med henne noen uker etter fødselen for å snakke igjennom alt som hadde skjedd, hun var med oss på ettersamtalen der vi fikk obduksjonsrapporten,  og hun har også ringt og sendt litt meldinger for å høre hvordan det har gått med oss :) Fastlegen min har jeg vært hos i forbindelse med sykemelding etter fødselen. Og der har det vært åpent tilbud om at jeg bare måtte ringe hvis jeg skulle trenge en time så skulle hun klare å klemme meg inn på kort varsel (selv om hun vanligvis har endel ventetid for time)

Ellers er det lovnader om veldig tett oppfølging ved et nytt svangerskap. Og det håper jeg de holder når den tid kommer :)

Jeg har en finfin oppdatering å komme med idag! JEG STO PÅ EKSAMEN!!!!! Johooooooooo! Tidenes største lettelse og jeg føler meg så stolt! Jeg har jo hele dette året vært fast bestemt på å ikke presse meg seg for enhver pris.. Det var mer for å fylle dagene jeg fortsatte, ikke for å på død og liv ikke skulle dumpe ned et semester.. Jeg satte ikke så høye krav til meg selv, jeg hadde jo tidenes mest gyldige unnskyldning hvis det skulle gå dårlig.. Men når eksamensdagen nærmet seg og jeg merket at jeg hadde jo fått lest nok, jeg begynte å tro at dette kunne gå.. OG det gikk! Hihi, jeg er så glad :)

(...Nå har jeg jo faktisk midlertidig legelisens.. Wow, det er ganske sykt!)

Det er rolige, veeeeeldig avslappende dager her. Jeg nyter ferien! Lange frokoster med god morgen Norge i bakgrunn. Er så herlig hver morgen å komme ut i stua til to morgentrøtte og koooosete dyr! Basse står opp med Jonas grytidlig om morgenen, men tar seg bare en rask tissetur og litt frokost før han legger seg på sofaen og sover i 3-4 timer til ;) (til jeg står opp :p Hehe, elsker at han har døgnrytme som et b-menneske) Nå skal jeg straks inn til Oslo for lunsj med Kine der vi skal diskutere prosjektoppgaven vår :)

For en god stund siden meldte jeg meg på en konkurranse om å vinne fotografering av Mariannes nyoppstartede fotobyrå.. Har alltid synes Marianne tar så nydelige bilder i bloggen sin, så da hun satte i gang en konkurranse i forbindelse med oppstart av Monsterfoto var jeg snar med å melde meg på! :) Har ikke tenkt noe videre på det da jeg sjelden (aldri?) har lykken med meg i konkurranser. MEN i helgen dukket det jammen meg opp en hyggelig mail om at JEG var den heldige vinneren :) :) SÅÅÅ glad, så da blir det en fotografering på meg og muligens kjæresten, og kanskje tilogmed Basse (valpen vår)  når våren kommer!

GLEDER MEG! :)

Tenkte jeg skulle skrive litt om den eksamenen jeg nettopp har vært igjennom. Litt for spesielt interesserte kanskje.. Tenkte først og fremst å lage dette innlegget for de som kommer bak meg i løypa, da det i hvertfall blant mitt kull var endel forvirring om hva vi kunne vente oss på eksamen - kan jo hende noen tilfeldigvis kommer inn hit i eksamensangst og kan bli litt mindre forvirret.  Men kanskje det også er andre som synes det er spennende å se hva vi blir testet i! ;)

Hihi, morsomt å se hvor mye større Basse har blitt i løpet av denne eksamensperioden.. Her er vi i begynnelsen og han bare et lite knøtt ♥

Eksamen i 9. semester er en OSCE-eksamen, noe vi aldri hadde vært i gjennom før og dermed ble EKSTRA nervøse. Det er på en måte en kombinasjon av muntlig, praktisk og skriftlig eksamen. Den består av en mengde stasjoner. Man får 7 minutter på hver stasjon, når tida er ute ringer det en alarm i taket og alle bytter til neste stasjon. For hver post måtte vi lukke opp en dør og ta fatt på neste stasjon. Og det var riiiiimelig nervepirrende for man ante jo virkelig ikke hva som ventet bak neste dør..

Vår eksamen var delt i tre;

1. De typiske OSCE-stasjonene med testing av praktisk kunnskap.

2. Dataoppgaver med bilder, noe pediatri og gyn der også men mest histologi og patologi. Bytter fra stasjon til stasjon her også..

3. En skriftlig del der vi fikk 1 time på en mengde skriftlige spørsmål i alle de fire delene av eksamen, multiple choice oppgaver og kortsvarsoppgaver.

Tilsammen varte eksamen ca 4 timer..

Stasjonene vi fikk på OSCE var:

Stasjon 1: Pediatrisk Video-oppgave: Video av lite barn med pustebesvær

- spørsmål: Beskrive obervasjoner fra filmen, Sannsynlig diagnose, nevn de 4 trinnene i klinisk undersøkelse av lungene

Stasjon 2: Pediatri - Babydukke : Skulle sette APGARscore: (Disse dukkene kan de justere med puls, pustefrekvens, de kan bevege seg og ha kramper) For oss så pustet dukken uregelmessig/sjelden, hadde lav puls, ingen tonus, blek over hele kroppen, lagde grimaser men ingen skriking. Fikk i tillegg et spm om hvor mye økt risiko for CP det var hos barn med så lav apgarscore (fikk tre svaralternativer)

Stasjon 3: Gynekologi: Skuespiller. Hun spilte pasient i 40-årene som var plaget med store og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Skulle ta opp sykehistorie, opplyse om alternative forklaringer på problemet og si noe om hvilke undersøkelser jeg ville gjort.

Stasjon 4. Pediatri: Dukke. Skulle måle lengde og  hodeomkreks. Fylle ut vekt, lengde og hodeomkrets i percentilskjemaer for ved fødsel, 4 måneder og 18 måneder. Så snakke litt rundt de funnene man fikk, hvordan man ville/burde ha fulgt det opp. Denne oppgaven fikk jeg alle andre jeg har snakket med dårlig tid på, så jeg er usikker på om det egentlig var mer man skulle rukket å gå inn på i løpet av 7 min..

Stasjon 5: Obstetrikk: Skuespiller som spilte førstegangsgravid som kom for første svangerskapskontroll. Skulle fylle ut deler av helsekortet. Komme med tips ang overvekt, røyking og alkohol (skuespillereren sa hun både drakk og røyket litt). Svare på spørsmål hun hadde.

Stasjon 6: Gynekologisk undersøkelse av plastdukke/pastmodell. Skulle ta celleprøve og gjøre en fullstendig gu.

Stasjon 7: Obstetrikk: Plastmodell av gravidmage. Skulle måle symfyse/fundusmål, kjenne etter stilling/leie på babyen og om hodet var festet, lytte etter hjertelyd med jordmorstetoskop (haha, jeg trodde jeg bare skulle vise hvordan man gjør det og ble SÅ overrasket når det viste seg at det faktisk var hjertelyd i magen - de dukkene de har er jammen meg rimelig fancy.) Til slutt teste urinen med urinstics.

  I tillegg var det 2-3 pausestasjoner innimellom.

Dataoppgaver: (her husker jeg ikke så mye detaljer, det var generelt mange korte spørsmål på hver stasjon - men skriver ned det jeg husker av det jeg..)

1. Sykehistorie om barn med oppkast/diare og dehydrering. Bilde der man skulle si hvilke to tegn på dehydrering som var synlig. Spørsmål om hvilke spørsmål til foreldrene som er spesielt viktige, hvilke kliniske undersøkelser som er viktige. Hvordan det burde behandles.

2. Patohisto: 3 bilder av ulike patologiske organer: Placenta, cervix, og eggstokk. Mange forskjellige spørsmål til de ulike bildene.

3. Gyn?/Patologi: Ark med spørsmål om blæremola, partiell/komplett ++ (husker ikke resten.. :P)

4. Anatomi - bilde der man skulle sette navn på ulike områder/strukturer i livmoren, og bilde av cervix/overgangssone

5. Anatomi. Histologisk bilde av testis/epididymis og av penis. Sette navn på ulike strukturer, forklare mekanismen bak ereksjon.

6. Pediatri: Sykehistorie og bilder av jente med ødemer i beina, hoven i ansiktet, lav albumin. Ulike spørsmål rundt aktuell sykdom

7. Pediatri: Bilder av gutt med blåmerker og petekkier på store deler av kroppen. 3 differensialdiagnoser. 3 aktuelle undersøkelser.

 Skriftlige oppgaver: Fikk 45 multiple choice oppgaver om gyn/obstetrikk, i tillegg til 1 ark med spørsmål til hver av de andre emnene (pediatri, anatomi, patologi)

For meg gikk den første delen veldig bra, følte jeg hadde god kontroll. Dataoppgavene gikk også stort sett bra, dene ene pediatrioppgaven synes jeg var vanskelig så er litt usikker på hvordan akkurat den gikk. Den siste skriftlige delen, spesielt den delen med multiple choice oppgaver om gyn/obstetrikk (det var 45 oppgaver...) er den jeg er mest usikker på. Mange av oppgavene var ganske spesielle (flere riktige svar, men man skulle velge det alternativet som var mest riktig..) og det er det mange i klassen som reagerte litt på.. Blir spennende å se, de har ikke lagt ut noen fasit enda så jeg vet rett og slett ikke hvordan det har gått..

Så, det var det! Ikke like skummelt som jeg trodde det skulle være. Spesielt OSCE-delen som jeg hadde gruet meg mest til gikk veldig greit og det var veldig fair oppgaver.. Det var morsomt å bli testet i så mye forskjellig, og virkelig få vist hva man kan.. Nå blir det bare spennende å få svar på hvordan dette har gått og om det totalt sett holder mål :)

Eksamen er overstått! Og det skal jeg love dere at er en så enorm lettelse et jeg ikke klarer å beskrive det engang.. Tør ikke si så mye om hvordan det har gått, eller "feire" at den er overstått før jeg får sensuren.. Men, jeg har en god følelse - og den velger jeg å holde på til det motsatte er bevist! Så jeg troooor det har gått bra.. Uansett må jeg si at jeg sinnsykt fornøyd med innsatsen min denne høsten.. Jeg kan nesten ikke tro jeg har klart det, fullføre denne undervisningen og praksisen.. For det er ingen hemmelighet at det mildt sagt har vært en vanskelig høst, og jeg ser nå at jeg var veldig tøff som turte å hoppe rett ut i det som var ekstremt såre temaer bare en måned etter Felix døde. Den siste måneden med eksamenslesing har også vært tøff å komme seg gjennom. Men nå er det jammen gjort.. Det viser vel bare at jeg kan klare så mye mer enn hva jeg selv tror... :)

Det var en stressende opplevelse denne eksamenen. Tenkte jeg skulle skrive noen ord om den i et annet innlegg, og skrive litt om hvilke poster vi fikk - jeg savnet nemlig MER informasjon om hva vi egentlig gikk til før denne eksamen (i og med at den er en spesiell type..) Synes det var det mest stressende med det hele, det var vanskelig å vite hvordan man skulle forberede seg og hva man kunne risikere å møte på eksamensdagen. Så kanskje det kan være nyttig for noen som er bak meg i løypa på medisinstudiet i oslo å høre konkret hva vi fikk på alle OSCE-stasjonene.... :)

Ellers har jeg tatt meg fullstendig fri fra alt de siste to dagene. Jeg har gjort absolutt ingenting nyttig, total avslapping og kosetid! Det er deilig det... Nå står halvannen uke med "juleferie" foran meg (jada, er helt orientert for tid, men dette blir vår juleferie siden vi leser til eksamen i desember..) 

Håper dere har det bra og er litt glade for at jeg er "tilbake" igjen ;)

Vi har hatt en fin dag ute i marka. Aurora fyller 3 år idag, så da ble det feiret med at hele gjengen tok med oss ski og masse godsaker ut i skogen en tur. Deilig med skitur, bållukt, appelsiner, kvikk lunsj, pølser, kakao og alt som hører med. Koooos

Hihi, Basse satt så fint i sekken hele veien mens jeg gikk på ski. Han er litt for liten til å gå så langt enda, så dette var eneste måten han kunne være med. Vi tenkte det var verdt et forsøk, og det gikk jo så fint. Han elsker jo å få være med på det som skjer..

For min del var det helt fantastisk å bare la bøker være bøker og få et skikkelig avbrekk idag - med en dag ute i frisk luft, bruke kroppen sin og kose oss skikkelig. Blir litt utmattet av å være lenge ute i kald luft og så komme inn til varm dusj og fyr i peisen, så nå er vi max slappe her vi ligger i sofaen og gjesper om kapp!

God helg alle sammen <3

Har lurt litt på om jeg for første gang i historien rett og slett skulle ta en offisiell bloggpause. Det er hektiske dager nå i oppløpet til eksamen som jeg skal ha den 17.. Så det er forklaringen på at jeg er lite tilstede om dagen.. Jeg gruer meg så mye at jeg har skikkelig vondt i magen allerede.. Men jeg tror jeg bare sier at jeg kommer til å titte innom her når jeg har tid og lyst, så har jeg ikke lagt noen som helst forventninger hverken den ene eller den andre veien..

Dagene våre er veldig like her om dagen, hverdager og helg går i ett og består av det samme: så mye lesing som jeg klarer å klemme inn i døgnet, med noen avbrekk av hundekos og turer ut med Basse.. Heldigvis er han ganske rolig på dagtid, så han trives godt med å sove i fanget mens jeg leser pensum..

Hehe, Basse er en luring. Han er veldig glad i varme så han har ved flere tilfeller hentet teppet sitt og dratt det bort til peisen. Tatt med seg et par leker og ligget der og kost seg i flere timer. ♥ Søøting

Ellers har vi begynt på valpekurs, og var på første kurskveld forrige uke. Foreløpig har det bare vært en forsiktig intro og bli kjent med de andre, men det er litt fint at Basse kan sosialisere litt med noen hunder på sin egen størrelse og egen alder. Ikke det at han bryr seg så mye tror jeg, han var mest interessert i å svinse bort til den største hunden i gruppa. ;) Etterhvert håper jeg vi kan få mye ut av det og lære noe nytt vi også :)

En vellykket nyttårsfeiring er overstått. Det ble en nydelig kveld. Det er jo alltid litt styr når man skal være vertskap for slike festligheter, mye å ordne i forkant, en hel dag på kjøkkenet (jonas var flink kokk for dagen), nervøsitet i forhold til om kalkunen og alt annet blir bra, og ikke minst - en del å rydde opp i etterkant. Men så koselige kvelder er såå verdt det. :) Det er i ferd med å bli en tradisjon dette her..

Vi var dog litt spente på hvordan det skulle gå. Vi var 9 livlige voksne, en 3-åring, 2 hunder og 1 katt :p Hehe, johooo det kunne jo bli interessant.. Jeg var spent på hvordan Basse skulle reagere på sin første opplevelse med fyrverkeri, men regnet med at det skulle gå greit da han ikke er spesielt skvetten for høye lyder (herdet av at Jonas spiller skytespill muligens;)) Andrea og Paal hadde med sin omplasseringshund Khan, som de ikke hadde samvittighet til å la være alene hjemme siden de hadde fått advarsler om at han var veldig redd for fyrverkeri. Og ikke minst så hadde vi katten vår Hulken, som plutselig ikke bare hadde en hund i huset men også en fremmed schäfer i kjelleren.

Men dette gikk over all forventning!! 3-åringen sov søtt over fyrverkeriet på soverommet vårt. Gamlefar Hulken har vært med på dette mange ganger før, tok det pent, men søkte tilflukt på badet når det sto på som verst. Andrea og Paal delte en sjampis i kjelleren samtidig som de holdt hunden sin med selskap (Som tok det hele bedre enn forventet)  Og Basse? Han kunne jo ikke brydd seg mindre. Hadde planer om å ta han inn på et sjermet rom, men siden jeg så han var helt rolig (fyrverkeriet startet jo tidlig om ettermiddagen så vi fikk en forsmak på hvordan han tok det..) ble han bare i stua sammen med meg. Han tittet litt opp mot lyset som blinket utenfor, men brydde seg ellers ikke og forsatte leken og knasket litt hundesnacks. Veldig deilig at han er så uredd!

Ellers var det veldig moro å se de to hundene våre møtes for første gang og fikk lov å leke litt smått sammen i kjelleren. Ser bare helt merkelig ut da Khan sikkert er minst 10 ganger så stor som lille Basse. Hehe, Basse fikk en skikkelig rundvask av sin nye venn og det så ut som de begge synes det var stas å få leke litt sammen.. :)

Hoho, jeg vet ikke hva som har skjedd - for dette er ENESTE bildet jeg har fra kvelden! ;) Må jo ha brukt noen andre sitt kamera for jeg husker jo at jeg tok endel bilder..

Ellers var det også selvfølgelig en like fin kveld for oss to-beinte. Maten var GOD, det ble en del brettspilling av Alias som utover kvelden medførte morsommere og morsommere forklaringer, vi hadde kjelleren full av overnattingsgjester (deilig med stort hus :)) og noen holdt på litt lengre enn andre (les: morgenkvisten). Det nye året ble inviet av en skikkelig sovedag for både tobeinte og firbeinte her i huset.

Håper dere også har fått en fin start på det nye året!

Jeg får stadig vekk litt forskjellige spørsmål om hvordan jeg gikk frem for å komme inn på medisin. Kan godt svare på det, men vil bare understreke at det er 4 og et halvt år siden jeg begynte på medisinstudiet. Både hvilke tillegspoeng man kan få, måte å beregne karaktersnitt og hvor høyt karakternsitt man må ha for å komme inn er forandret siden da.. Grunnen til at jeg vil understreke det er at jeg tror at bakgrunnen for at veldig mange spør om dette er fordi de vil sammenligne med seg selv, kanskje se om de kan gå "samme vei" som meg for å komme inn.. Det går altså ikke, men jeg kan svare likevel i tillfelle noen fortsatt synes det er interessant.. :)

På videregående hadde jeg ingen tanker om at det var lege jeg skulle bli. Jeg var innom advokat, bioingeniør og til slutt veterinær. Derfor hadde jeg ikke jobbet målbevisst for å bare få 6'ere, og hadde heller ikke realfagene man trenger for å komme inn på medisin (bortsett fra 2mx - 2klasse matte). Men siden jeg i 3. klasse begynte for alvor å tenke på veterinærstudiet, tok jeg 2kj (2. klasse kjemi) som det den gang het i mitt siste år på videregående.

Jeg hadde likevel heldigvis ganske gode karakterer på videregående, har egentlig alltid vært glad i og flink med skolen. Året etter videregående bestemte jeg meg for å forbedre snittet på karakterkortet mitt for å ha en sjans om å komme inn på veterinær. Jeg gadd ikke bruke tusenvis av kroner på privatskoler, så jeg fikk ved hjelp av rådgiver på skolen en ordning slik at jeg fikk lov til å delta i timene og ta prøver og eksamener sammen med avgangsklassen på den gamle skolen min (tror de kalte det å være "delfagelev"). På den måten tok jeg siste året med kjemi og matte og klarte å få 6'ere i begge de fagene. Hadde jo ikke så mange timers undervisning i uka, så i tillegg jobbet jeg det året. I løpet av det året begynte tankene mine å surre rundt medisinstudiet, fant ut at der fikk jeg mer valgmuligheter, bedre lønn, det ville bli lettere å få jobb og når jeg etterhvert fant jeg ut at jeg ønsket å jobbe med mennesker var det bestemt.. :)

De to neste årene jobbet jeg målrettet for å komme inn på medisinstudiet. Målet var Oslo, noe annet var aldri egentlig noe alternativ for jeg ville ikke flytte langt vekk fra Jonas og familien. Jeg bestemte meg for i steden for å begynne å ta opp en mengde fag, som ville medføre MYE jobb for lite økning i karaktersnitt (hadde stort sett bare 5 og 6 i alle fag, og det er mye jobb i de fleste fag å forberdre en 5 til en 6) så tok jeg 2 år med studier på Blindern for å få max tilleggspoeng. Dette er ikke en vei det er mulig å gå lengre, de har tatt vekk muligheten for å få så mange tilleggspoeng for tidligere studier som det var den gang. Jeg valgte da studier som jeg trodde jeg kunne få litt igjen for senere i medisinstudiet (1 år med realfag - som biologi, cellebiologi, fysikk, matte, kjemi og 1 år med psykologi). I tillegg til studiene på blindern tok jeg i gjennomsnitt et ekstra fag i halvåret (videregåendefag). Tok 2Bi, 3bi, 2fy som jeg ikke hadde hatt før for å få fult opp med realfagspoeng, i tillegg til at jeg forbedret 2 fag (2mx og samfunnslære). Alle disse vgs-fagene leste jeg meg bare opp på egenhånd og meldte meg opp til eksamen som privatist.

 
Vitnemålet mitt etter å ha tatt endel ekstra fag. Med disse karakterene (- en mattekarakter som ble forberdret fra 4 til 6) jeg kom inn på medisin..

Så jeg brukte i alt 3 år på å komme inn på medsisin. Husker ikke hva snittet mitt var når jeg gikk ut av vgs, men mener å huske det var litt over 5.. Rent snitt når jeg kom inn var 5,39. Med alle poengene mine (hadde 21 tilleggspoeng) endte jeg opp med en poengsum på 74.9 - akkurat nok til å komme inn i Oslo det året.(mener å huske at grensen var 74.8 så det ar virkelig på nippet) :)  Sist gang jeg nevnte dette i en spørsmålsrunde endte det i en meeeengde spørsmål i etterkant..  Så derfor må jeg igjen skrive: Det meste av poengregler er helt forandret siden jeg kom inn, så det nytter ikke sammenligne med meg her. Den gang jeg kom inn fikk vi poeng for tidligere studier, realfag og fordypningspoeng - og ikke alderspoeng i det hele tatt, karaktersnittet ble også regnet på en annen måte (middelverdi av standpunkt og eksamenskarakter) ;) Så på den måten fikk jeg 21 ekstrapoeng - og det er altså ikke mulig med dagens regler ;)

Så det var det.. Hehe, føler dette ble tidenes kjipeste innlegg. Men det er jo så mange som lurer på dette så nå har jeg i hvertfall dekket nysgjerrigheten deres  ;) Resten av medisinspørsmålene er også under lupen, det var VELDIG mange spørsmål rundt medisinstudiet i denne runden, og mye er ganske omfattende å svare på så derfor tar det litt tid! Skjønner forsåvidt godt at det er mange som er interessert i medisinstudiet, det er jo et utrolig spennende studie og yrke :)

Håper alle har en fin tirsdag. Jeg leser til eksamen og har hatt Basse til veterinæren for å ta 12 ukers vaksinen sin idag. Flinke gutten sjarmerte veterinærene og tok det hele pent ;)

Et nytt år står på trappen, og ingen vet hva det året vil bringe.. Det eneste jeg vet er at det skal bli GODT å bli ferdig med 2011..  Dette vonde året, når jeg ser tilbake så er det så forferdelig at det nesten ikke er til å forstå.. Drømmene våre, livet vårt knust. I morgen er jo bare en ny dag, men nytt år gir på en måte en lovnad om en ny sjanse, en ny start på en måte. Mange kjenner på det, med nyttårsforsetter og drømmer om det nye året. Men hos oss har dette en større betydning enn noen gang før, vi håper 2012 blir et år vi kan minnes uten å gråte. Det skal litt til for at det ikke blir bedre enn året som har gått i hvertfall..

Her er forberedelsene til kvelden i full gang. Boret er dekket og kalkunen står i ovnen. :) Vi blir ti til middag, samme gjengen som vi var i fjor. Blir nok en koselig kveld med våre beste venner ♥ 

Godt nytt år til alle som kikker innom

Hvorfor fikk dere Hulken? Jeg skulle flytte hjemmefra og hadde veldig lyst på en katt. :) Hadde vokst opp med familiekatten vår Frida, og hun fikk et siste kull med to skjønne orange gutter rett før jeg skulle flytte hjemmefra. Den ene fikk kusinen min, og den andre (= Hulken) fikk lov til å bli med meg ♥ Han begynner å bli en gammel pus nå, 7 år!

Hihi, søte mini Hulken

Når bestemte dere dere for å få Basse? Vi har ønsket oss hund i maaange år. Men vi begynte for alvor å lese om ulike raser og undersøke mulighetene for å få oss hund nå i slutten av sommeren.. Når jeg begynte å lese om rasen dansk svensk gårdshund ble jeg helt forelsket :) Når vi kom i kontakt med en superhyggelig oppdretter som ventet et kull som var leveringsklare før jul så ble det fort bestemt for vår del! Men at det ble akkurat Basse var det oppdretteren som bestemte, hun valgte ut hvilke valper som etter personlighet ville ville passe best til de 4 ulike familiene. 

Basse som liten tass sammen med mamma

Hva var årsaken til at dere ville ha hund? Vi har ønsket oss en familiehund lenge. Har snakket om det i mange år, men har ikke kommet over den "perfekte" rasen før jeg leste om dansk svensk gårdshund :) Ingen spesiell grunn bortsett fra at vi synes det er utrolig koselig med en hund i hus, vi ville ha en kosehund, familiehund & turkamerat :)

Hvordan går det med Basse? Hvilken personlighet har han? Det går fint! :) Han er en flink liten godgutt, som tar alle utfordringer uten å blunke ;) Han sover hele natten til klokka 10-11 (luksus!), har goood apetitt, nesten stueren allerede, sitter pent på kommando og når han venter på maten sin, ikke noe problem med å være i bur eller å kjøre bil og ikke minst eeeelsker å hilse på alle mennesker :) Det vi må øve på er å ikke ta heeelt av når vi får besøk, eller når vi drar på besøk. Han kan nemlig bli litt vel gira enkelte ganger. Men det ser ut til å gå bedre nå det også, har jo fått øvd litt i julen  :)

Hmm personlighet, vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive han jeg. Han virker som han er veldig fortrolig med oss, og som en tøff og selvstendig liten fyr. Sover seg gjennom BRÅK (borre/drill-lyder i naborommet), tøffer seg for katten som er minst dobbelt så stor, og kan allerede være alene uten at han blir redd.. Han liker ikke spesielt godt å være ute når det er kaldt og surt, da tisser han suuuperfort og løper til døra etterpå :p Gjerne rett bort til peisen og varmer seg litt. Han elsker å koooose og dra seg på sofaen spesielt om kvelden, men kan også være høyt og lavt og overalt så vi blir ganske slitne av raptusene hans til tider ;) Akkurat sånn det skal være med en liten valp i hus tenker jeg.

Han har vokst MYE på 3 uker!

Hvilke hunderaser har du på topp tre? Må jo si Dansk svensk gårdshund som nummer 1 siden det er det Basse er. Nummer 2 kommer Mopsen - synes det er en fantastisk skjønn og herlig rase!♥ Har ingen spesiell nummer 3 jeg, det er så mange vakre og søte hunderaser!

Fine søstrene mine :)

Klart for BÅDE ribbe og pinnekjøtt! Nammmm...

Noen bilder fra våre juledager..:) De har inneholdt det klassiske, som x'antall familiemiddager, deilig julemat, masse fine pakker, late morgener hjemme og julefilmer på tv.. Vi har hatt noen fine dager sammen med familiene våre. ♥ Julaften ble for min del feiret hjemme hos mamma og pappa med farmor og søstrene til pappa med familie. Var en stor gjeng i år, og det ble mye liv med geni-spilling utover kvelden. Jonas kom og fortsatte kvelden sammen med oss etter å ha fått med seg pinnekjøtt og pakkeåpning med sin familie. :)

Det var rett og slett fryktelig vondt å ta turen til kirkegården på julaften! Felix ♥ Det var jo ikke sånn det skulle bli.. Men det var også utrolig rørende å komme til en grav der vi kunne se at det var mange andre som hadde vært innom, tent lys og pyntet med engler og nisser. ♥

Tante Maja hadde lagt igjen et søtt brev ♥ Ikke så lett å stave Felix.. ;)

Ellers har Dagmar rammet området her ganske så tøft de siste dagene. Svære grantrær har brukket som pinneved, og x'antall låver i området har mistet taket... Vi merket det i form av at strømmen forsvant! Og den forble borte... Om kvelden synes vi det bare var koselig, med tent peis og massevis av stearinslys, skravling, øl og besøk, mens stormen herjet ute.. Men da vi våknet morgenen etter og den fortsatt var borte begynte det å bli upraktisk.. Vi som trodde vi hadde vært lure og bare hadde ustekte rundstykker i romjula satt plutselig ganske sultne igjen uten så mye spiselig.. Begynte også å bli rimelig lystne på en dusj, men varmtvannet var heller ikke tilstede. Og med manglende strøm slokner mobiltelefonene også rimelig fort. Hehe, etter å ha sittet å lest bok i 3-4 timer (praktisk for min del da = pensum) så begynte det å bli riiiimelig kjedelig.. Så det ble en tur til mamma og pappa for å få litt mat og en varm dusj. Hehe, litt av noen tilstander... Nå er heldigvis alt på plass her, og vi nyter en rolig kveld hjemme..

Håper dere har hatt noen fine juledager og ikke har blåst bort enda ♥

Vil bare ønske GOD JUL til alle synlige og usynlige lesere av bloggen min, Håper dere har en fin og fredfull jul med alle de dere er glad i ♥

Dette bildet tatt i går kveld sier mye om stemningen her i huset..

Hihi, to slappe karer! Haha, Basse har så mange herlige sovestillinger ♥

Søøøt

Vi tar det helt med ro, og stresser ikke mye disse dager. Det er ikke så mye julestemning å oppdrive hos meg i år.. For min del kunne vi egentlig ha hoppet over denne julen, den er en sår påminnelse om hvordan livet vårt egentlig skulle vært i år.. Det har blitt noen tårer idag. Jeg har holdt igjen så altfor lenge så jeg ventet egentlig bare på at de skulle komme.. Men julen den kommer enten man vil eller ikke. Så julegaver er kjøpt inn, og vi skal være sammen med familie hele romjulen. ♥ Det blir mange juleselskaper når vi prøver å få med oss på begge familienes side. Heldigvis klarer vi å glede oss litt over familiehygge, julefilmer og god mat selv om det ligger en vemodig stemning i bakgrunn..

Er dere i rute med alle juleforberedelsene? Hvordan tilbringer dere lille julaften?

Juleklem til alle fra meg

Hvordan det var å vite at du skulle bli mamma? Det var helt utrolig fantastisk!! :) Så utrolig spennende! Jeg holdtpå å sprekke, hadde vanskelig for å holde igjen og ikke fortelle hele verden om det med en gang.. Men uansett hvor planlagt og ønsket det er så var det veldig rart og surrealistisk å tenke på at det vokste et bittelite menneske inne i sin egen mage ;) Jeg turte ikke helt å begynne å glede meg før jeg var på første ultralyd å så at alt så bra ut..

Vurderer dere barn i fremtiden? Hvordan har dette forandret seg for dere med tanke på sorgen dere går gjennom nå? Ja det er helt klart at vi ønsker oss flere barn  :) Har skrevet ned noen tanker om det HER :) I forhold til hvordan det har endret seg så hadde vi jo ikke tenkt at Felix skulle få noe søsken i hvertfall før jeg var ferdig studert. Men nå synes jeg det blir for lenge å vente i 3 år til.. Likevel er det greit å vente en stund så hodet får tid til å bearbeide sorgen før det er en ny graviditet på gang..  I tillegg har jeg nok endret syn på barn etter jeg fikk smake på hvor sterke "mamma-følelsene" er.. Det er virkelig ikke noe som betyr mer enn det å være mamma. ♥ Jeg har lyst på mange barn :)

Har dere tenkt på tidspunkt for neste barn osv? Mmm, ja det har vi. Men der setter jeg grensen for hva jeg vil holde privat. :)

Hva er det beste minnet fra graviditeten med Felix? Har så mange fine minner. :) Alle de sterke sparkene jeg ofte våknet til om morgenen, og som "distraherte" meg når jeg satt på forelesning. Var fantastisk å være på tidlig ultralyd å se denne lille perfekte skapningen sparke og herje rundt, og ikke minst den vanlige ultralyden der han hadde vokst seg stor og vi fikk vite at det var en liten gutt der inne i magen <3 Aldri vært så lykkelig før som denne våren/sommeren, var jo bare et fantastisk eventyr til det plutselig var slutt. Er så glad jeg hadde det så bra og virkelig nøt hver eneste dag av graviditeten.. Tror jeg hadde blitt lei meg dersom jeg var en av de som bare søyt og klagde meg gjennom 9 mnd.. Det er jo det eneste minnene jeg har nå, så jeg er glad vi har mange fine minner fra de månedene!

Var det ille å føde? Har skrevet om min stille fødsel HER.. Jeg trodde det skulle bli verre etter alt jeg hadde hørt om fødsel på forhånd, og i hvertfall når jeg visste jeg ikke hadde noen belønning som ventet meg etterpå.. Jeg tror ikke jeg hadde noen spesielt lett fødsel, den startet så brått at jeg måtte gjøre det hele uten noen annen form for smertestillende enn lystgass. For å være ærlig synes jeg enkelte virker som de overdriver endel når de beskriver hvor jævlige deres fødsler var.. (da snakker jeg ikke om de som har komplikasjoner/traumatiske fødsler, da snakker jeg om de helt vanlige fødslene)  De får i hvertfall "premien" tilslutt, det gjorde ikke jeg . Men jeg ser ikke noe poeng i å konkurrere om å ha den "verste" fødselen likevel..

Hva vil du kalle de neste ungene dere får? Det finner vi nok ut av og blir enige om når den tid kommer.. Har ingen liste klar for å si det sånn :) Bortsett fra et jentenavn som både jeg og Jonas liker da, men det er hemmmmmelig!

Hva, eller hvis, har forandret seg mest ved deg, din personlighet, etter at du ble mamma? Min erfaring med å bli mamma er jo å miste barnet sitt. Og det har forandret meg mye, feks ved at jeg er mye mer redd enn jeg var før. Når man blir rammet av en sånn tragedie, som det er så sinnsykt liten sannsynlighet for at skal skje, blir man veldig redd for å miste andre man er glad i også. God statistikk betyr ingenting for meg lengre, etter å ha vært på "feil side" av statistikken.. Sånne ting som "ikke skjer"- det skjer jo tydeligvis oss..

Har kroppen din fått et bemerket preg av fødselen? Positivt eller negativt.. tenker på mange som syns det er flott å ha et minne på barnet de har bært. Kroppen min bærer preg av at jeg har vært gravid i form av at jeg fortsatt har mange ekstra kilo som jeg ikke har klart å kvitte meg med enda. Akkurat det synes jeg bare er veldig negativt. :( Ellers fikk jeg ingen strekkmerker på magen eller slikt. Men jeg har et bittelite strekkmerke på den ene puppen :p Hehe, og det synes jeg egentlig bare er litt fint, et lite minne om Felix det <3

Jess, det var en liten start! Må ta spørsmålene i puljer da det var såpass mange at det er omfattende å svare på! Dere får være tålmodige med meg, så kommer svarene etterhvert ;) Nå skal jeg avgårde på trening og juleshopping! :)

 :) ENDELIG!

Vegger og tak malte jo jeg for en stund siden.. Ellers har vi blitt litt forsinket da ikea klarte å rote det til.. (nok en gang...) Vi skulle bare ha to ulike pakker, men de rotet og ga oss 2 pakker som innehold 8 skuffer og ikke noe skap! :p Det kommer man ikke langt med.. Nok en tur til kaosikea i førjultida er jo ikke akkurat noen man drømmer om. Men i helgen monterte Jonas opp den nye baderomsinnredningen - blir SÅ fint! <3 Nå venter vi bare på å få koblet til så vi endelig får vann i vasken igjen.. :) Neste og siste punkt på lista er forvandle det grelle gulvbelegget! DET gleder jeg meg til..

Denne innredningen fra ikea har vi valgt..

Jeg skal handle inn litt diverse ting, som et stort speil, nye lamper til tak og over speil og selvfølgelig litt diverse dill og dall som kan gjøre det litt fint der inne..Håper vi blir ferdig i løpet av denne uken, eller i hvertfall før nyttår. Men det er opp til Jonas, da det som står igjen er på hans kappe ;) Bortsett fra shoppinga da - det skal jeg klare å ta meg av! Skal vise dere bilder av hele rommet når vi er ferdig :)

Tenkte å kjøpe dette store speilet til å ha over vasken :)

Utgangspunktet når vi flyttet hit var sånn..

Uff.. Så jeg regner med at dere skjønner hvorfor dette er  e t t e r l e n g t e t .. !?

Da var det endelig juleferie her! Det at store deler av ferien går med til å lese til eksamen trenger vi ikke å snakke om.. Det er jo ikke noe nytt for oss som har eksamen i januar.. Det som ikke er like moro er at jeg er blitt syk.. Uff, slår ikke feil at jeg blir syk når jeg endelig har fri.. Er vel ikke spesielt overraskende siden jeg har vært i kontakt med barn som er innlagt av alle mulig smittsomme infeksjonssykdommer denne uka. Jaja, krysser fingrene for at det går fort over, så jeg kan nyte den lille ferien min!

Hihi, Basse vil gjerne gi meg et lite smask. Uansett hvor søt han er så ser dere at jeg ikke synes det er særlig fristende..

Når jeg først holder sofaen her idag så har jeg såvidt begynt å svare litt på spørsmålsrunden. Wow, hehe dere lurte jammen meg på litt av hvert dere! ;) Svarene kommer sånn litt etter litt ettersom jeg får svart på de :)

Det har vært en rimelig hektisk uke så langt. Praksis, møte, sorgkurs og ikke minst lille Bassevalp som foreløpig må ha selskap døgnet rundt. ♥ Men takket være gode hjelpere som hundevakt og Jonas som tok seg en dag fri fra jobb så fikk vi det til.  I julen blir det nok litt mer fokus på gradvis tilvenning til at han kan være litt hjemme alene etterhvert. Er glad jeg har så mye fri nå som han er liten, da kan vi la dette gå gradvis slik det bør.. :) Han er en liten tøffing så jeg tror det skal gå veldig fint.

Men nå har jeg i hvertfall fullført all praksis i pediatri (på barneavdelingen)!!! Så nå er jeg ferdig med all undervisning for dette året og resten av tiden kan jeg bruke til å lese meg klok på enda mer pensum! :) Er så fornøyd over at jeg turte å prøve meg på praksisen dette året, jeg var jo på nippet til å ikke gjøre det.. Tanken på å måtte fokusere på gravide, babyer og barn rett etter jeg hadde gravlagt mitt eget barn var som dere sikkert skjønner mer enn bare forferdelig.. Men det har jo gått helt fint! Og nå er jeg GLAD! Vi har mulighet til å henge oss på vakter og være i akuttmottaket, så jeg har planer om å ta noen dager før eksamen. Lurt å få sett flest mulig syke barn, og flest mulig ulike sykdommer så har jeg noen "knagger" å henge alt pensum på når jeg leser. Lettere å huske detaljene av kompliserte sykdommer når man har et ansikt  og en historie å knytte det til synes jeg!

Det er i hvertfall deilig å ha en hel dag bare her hjemme. Da blir det Bassekos og julestemning med julemusikk og julekakebaking. Marie kommer på besøk og vi skal lage pepperkaker og kromkaker! Hihi, vet ikke helt hvordan sistnevnte går iom at jeg aldri har laget det før og jenta som kommer hit er "arkitekten" av dette pepperkakehuset!

Hihi, det til venstre altså..

Starter dagens innlegg med disse fine ordene. Jeg synes det var vakkert sagt. ♥ Vi kommer alltid leve med et sårt savn, etter lille gutten vår som skulle vært sammen med oss.. Vi ønsker jo selvfølgelig ikke å glemme han, dermed er sorgen ikke alltid bare vond - det er også et bevis på den utrolig sterke kjærligheten vi har til han. At glede og sorg går hånd i hånd her i huset er det heller ingen tvil om.. Jeg har blitt vant til å kunne gråte hardt av å tenke eller snakke om noe som vekker savnet på sitt sterkeste det ene minuttet, og deretter kunne smile av noe morsomt det neste minuttet. Vi er i ferd med å lære oss å danse i regnet..

Denne uken er siste praksisuken før jul. Jeg må sjonglere litt for å få det til i forhold til Basse som er litt for liten til å være alene hjemme enda. Litt stres er det, men vi får det til. I dag var det mamman min som satt noen timer "hundevakt" på formiddagen mens jeg var på Ahus, og i morgen skal Jonas ta seg fri fra jobb.

I morgen skal jeg og praksisgruppen min ha en liten presentasjon. Hver og en må presentere et tema innen barnemedisin for resten av gruppen, og jeg har valgt infeksjonssykdommer med utslett! ;)

Skal bruke resten av kvelden til å forberede meg litt mer og gjøre klar powerpoint-presentasjonen. Hehe, men i den forbindelse tenkte jeg for moro skyld sjekke hvor flinke dere er i å gjette sykdommer basert på utslett.. Ikke lov med med google eller andre hjelpemidler! ;) Har plukket ut noen ikke så altfor vanskelige som bør kunne være gjenkjennbare for noen i hvertfall, og laget noen "caser" dere kan tenke litt på! Kan tenke meg det feks er noen erfarne småbarnsmødre som kanskje også er gode på dette i tillegg til oss som lærer om det på studiet.

Hvilken sykdom:

Case 1 - Startet med feber og influensaliknende symptomer. Deretter fikk barnet et rødflekkete utslett i ansikt og på kroppen. Utslettet klør veldig. Etterhvert utviklet det seg til små væskefylte blærer. Det går hull på mange av blærene som tørker inn, blir skorpebelagte.

 Riktig svar= VANNKOPPER

Case 2 - Sykdommen startet med sår hals, hovne mandler, og feber på 39°C. Redusert allmenntilstand. Etter ½-2 dager kom et rødt tettsittende "nuppete" utslett, først synlig i armhulene og lysken. Utslettet brer seg til overkroppen og utover armer og bein. Huden i ansiktet blir hissig og rød, men området rundt munnen er blekt. Tungen får først et tykt, hvitt belegg og blir senere høyrød med oppsvulmede kjertler ("jordbærtunge"). Utslettet forsvinner etter 4-5 dager. Ca en uke etter gjennomgått sykdom skaller huden på fotsålene og i håndflatene av i små og store flak.

Riktig svar= SKARLAGENSFEBER

Case 3 - Sykdommen startet med litt feber og redusert allmenntilstand. Deretter fikk barnet sår hals og etter hvert små blemmer på slimhinnene i munn og tunge. Samtidig dukket det opp ømme væskefylte blemmer i håndflatene, på føttene og i seteregionen.

Riktig svar = HÅND-, FOT- OG MUNNSYKDOM

Hehe, nå skal jeg jobbe videre med dette.. Og så er jeg spent på å se om noen har lyst til å prøve seg? :)

Jeg prøver alltid så godt jeg kan å huske på å svare på spørsmål i kommentarfeltet, men jeg vet at jeg har vært en smuuuule fjern her som i resten av livet denne høsten. Derfor vil jeg "gjøre opp" for meg og kjører en spørsmålsrunde! Det er sjelden vare her på bloggen min, så nøl ikke hvis det er noe du lurer på! ;)

Fritt frem for alle slags spørsmål. Om meg, om sorgen, om Felix, om graviditeten, om studiet, om dyrene våre, eller hva annet dere kunne finne på å lure på! ;)

Her har vi armene fulle om dagen med valpestreker og valpekos ♥ Dagene går fort så derfor blir det lite blogging og lite annet mens vi gjør oss kjente med vårt nye familiemedlem!

Snøen og kulden har kommet, og gjør X antall lufteturer ganske kalde for både store og små!

Fine Basselusken vår ♥

Hulken er så tålmodig at jeg er helt overrasket. Basse begynner å bli såpass husvarm at det hender han tøffer seg litt vel mye mot stakkars pus. Men han bare skygger banen og sier i fra hvis det blir for mye.

Skikkelig stor og fin vinterpels har han fått den siste uken

Hehe, typisk syn her i stua - Hulken observerer trygt i høyden mens Basse er litt her og der og overalt..

Ellers gikk prøven jeg fortalte om at jeg skulle ha på torsdag veldig fint, en stor lettelse å ha det overstått. Har aldri vært noe glad i det faget (histologi = læren om vev. Studie av organer på cellenivå, i mikroskop). Nå er det bare den o' store skumle eksamen i januar som venter meg.. Begynner å tro at jeg skal klare det også! Tar som regel det som en selvfølge at jeg skal klare eksamen og fullføre studiesemestrene mine. Men i forhold til hva jeg opplevde i sommer, og hvordan høsten har vært så har det absolutt ikke vært noen selvfølge denne gangen.. Deilig å føle at man mestrer.

Her er det rolig fredagskveld. Jonas er på quiz, jeg koser meg inne med fyr i peisen og klementiner. ♥ Julestemning ♥

Jeg er hjemme i "valpepermisjon" denne uken, og det er virkelig herlig. Litt slitsomt, men veldig mye kos! Basse er full av fart hele dagen, men noen powernaps må han ha ;) Da benytter jeg all ledig tid til å forberede meg til histologi/patologi testen jeg skal ha i morgen. For å være ærlig har jeg alltid synes histologi er dønn kjedelig, et av få fagområder jeg bare må tvinge meg i gjennom på dette studiet.. Men jeg må stå på denne testen for å få ta eksamen, så det gjelder å fokusere nå.

♥

Skikkelig kjeeedelig når du leser da!!

Ville bare si at jeg kommer sterkere tilbake når dette er unnagjort.. Ha en fortsatt fin 6. desember (DET SNØR!!) :)

♥ Nå ligger en eksemplarisk liten valp og sover ved siden av meg her i sofaen. Han er så goooood, vi er helt forelsket i den lille raringen.

Han har jo bare vist seg å være en utrolig grei gutt. Han gråt litt de ti første minuttene i bilen, før han sloknet på fanget mitt.. Resten av bilturen på 3 timer skiftet han mellom å sove og å være nysgjerrig.. Når vi kom hjem hit var han husvarm fra aller første minutt.. Snuser nysgjerrig rundt, herjer med leka si, koser og sover. Akkurat som en liten valp skal være. Han spiser med GOD apetitt, har ikke hatt noen uhell og tisser ute på hver eneste luftetur. Han gjør virkelig jobben veldig enkel for oss foreløpig med å være så flink og grei. Virker som han koser seg veldig sammen med oss så det er godt å se, fikk jo litt vondt av å tenke på at vi skulle rive han bort fra alt kjent, fra mamma og bestemor, 3 brødre og matmor Anne Grete.

Og Hulkenpus?

Hehe, han er ganske skeeeeptisk. Men han er ikke sint, og virker heller ikke redd så dette går bedre enn forventet. Han holder seg i nærheten, men observerer foreløpig på trygg avstand. Han skal få ta det helt i sitt tempo, men jeg håper de kan bli venner etterhvert! :) I mellomtiden passer vi på å kose masse med han også så han ikke skal bli sjalu!

Så fantastisk herlig denne dagen har vært ♥

På vei hjem med verdens fineste lille valp sovende i fanget ♥ HELT forelsket! Endelig kan vi ta han med hjem! :)